Robin Tande: Bevissthet, definisjoner og grensegang

Det som Chalmer - og Rune Vik-Hansen (?) - ser som den viktigste delen av bevisstheten, og vanskeligst å forstå; ser ut til å være den mest grunnlegge...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.04.2010 kl 11:55

Det som Chalmer - og Rune Vik-Hansen (?) - ser som den viktigste delen av bevisstheten, og vanskeligst å forstå; ser ut til å være den mest grunnleggende (og primitive?), som vi så avgjort har felles med dyr, skriver Robin Tande.

Publisert: 22.4.2010

Takk til Rune Vik-Hansen for hans redegjørelse for hva han mener med immateriell bevissthet. Jeg finner den i og for seg grei og forståelig.

Men, det er rom for misforståelser, og det ville være meget interessant med litt avklaring av sentrale spørsmål. - Hvor mye av det man snakker om, angår kun mennesket, og ikke dyr? Det viktigste i min spørsmålsstilling var: Er det kommet en immateriell (åndelig) dimensjon inn i verden med mennesket? Altså; hvor dramatisk er skillet mellom de mest intelligente dyr og mennesket? Redegjørelsen nevner ikke dyr. Men det brukes formuleringer som for eksempel; "og et vesens (uthevning gjort her) mentale egenskaper vil bestemmes av dets fysiske egenskaper". Og det vises til Chalmer: "Han skiller mellom "lette" problemer slik som å skille objekter fra hverandre eller verbale rapporter og det enkeltstående vanskelige problemet, som han formulerer slik: "hvorfor eksisterer følelsen som ledsager bevissthe t om/opplevelsen av sanseinntrykk overhodet?"" Dette spørsmålet ville være like aktuelt om vi kun betrakter dyr. Vi kunne da spørre slik: Hvorfor eksisterer redselen som ledsager harens bevissthet om/opplevelse av reven som dukker opp?

Enkelte filosofer inndeler bevissthet i fenomenal bevissthet som er selve erfaringen, og adgangsbevissthet som er bearbeidingen av ting i erfaring. Fenomenal bevissthet er den tilstand å være bevisst , sånn som når vi sier «jeg er bevisst» og adgangsbevissthet er å være bevisst på noe, slik som når vi sier «jeg er klar over disse ordene» (Wikipedia). Dette er kanskje det samme som Cahlmer kaller "(de kognitivt) lette problemene og det (fenomenologisk) vanskelige" - i omvendt rekkefølge?

Chalmers dualisme ser ut til å omfatte det fysiske og hele "det mentale", og således også den mest primitive(?) - men ifølge Cahlmer vanskeligste - delen av "det mentale". Hele "det mentale" ser videre ut til å sees identisk med (den immaterielle?) bevisstheten?

Vik-Hansen forsøker å sannsynliggjøre slik

"At bevisstheten er immateriell betyr at man verken eksperimentelt eller observasjonelt kan stadfeste den slik mulig er med andre fysiske gjenstander og objekter. Det nytter ikke å lage et snitt i hjernen og deretter peke og si at "der er bevisstheten... Dersom bevisstheten var materiell, synes rimelig å anta at en hjerneskanning ville kunne avsløre "hvor" bevisstheten fantes. At bevisstheten er immateriell innebærer at den ikke meningsfullt kan sies å "oppta plass" slik mer tradisjonelle objekter gjør selvom den er "inni huet"."

Men her kan man ikke at dette ikke gjelder for eksempel en katts bevissthet, med henvisning til instinkter. Heller ikke instinkter kan finnes med kniv, eller påvises med skanning.

Dersom jeg har forstått riktig, har altså en katt en immateriell bevissthet. Men det redder neppe katten fra determinisme?

For å presisere: Det som Chalmer - og Rune Vik-Hansen (?) - ser som den viktigste delen av bevisstheten, og vanskeligst å forstå; ser ut til å være den mest grunnleggende (og primitive?), som vi så avgjort har felles med dyr.

Rune Vik-Hansen har kanskje en tanke om hvordan og når immateriell bevissthet og dualisme kommer inn i bildet, og grensegangen - om der er noen - mellom dyr og mennesker.

Så tar jeg med følgende:

"Bevisstheten er m.a.o. et selvstendig fenomen ikke mulig å dele opp i mindre komponenter og heller ikke satt sammen av ulike komponenter eller deler"

Tja, det har vært utført forskning på epilipsipasienter hvor hjernebjelken som forbinder de to hjernehalvdelene er skåret over (split-brain pasienter)". Slike mennesker kan oppfattes som to individer, der bare det ene kan snakke. Enkelte forskere hevder at split-brain operasjonen deler bevisstheten i to. Og det er kanskje ikke det eneste eksemplet på at dagens forskning rokker ved troen på bevissthetens selvstendighet?

I datateknologien opererer vi med hardware og software. Dersom vi uten programkunnskaper gyver løs på en PC, og forsøker å finne ut hvordan den i all verden kan være en så dyktig sjakkspiller, gir tanken på dualisme lett assosiasjoner. Vi kan ta ut harddisken og få tak i dens komponenter. Men hva med programmet? Vi kan få tak i det også, hvis vi har spesielle kunnskaper, men ikke på samme måten. Dataanalogien kan ikke forklare bevisstheten. Men den kan sette oss på et interessant spor i våre filosoferinger.

Robin Tande

Siste nytt i Debatt

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.

HEF-medlem Åsne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!