Pål Ketil Botvar: Legger vekt på sekulariseringsperspektivet

- Boka er tydelig på at vi i materialet finner støtte for teorien om at sentrale moderniseringsprosesser knyttet til urbanisering, høy deltakelse i ar...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.09.2010 kl 14:18

- Boka er tydelig på at vi i materialet finner støtte for teorien om at sentrale moderniseringsprosesser knyttet til urbanisering, høy deltakelse i arbeidslivet og økende utdanningsnivå peker i retning av svekket religiøsitet i befolkningen.

Publisert: 6.9.2010

Innenfor den internasjonale religionsforskningen har den tradisjonelle sekulariseringsteorien de seneste årene blitt møtt med kritikk, mens teorier som hevder at det skjer en religiøs oppblomstring eller sakraliseringsprosess har hatt vind i seilene. I boka "Religion i dagens Norge" var det naturlig å ta utgangpunkt i denne diskusjonen.

En av de sentrale endringene i det religiøse liv her i landet de siste 20 årene er innslaget av nye religiøse grupper, som for få år tilbake var marginale. Samtidig har Human-Etisk Forbund styrket seg og andelen som kaller seg ikke-troende har økt. Dette kommer tydelig fram i boka, ikke minst i det kapitlet som Even Gran i Fri Tanke særlig angriper i et innlegg 3.9.2010.

Boka inneholder en rekke tabeller som tyder på at tradisjonell kirkelig religiøsitet går tilbake. Vi har imidlertid i teksten vært varsomme i tolkningen og lagt vekt på endringer som er statistisk sikre (signifikante). Andre vil kunne tolke tabellene annerledes. Boka er tydelig på at vi i materialet finner støtte for teorien om at sentrale moderniseringsprosesser knyttet til urbanisering, høy deltakelse i arbeidslivet og økende utdanningsnivå peker i retning av svekket religiøsitet i befolkningen. Tidligere ble også pluralisering og individualisering sett på som prosesser som med nødvendighet svekket religionens plass i samfunnet. Dette har langt på vei vist seg å være tilfellet når det gjelder etablert kirkelig religiøsitet. Derimot kan pluralisering og individualisering bidra til at nye former for religiøsitet vokser frem, i form av for eksempel den såkalte New Age-bevegelsen.

Religionsundersøkelsen inneholder data som tyder på at det er noe økende oppslutning om slike alternative former for religiøsitet, eksemplifisert ved tro på reinkarnasjon og kontakt med en åndelig kraft. Samtidig tyder materialet på at nyreligiøse er blitt mer bevisst på sitt trosmessige ståsted. I henhold til Religionsundersøkelsen er også praksisen med å tenne lys ved en grav på frammarsj i befolkningen. Dette er en praksis som ofte inneholder et element av folkelig eller folkekirkelig religiøsitet.

Til tross for at materialet viser at religiøsitetsformer som avviker fra den tradisjonelt kirkelige har noe framgang, legger vi flere steder i boken vekt på at sekulariseringsperspektivet har mye for seg når det gjelder å forklare den religiøse utviklingen vi har hatt de siste 20 årene. I og med at det norske samfunn er blitt så sammensatt og flerreligiøst kan vi ikke utelukke at ulike utviklingstrekk gjør seg gjeldende på en og samme tid.

Pål Ketil Botvar, Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO)

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon