Øystein Elgarøy: Atomer - visst finnes de!

- Utsagnene til Arne Nicolaisen er ukontroversielle, noe alle som har interesse av denne lille debatten vet. Men en slik bruk av ordet "bevis" er meni...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.06.2010 kl 11:21

- Utsagnene til Arne Nicolaisen er ukontroversielle, noe alle som har interesse av denne lille debatten vet. Men en slik bruk av ordet "bevis" er meningsløs, mener Øystein Elgarøy.

Publisert: 10.6.2010

"I virkeligheten finnes det ikke noe bevis for atomteorien. Moderne fysikk er fullt forenlig med begreper om at materien i utgangspunktet ikke er atomisert eller elektrifisert. Atomfysikken kan forklares ved at bestemte prosesser atomiserer materien".

Denne påstanden i en læreplan fra 2004 har fått Steinerpedagoger til å ta årene fatt på Fritanke.nos debattsider den siste uken. Der andre ror, velger mannen bak disse setningene, Arne Nicolaisen, å stå for det han har sagt, og det synes jeg han fortjener en smule respekt for. Jeg tillater meg allikevel å stille meg undrende til påstanden.

Nicolaisen påpeker at naturvitenskapelige teorier ikke kan bevises slik matematiske teoremer kan. Aksepterer man aksiomene i euklidsk geometri, følger blant annet Pytagoras setning med logisk nødvendighet. En slik grad av sikkerhet er aldri oppnåelig i empirisk basert vitenskap. Det er i denne betydningen Nicolaisen mener at atomteorien ikke er bevist.

Dette er ukontroversielt, og noe alle som har interesse av denne lille debatten vet. I denne betydningen av ordet er verken eksistensen av tyngdekraften eller evolusjonsteorien bevist. Allikevel sier vi ofte at de er det, men da tolker vi "bevist" mer i retning av betydningen det har i rettsalen: vist hinsides enhver rimelig tvil. Når jeg leser setningen "Det finnes ikke noe bevis for atomteorien", er min første innskytelse å tolke påstanden i denne betydningen. Det innebærer blant annet at jeg tolker den som en påstand om at atomteorien er uten empirisk støtte. At Nicolaisen ikke kunne forestille seg at noen ville lese setningen på denne måten tar jeg til etterretning.

Med fare for å kjede Nicolaisen med ting han allerede vet vil jeg påpeke at atomenes eksistens er en konsekvens av den såkalte Standardmodellen i partikkelfysikken, en modell for materiens fundamentale byggesteiner og kreftene som virker mellom dem. Modellen er basert på kvantemekanikken og den spesielle relativitetsteorien og har overlevd en rekke presise eksperimenter. Blant de mange tingene som følger av Standardmodellen er at det skal finnes atomer. Atomene er igjen grunnlaget for å forklare alt vi vet om kjemi. Vi kan også starte med atomene og regne oss fram til egenskapene til gasser, væsker og faste stoffer. Det er ikke alltid dette er den mest hensiktsmessige måten å gå fram på, men i prinsippet er det alltid mulig å gjøre dette. Basert på noen få enkle byggesteiner og kreftene som virker mellom dem er vi altså i stand til å forutsi og forklare materiens egenskaper. Hypotesen om at materien er bygget opp av atomer synes derfor å ha stor forklaringskraft og å stemme overens med eksperimenter. Atomenes eksistens er påvist hinsides enhver rimelig tvil.

Av grunner som jeg ikke er godt nok bevandret i Steiners tankeverden til å forstå, ser det for meg ut til at Nicolaisen ønsker å gå den andre veien: fra kontinuerlig, elektrisk nøytral materie til atomer: "Bestemte prosesser atomiserer materien". Dersom han kan legge fram en presist formulert teori som kan reprodusere alle atomteoriens suksesser kan det være verdt å diskutere saken. Men inntil videre holder jeg en knapp på atomene.

Øystein Elgarøy
Professor i astrofysikk, Universitetet i Oslo

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon