Ole P. Lien: Seremonier i HEF-regi

Bjørn Morten Litveit Hansen tar etter Ole P. Liens mening feil i den vurderingen at foreldrene gjennom navnefesten "offentlig markerer barnet med sine...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.09.2007 kl 13:36

Bjørn Morten Litveit Hansen tar etter Ole P. Liens mening feil i den vurderingen at foreldrene gjennom navnefesten "offentlig markerer barnet med sine egne standpunkter".

Publisert: 25.7.2007

Bjørn Morten Litveit Hansen polemiserer sin skepsis mot HEFs seremonier, spesielt navnefestene. Kritiske innvendinger er viktige. Selvkritisk blikk driver organisasjonen framover. Likevel: HEFs seremonier er kommet for å bli, av mange grunner, trass i de store ressursene seremoniene representerer for HEF. Til bildet hører også omfattende gevinster for HEF og humanetisk virksomhet i Norge.

Seremonier har ulik karakter. Eksempelvis innlemmer noen av dem mennesker i lukkede sirkler (f.eks. losjer), mens de religiøse har til hensikt å formidle mellom det jordiske og det sakrale. De fleste bekrefter eksistensen av fellesskap av ulik valør. Ingenting i HEFs seremonier peker ut over det jordiske og menneskelige, det verdslige. De har derfor ikke karakter av (overgangs)riter. De er utelukkende verdslig-humane i sin karakter. Seremoniene kan i høyden tilskrives evne til å inkludere i det noe abstrakte fellesskapet av ikke-troende.

Slik er det også med navnefestene. I liten grad gleder festene hovedpersonene barna. Barna opplever dem eventuelt som en parentes i hverdagen, noe annerledes. For foreldre og andre voksne derimot dekker de åpenbart et behov for offentlig stillingstagen og en markering, en festlig markering av en ny verdensborgers inntreden i verdensordenen.

Litveit Hansen tar derfor trolig feil i den vurderingen at foreldrene gjennom navnefesten "offentlig markerer barnet med sine egne standpunkter". Tvert om opplever jeg at foreldre sier, som Litveit Hansen selv understreker: "Tenk selv!" De foresatte kunngjør på sett og vis:

- Dette barnet skal etter vår beste vilje og evne vokse opp til et myndig og selvstendig menneske som gjør sine egne bevisste valg, det være seg om de også vil leve som troende.

Barnet blir slik gitt den mest grunnleggende rettigheten av alle, friheten og retten, og i tiltagende grad også reelle muligheter, til å gjøre sine egne ansvarlige valg. Det er dette oppdrageransvaret de foresatte i all offentlighet forplikter seg på ved navnefesten. Dette innebærer overhodet ingen tvang.

Jeg tillater meg i samme ånd å minne om hvor sunt det er med slike, i beste forstand, modige og analytiske fritenkere som Sara Azmeh Rasmussen representerer. Budskapet til HEF må være: Frykt ikke debatten! Oksygenet i HEF og alt reelt demokrati er nettopp (selv)kritisk virksomhet.

Viktige slag i kampen om et livssynsnøytralt KRL-fag er vunnet etter mange års kamp. Myndighetene må svare med å endre faget og praktiseringen av dette. HEF gjør trolig lurt i å nytenke sin strategi og målsettinger, for det verst tenkelige er å drive kamp mot vindmøller og gamle spøkelser. I fokus for HEF må da barnets integritet og ve og vel stå, samt skolen som en god møteplass for ekte tvil og tro, opplysning og humanisme. I dette perspektivet er det verdt å lytte til hva Azmeh Rasmussen har å si - tvers igjennom hennes konfronterende argumentasjonsmåter - når hun f.eks. tar for seg HEFs konvensjonelle analyser ang. KRL-faget.

Ole P. Lien

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon