Ole P. Lien: Kjemisk fritt for modige tanker?

I Fri tanke 2/06 blir 4 representanter for religiøse organisasjoner spurt om HEF. Noen av svarene er til å undre seg over. Indremisjonsforbundets mann...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.06.2006 kl 09:25

I Fri tanke 2/06 blir 4 representanter for religiøse organisasjoner spurt om HEF. Noen av svarene er til å undre seg over. Indremisjonsforbundets mann siterer en som er blitt deprimert av å gå i en humanistisk begravelse. Kan hende et synspunkt til ettertanke? HEF burde gjerne gjeninnføre gamle tradisjoner om begravelse som en verdig og storslått feiring av at livet vinner over døden i stadig nye generasjoner.
Skal en derimot tro kirka si historie, er det håp kun for de færreste etter døden. I døden ligger ikke noe realistisk håp for noen. For jordbeboerne ligger det eneste håpet i å gjøre livet, som vi ufrivillig er født inn, anstendig og verdig. Begravelsen kan samtidig gjøres til et punktum, en verdig og god markering av de etterlattes sorg og lengsel etter den døde.
Bore fra Kirkerådet mener HEF driver «ensidig kirke- og religionskritikk». Ensidig - hva skulle nå det bety? Religionskritikk trengs det mer av, aktiv kritikk mot ensidige propaganda og illusjonismen for noe som høyst trolig ikke eksisterer, et fåfengt håp, en fager og urealistisk drøm.
Professor Matlary framstår som angstbitersk og fornærmet og driver semantisk ordkrig om con firmare. «Borgerlig konfirmasjon er en selvmotsigelse», sier hun trivielt, for «hva konfirmerer man?». Et smule ironisk utsagn dette. For hva bekrefter vel en som ble døpt 3 måneder gammel? Av dagens voksne befolkning tror cirka 30 prosent på Gud. Er det dette som plager Matlary? At de fleste som konfirmerer seg i kirka bare hykler en bekreftelse og at HEF stjeler fra rekruttene til de kristne? Det burde være unødvendig å minne om at den allmenne forståelsen av konfirmasjonen i Norge er en verdslig og festlig markering av overgangen til ungdom (snart voksen). Matlary er en av pavens rådgivere. Hennes uttalelser viser hvor så altfor menneskelig og langt i fra guddommelig paveinstitusjonen er. Matlary trivialiserer pavedømmet med semantisk ordkløveri.
Lederen i Islamsk råd klarer å få ikke-tro til å bli en ny slags tro. Jaha? Dette virker som en forveksling av begreper. Trosbegrepet sin kjerne er «gudsforholdet», den troende velger en bestemt gudsrelasjon. Den ikke-troende velger også selvfølgelig, men da å ikke-tro! Det er stor forskjell på å velge og å tro. Verre er det ikke.
Det kan være ille å ikke eie tro på noe etter døden. Men man blir ikke av den grunn håpløs. Håpløs blir man av et uverdig liv på jorda. I kommentarer fra en del religiøse svever det mye håp. Men de virker kjemisk fri for selvstendige tanker.

Ole P. Lien

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon