Ole P. Lien: Kjemisk fritt for modige tanker?

I Fri tanke 2/06 blir 4 representanter for religiøse organisasjoner spurt om HEF. Noen av svarene er til å undre seg over. Indremisjonsforbundets mann...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.06.2006 kl 09:25

I Fri tanke 2/06 blir 4 representanter for religiøse organisasjoner spurt om HEF. Noen av svarene er til å undre seg over. Indremisjonsforbundets mann siterer en som er blitt deprimert av å gå i en humanistisk begravelse. Kan hende et synspunkt til ettertanke? HEF burde gjerne gjeninnføre gamle tradisjoner om begravelse som en verdig og storslått feiring av at livet vinner over døden i stadig nye generasjoner.
Skal en derimot tro kirka si historie, er det håp kun for de færreste etter døden. I døden ligger ikke noe realistisk håp for noen. For jordbeboerne ligger det eneste håpet i å gjøre livet, som vi ufrivillig er født inn, anstendig og verdig. Begravelsen kan samtidig gjøres til et punktum, en verdig og god markering av de etterlattes sorg og lengsel etter den døde.
Bore fra Kirkerådet mener HEF driver «ensidig kirke- og religionskritikk». Ensidig - hva skulle nå det bety? Religionskritikk trengs det mer av, aktiv kritikk mot ensidige propaganda og illusjonismen for noe som høyst trolig ikke eksisterer, et fåfengt håp, en fager og urealistisk drøm.
Professor Matlary framstår som angstbitersk og fornærmet og driver semantisk ordkrig om con firmare. «Borgerlig konfirmasjon er en selvmotsigelse», sier hun trivielt, for «hva konfirmerer man?». Et smule ironisk utsagn dette. For hva bekrefter vel en som ble døpt 3 måneder gammel? Av dagens voksne befolkning tror cirka 30 prosent på Gud. Er det dette som plager Matlary? At de fleste som konfirmerer seg i kirka bare hykler en bekreftelse og at HEF stjeler fra rekruttene til de kristne? Det burde være unødvendig å minne om at den allmenne forståelsen av konfirmasjonen i Norge er en verdslig og festlig markering av overgangen til ungdom (snart voksen). Matlary er en av pavens rådgivere. Hennes uttalelser viser hvor så altfor menneskelig og langt i fra guddommelig paveinstitusjonen er. Matlary trivialiserer pavedømmet med semantisk ordkløveri.
Lederen i Islamsk råd klarer å få ikke-tro til å bli en ny slags tro. Jaha? Dette virker som en forveksling av begreper. Trosbegrepet sin kjerne er «gudsforholdet», den troende velger en bestemt gudsrelasjon. Den ikke-troende velger også selvfølgelig, men da å ikke-tro! Det er stor forskjell på å velge og å tro. Verre er det ikke.
Det kan være ille å ikke eie tro på noe etter døden. Men man blir ikke av den grunn håpløs. Håpløs blir man av et uverdig liv på jorda. I kommentarer fra en del religiøse svever det mye håp. Men de virker kjemisk fri for selvstendige tanker.

Ole P. Lien

Siste nytt i Debatt

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.

HEF-medlem Åsne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!