Ole Jørgen Anfindsen: Rasespørsmålet

- Dersom samfunnets sammenhengs- og bærekraft er avhengig av at vi tillegger rase betydning, da bør vi gjøre det. Publisert: 2.6.2010 Didrik Søderli...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.06.2010 kl 13:04

- Dersom samfunnets sammenhengs- og bærekraft er avhengig av at vi tillegger rase betydning, da bør vi gjøre det.

Publisert: 2.6.2010

Didrik Søderlind retter krass kritikk mot meg i sin kommentar Rasespørsmålet 20. mai. Han begynner forholdsvis moderat med å bemerke at han "har liten sans for Ole Jørgen Anfindsen, som etter min mening mangler noen sperrer man bør ha når man beveger seg inn i et så betent tema som menneskelig artsmangfold [sic]." Han avslutter imidlertid med følgende kraftsats: "Jeg kan vanskelig forestille meg noe mer etisk motbydelig enn en ideologi der ens ytre kjennetegn settes i sammenheng med ens menneskelige verdi. Den vitenskapelige konsensus kan endre seg. Det gjør ikke menneskeverdet."

Ut fra sammenhengen kan dette siste vanskelig tolkes annerledes enn som en anklage om at jeg er blant dem som står for en slik "etisk motbydelig" ideologi, alternativt at jeg befinner meg i en gråsone i forhold til slik ideologi. Men her har Søderlind vært for rask på avtrekkeren, for jeg har hele tiden vært nøye med å understreke at menneskeverdet "er uavhengig av kjønn, religion/livssyn, etnisk opprinnelse, seksuell legning, kultur, språk, og andre slike kjennetegn". Det samme poenget understrekes og utdypes ytterligere i essayet Selvmordsparadigmet, som jo er noe av bakgrunnen for denne diskusjonen.

Etter å ha blitt utfordret av Torgrim T. Storvik til å presisere hvilke sperrer undertegnede angivelig mangler, svarer Søderlind følgende: "Ved flere anledninger har jeg sett nettsiden Honest Thinking, som Anfindsen driver, henvise til åpent nynazistiske nettsider." Dette er en grov anklage, og den er fullstendig misvisende. Honest Thinking har en politikk om ikke å lenke til denne typen nettsteder, og det eneste halmstrået Søderlind kan klamre seg til her, er at jeg dessverre må innrømme at det for fire år siden skjedde en glipp ved at det ble lenket opp til en artikkel hos National Vanguard (det dreide seg selvsagt ikke om propaganda for nazistisk tankegods, men om det jeg trodde var en 'uskyldig' reportasje fra forholdene i det svenske skoleverket). Lenken er nå fjernet, og det hele er beklaget i en godt synlig artikkel på HonestThinkings forside 26. mai. Skulle det vise seg at det blant de tusenvis av artikler som er lenket opp gjennom mer enn fem års virksomhet, finnes ytterligere en og annen artikkel fra ikke-akseptable kilder, vil jeg fjerne og beklage også disse. Jeg håper imidlertid at dette var den eneste i sitt slag, og jeg gjentar min utfordring til Søderlind om enten å dokumentere at han har dekning for sin frimodige påstand, eller beklage den. En slik behandling av en meningsmotstander burde være en selvfølge for enhver human-etiker, ikke minst for en som også er livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund.

Dette med American Renaissance, som jeg ganske riktig lenker opp til dersom jeg blir oppmerksom på interessante artikler, får vi evt komme tilbake til senere. Jeg nøyer meg her og nå med å gi min tilslutning til Søderlinds merknad i en epost til meg 25. mai: "American Renaissance ikke er et fascistisk blad. Og å skulle kalle det nynazistisk ville vært vanvittig!"

Søderlinds hovedinnvending mot min virksomhet er likevel ikke hvem eller hva jeg lenker opp til, men at han mener jeg "løper alt for fort fra det deskriptive til det normative, fra påstander om menneskelige raseforskjeller til krav om at disse forskjellene må få politiske konsekvenser." Også her mener jeg Søderlind gjør det for lett for seg selv. Dersom han leser Selvmordsparadigmet vil han se at jeg er forholdsvis tilbakeholden med å si noe om hvilke praktiske/politiske konsekvenser avsløringene av myndighetenes uærlighet i rasespørsmål bør få. Men, for all del, når det nå viser seg at vestlige lands politikk er bygd på en salig blanding av virkelighetsfornektelse og ønsketenkning, ser jeg det som nokså utenkelig at ikke dette skulle få noen konsekvenser i det hele tatt. Er det ikke egentlig ganske naturlig at all de aspekter ved vår politikk som viser seg å bygge på sviktende forutsetninger, blir gjort til gjenstand for revurdering? Et åpenbart eksempel er dette med kvotering, som ikke minst Politihøgskolen har gitt seg i kast med å snikinnføre, uten at vi har hatt en skikkelig, demokratisk debatt om de formidable ring- og skadevirkningene et slikt prinsipp kan forventes å få i samfunnet.

Ellers mener jeg generelt at vi er moralsk forpliktet til å gjøre det som er nødvendig for å hindre at samfunnet går i oppløsning som en konsekvens av at integreringen ikke holder tritt med innvandringen. Med andre ord, dersom samfunnets sammenhengs- og bærekraft er avhengig av at vi tillegger rase betydning, da bør vi gjøre det. Jeg utfordrer herved Søderlind til å gjøre rede for om han er enig med meg i en slik overordnet og generell betraktning. Og dersom han ikke er enig med meg, ber jeg ham om å forklare hvorfor. La meg i den sammenheng minne om at dette med IQ og intelligens er sekundært i mine resonnementer; det primære handler om identitet, tilhørighet og lojalitet, noe som er grundig drøftet og redegjort for i Selvmordsparadigmet.

For en grundigere drøftelse av hvordan jeg mener vi bør gå frem dersom normative slutninger skal kunne utledes med støtte i deskriptive utsagn, henviser jeg til Appendiks F i boken min. Jeg anbefaler også Storviks fyndige og utmerkede redegjørelse her på Fritanke.no.

Og mens norske intellektuelle hittil i svært liten grad har hatt mot til å gripe fatt i de utfordringene jeg presenterer i Selvmordsparadigmet, har en av de ledende filosofene i Danmark, Kai Sørlander, nylig gjort nettopp det gjennom sin kronikk Etniske hensyn er ikke lig med racisme i Berlingske Tidende. Denne kronikken besvarer, i hvert fall et stykke på vei, Søderlinds anklage om at jeg tar for lett på dette med en human og menneskevennlig etikk.

Dr. scient Ole Jørgen Anfindsen,
forfatter av boken Selvmordsparadigmet

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon