Ola Bjåland: Hijab, privatskoler og sentrale ytringer

- Vi er fremdeles en demokratisk oppbygd organisasjon og selvfølgelig burde disse sakene vært behandlet i styret, skriver Ola Bjåland. Publisert: 5....

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
05.03.2009 kl 10:12

- Vi er fremdeles en demokratisk oppbygd organisasjon og selvfølgelig burde disse sakene vært behandlet i styret, skriver Ola Bjåland.

Publisert: 5.3.2009

Debatten om privatskoler er igjen i media, etter at FrP sa nei til å godkjenne en muslimsk privatskole. I utgangspunktet skal det selvfølgelig ikke være forskjellsbehandling mht. de ulike religionenes rett til å opprette privatskoler, men jeg ønsker ikke noen religiøse privatskoler i det hele tatt. Alle kan starte særskoler, privatskoler og de kan da dyrke alle sine særinteresser der, men dette bør skje uten noen former for offentlig støtte. Den norske skolen skal og bør være både livssynsnøytral, inkluderende og selvfølgelig en skole for alle.

Skolen skal være en plass hvor man kan møte nye mennesker, helt uavhengig av religion og kulturell bakgrunn. Da vil barna, gjennom klassekameratene, få innblikk i både andre kulturer, religioner, det norske samfunn osv. og disse impulsene vil da selvfølgelig være med på å forme elevene. Tanken bak en livssynsnøytral skole /enhetskolen er at den skal fremme bl.a. både selvstendighet, religionsfrihet og toleranse.

Først hadde vi hijab-diskusjonen og nå kommer denne saken angående muslimske skoler/ privatskoler opp igjen. Det er flott, men ennå en gang får vi aktualisert problemet med hvem som skal utale seg på vegne av organisasjonen og samtidig sette dagsorden. Alle kan selvfølgelig uttale seg om sine egne meninger, men det bør da poengteres at det er nettopp det ytringene er og ikke noe annet!

Organisasjonen er ikke tjent med å ha noen aktører som opptrer i det offentlige rom og legger enkeltsaker fram som om personlige meninger er det samme som forbundets offisielle, og dette gjøres gang på gang uten at det har vært noen som helst diskusjon i organisasjonen i forkant.

Kristin Mile sier at når hun går offentlig ut i en sak, er det ikke som privatperson, men som generalsekretær i Human-Etisk forbund og at dette synet da er forbundets offisielle syn i saken. Tiltross for at det gjennom hijab-diskusjonen blir kjent at de fleste medlemmene er uenige i dette så forfekter hun sitt opprinnelige standpunkt bl.a. så blir det at femten av fylkeslederne i Human-Etisk Forbund nå sier at de synes det fortsatt bør være forbudt å bære hijab og andre religiøse hodeplagg til politiuniformen ganske enkelt "forkastet".

Mile sier også at hun ikke har inntrykk av at saken er kontroversiell internt i forbundet, men diskusjonen omkring dette oppfattes kanskje litt annerledes av oss ute i distriktet. Det har også vært flere som gjennom sine innlegg har etterspurt svar eller kommentarer på en del av disse sakene tidligere gjennom Fri Tankes debattsider, men responsen har vært heller dårlig.

Line Harsheim stiller også noen viktige spørmål mht. til hvilke saker vi som organisasjon skal fronte og spør da om Hijab i politiet og muslimske privatskoler skal være kampsaker for HEF? Vi skulle gjerne jobbet litt mer bl.a. for å få vekk alle privatskolene og samtidig arbeidet for en enhetskole, som innholdsmessig kunne være et godt alternativ og fungere for alle?

Mile sier også at hun tror det er flere som har meldt seg ut på grunn av hennes skepsis til Snåsamannen, enn på grunn av hijab-saken. Dette blir for meg litt unødvendig flåsete, men heldigvis vil hun presisere at saken ikke er styrebehandlet, og at et styrevedtak i saken selvsagt vil veie tyngre som "forbundets mening" enn meningsytringer fra hennes side.

Hallo! Vi er fremdeles en demokratisk oppbygd organisasjon og selvfølgelig burde disse sakene vært behandlet i styret, etter alle de innspillene som har kommet fra både enkeltpersoner, fylkes- og lokallag, men det "glipper" kanskje ikke like mye neste gang?

Ola Bjåland

Siste nytt i Debatt

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.

HEF-medlem Åsne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!