Mindretallsvern og den farlige menneskeflokken

DEBATT: Civitas historiker Bård Larsen skriver i Fri Tanke 5. mars om den farlige flokken og farene som truer den moderne demokratiske styreform. Bård Larsen er i likhet med mange andre bekymret for utviklingen. Han sier demokratiet demonteres og populismen blomstrer.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.04.2018 kl 11:02

Vi har sett demokratier bli demontert før. Første verdenskrig var delvis en ideologisk krig for å gjøre verden trygg for demokrati. Vi fikk så se hvordan Weimarrepublikken endte med Hitlers maktovertagelse. Det er derfor fullt forståelig at folk er bekymret og attpåtil redde. Det kan ende stygt også med den utviklingen vi nå ser.

Demokrati og liberalt demokrati

Larsen benytter termene demokrati og liberalt demokrati om hverandre, som om det skulle være det samme, noe som dessverre er svært vanlig å gjøre. Modifikatoren liberalt er imidlertid vesentlig, og vi bør ikke anta at den er underforstått. Begrepet demokrati er blant de mest misforståtte og misbrukte ord i det politiske vokabular. Det eksisterer et utall av uttalte og ikke-uttalte definisjoner. Det er derfor viktig at vi holder oss på et godt presisjonsnivå.

En avklaring Larsen gjør, er at han avviser påstanden om at (liberalt) demokrati og flertallsmakt er det samme. Men hvem kan egentlig klandre folk for at de mener at de har rett til å gjøre hva de vil hvis de har flertall? Har ikke folkeflertallets hellighet vært en del av demokratisk propaganda i årtier på årtier?

Politikere har ikke vært beskjedne når det gjelder å legitimere egen makt og tiltak ene og alene med at de har det magiske folkeflertallet i ryggen. Står ikke da disse kreftenes forståelse av demokrati som flertallsstyre som et naturlig resultat av dette? Hvordan setter vi grenser for ytterligere flertallsmaktutvidelser i en slik situasjon?

Er minoritetsvernet godt nok?

Jeg hører til blant dem som synes at minoritetsvernet mot flertallsmakten ikke holder mål i det rådende system. Man kaller vår styreform for demokrati, litt mer presist for liberalt demokrati. Skal liberalt her være i betydningen frihetsfremmende og begrensende av flertallsmakten, er det påfallende hvor mye flertallet faktisk kan gjøre. Hos oss er det helt greit å beskatte enkeltpersoner med 50-70 %, kanskje også enda mere, og fortsatt benevne dette politiske styre liberalt demokrati.

Mange vil kanskje si at med valget av Donald Trump som president har USA beveget seg bort fra det liberale demokrati. Vi skal allikevel huske på at masseovervåkingen Snowden avslørte, som Trump har gjort lite fra eller til for, er begått av et system lenge før Trump ble innsatt. Dette systemet hevder på tross av slikt å være et liberalt demokrati. Vårt hjemlige norske demokrati er heller ikke fri for tilsvarende fenomener.

I antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender? , redigert av undertegnede, skriver Nina Karin Monsen:

«Representanter for mindretallet skal tas rimelig hensyn til, sies det ofte i den politiske retorikken. Det har sjelden praktisk betydning. Men et stort mindretall møter en viss respekt. Den ene eller de få som ikke er talerør for andre, derimot, defineres lett ut. Den ene eller de få blir oppfattet som ekstremister eller avvikere.»

Minoritetsvern har vi, men det er dessverre oppskrytt, det vil si i altfor stor grad et festtalebegrep med mindre støtte i realitetene.

Demokratiets skyggesider, herunder det liberale demokratis, bør vi ta alvorlig. Bryan Caplan gjør dette i sin bok The Myth of the Rational Voter, der han argumenterer for at velgere er, av rasjonelle grunner, politisk både uinformerte og irrasjonelle. Jason Brennan lufter epistokrati, styre ved de politisk kompetente, i sin bok Against Democracy.

Ilya Somin har også en bok med slik tematikk, Democracy and Political Ignorance, der han promoterer desentralisering som en løsning på et hovedproblem med velgerkompetanse i det amerikanske demokrati. Christopher H. Achen og Larry M. Bartels har utgitt Democracy for Realists, der vi blant annet får servert et eksempel på hvithaiers påvirkning på presidentvalg.

Jeg går nærmere inn på Brennan, Somin, Achen og Bartels i et nylig publisert, lengre bokessay (betalingsmur) i Minerva.

En samtale om demokrati

Bård Larsen vil ha en samtale mellom partene i den påbegynte kulturkrig, angivelig identitetspolitikkens forkjempere og høyrepopulistene, og mulig liberale demokrater i sin alminnelighet bør involveres også. Vi trenger en samtale om sivilisasjonens fremtid. En slik samtale bør omfatte ikke bare identitetspolitikken, populismen og Larsens uforbeholdne støtte til dagens system, men også demokratiets skyggesider.

Vi har de totalitære tendenser som truer på horisonten, og disse bør vi selvfølgelig ta alvorlig. Vi bør allikevel ikke glemme det liberale demokratis trussel mot enkeltmenneskets frihet. Minoritetsvernet er, når det kommer til stykket, utilstrekkelig. Det er ingen grunn til å gi det liberale demokrati tilnærmet gudestatus.

En norsk demokratidebatt er også noe den fremstående statsviter Johan P. Olsen har ønsket seg. Han skrev også i sin bok Folkestyrets varige spenninger, utgitt i grunnlovsjubileumsåret 2014, at vi i Norge har lite motstand mot uinnskrenket folkestyre.

Vi trenger å snakke om både populismen, det liberale demokrati, demokratiets skyggesider og vår sivilisasjons fremtid, ikke stikke noen av disse temaene under stol. Jeg gleder meg til den dag vår norske konsensuskultur åpner for å snakke åpent og konstruktivt om disse temaene.

______

J.K. Baltzersen er forfatter og samfunnsdebattant, spesielt opptatt av forholdet mellom demokrati og frihet. Han er redaktør av antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?, der det stilles spørsmål om Grunnloven og demokratiet virkelig gir oss frihet.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...