ANNONSE
Annonse

Mindretallsvern og den farlige menneskeflokken

DEBATT: Civitas historiker Bård Larsen skriver i Fri Tanke 5. mars om den farlige flokken og farene som truer den moderne demokratiske styreform. Bård Larsen er i likhet med mange andre bekymret for utviklingen. Han sier demokratiet demonteres og populismen blomstrer.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.04.2018 kl 11:02

Vi har sett demokratier bli demontert før. Første verdenskrig var delvis en ideologisk krig for å gjøre verden trygg for demokrati. Vi fikk så se hvordan Weimarrepublikken endte med Hitlers maktovertagelse. Det er derfor fullt forståelig at folk er bekymret og attpåtil redde. Det kan ende stygt også med den utviklingen vi nå ser.

Demokrati og liberalt demokrati

Larsen benytter termene demokrati og liberalt demokrati om hverandre, som om det skulle være det samme, noe som dessverre er svært vanlig å gjøre. Modifikatoren liberalt er imidlertid vesentlig, og vi bør ikke anta at den er underforstått. Begrepet demokrati er blant de mest misforståtte og misbrukte ord i det politiske vokabular. Det eksisterer et utall av uttalte og ikke-uttalte definisjoner. Det er derfor viktig at vi holder oss på et godt presisjonsnivå.

En avklaring Larsen gjør, er at han avviser påstanden om at (liberalt) demokrati og flertallsmakt er det samme. Men hvem kan egentlig klandre folk for at de mener at de har rett til å gjøre hva de vil hvis de har flertall? Har ikke folkeflertallets hellighet vært en del av demokratisk propaganda i årtier på årtier?

Politikere har ikke vært beskjedne når det gjelder å legitimere egen makt og tiltak ene og alene med at de har det magiske folkeflertallet i ryggen. Står ikke da disse kreftenes forståelse av demokrati som flertallsstyre som et naturlig resultat av dette? Hvordan setter vi grenser for ytterligere flertallsmaktutvidelser i en slik situasjon?

Er minoritetsvernet godt nok?

Jeg hører til blant dem som synes at minoritetsvernet mot flertallsmakten ikke holder mål i det rådende system. Man kaller vår styreform for demokrati, litt mer presist for liberalt demokrati. Skal liberalt her være i betydningen frihetsfremmende og begrensende av flertallsmakten, er det påfallende hvor mye flertallet faktisk kan gjøre. Hos oss er det helt greit å beskatte enkeltpersoner med 50-70 %, kanskje også enda mere, og fortsatt benevne dette politiske styre liberalt demokrati.

Mange vil kanskje si at med valget av Donald Trump som president har USA beveget seg bort fra det liberale demokrati. Vi skal allikevel huske på at masseovervåkingen Snowden avslørte, som Trump har gjort lite fra eller til for, er begått av et system lenge før Trump ble innsatt. Dette systemet hevder på tross av slikt å være et liberalt demokrati. Vårt hjemlige norske demokrati er heller ikke fri for tilsvarende fenomener.

I antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender? , redigert av undertegnede, skriver Nina Karin Monsen:

«Representanter for mindretallet skal tas rimelig hensyn til, sies det ofte i den politiske retorikken. Det har sjelden praktisk betydning. Men et stort mindretall møter en viss respekt. Den ene eller de få som ikke er talerør for andre, derimot, defineres lett ut. Den ene eller de få blir oppfattet som ekstremister eller avvikere.»

Minoritetsvern har vi, men det er dessverre oppskrytt, det vil si i altfor stor grad et festtalebegrep med mindre støtte i realitetene.

Demokratiets skyggesider, herunder det liberale demokratis, bør vi ta alvorlig. Bryan Caplan gjør dette i sin bok The Myth of the Rational Voter, der han argumenterer for at velgere er, av rasjonelle grunner, politisk både uinformerte og irrasjonelle. Jason Brennan lufter epistokrati, styre ved de politisk kompetente, i sin bok Against Democracy.

Ilya Somin har også en bok med slik tematikk, Democracy and Political Ignorance, der han promoterer desentralisering som en løsning på et hovedproblem med velgerkompetanse i det amerikanske demokrati. Christopher H. Achen og Larry M. Bartels har utgitt Democracy for Realists, der vi blant annet får servert et eksempel på hvithaiers påvirkning på presidentvalg.

Jeg går nærmere inn på Brennan, Somin, Achen og Bartels i et nylig publisert, lengre bokessay (betalingsmur) i Minerva.

En samtale om demokrati

Bård Larsen vil ha en samtale mellom partene i den påbegynte kulturkrig, angivelig identitetspolitikkens forkjempere og høyrepopulistene, og mulig liberale demokrater i sin alminnelighet bør involveres også. Vi trenger en samtale om sivilisasjonens fremtid. En slik samtale bør omfatte ikke bare identitetspolitikken, populismen og Larsens uforbeholdne støtte til dagens system, men også demokratiets skyggesider.

Vi har de totalitære tendenser som truer på horisonten, og disse bør vi selvfølgelig ta alvorlig. Vi bør allikevel ikke glemme det liberale demokratis trussel mot enkeltmenneskets frihet. Minoritetsvernet er, når det kommer til stykket, utilstrekkelig. Det er ingen grunn til å gi det liberale demokrati tilnærmet gudestatus.

En norsk demokratidebatt er også noe den fremstående statsviter Johan P. Olsen har ønsket seg. Han skrev også i sin bok Folkestyrets varige spenninger, utgitt i grunnlovsjubileumsåret 2014, at vi i Norge har lite motstand mot uinnskrenket folkestyre.

Vi trenger å snakke om både populismen, det liberale demokrati, demokratiets skyggesider og vår sivilisasjons fremtid, ikke stikke noen av disse temaene under stol. Jeg gleder meg til den dag vår norske konsensuskultur åpner for å snakke åpent og konstruktivt om disse temaene.

______

J.K. Baltzersen er forfatter og samfunnsdebattant, spesielt opptatt av forholdet mellom demokrati og frihet. Han er redaktør av antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?, der det stilles spørsmål om Grunnloven og demokratiet virkelig gir oss frihet.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.