Michael Blümlein: Innvandringsdebattens tabuer

- Toneangivende nordmenn og innvandrere må slutte å legge all skyld for innvandrerkriminalitet og arbeidsløshet på samfunnet, skriver Michael Blümlein...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.01.2008 kl 15:09

- Toneangivende nordmenn og innvandrere må slutte å legge all skyld for innvandrerkriminalitet og arbeidsløshet på samfunnet, skriver Michael Blümlein.

Publisert 4.1.2008

Når jeg leser gjennom min perm med artikler om og fra norske muslimer blir jeg betenkt. Jeg blir ofte konfrontert med oppfatninger eller handlinger som er i strid med det jeg som menneske og human- etiker kan godta. Mange muslimer er også betenkte, betenkte over påvirkningen av et liberalt og sekularisert samfunn.

Kritikk av dagens innvandringspolitikk har lenge vært tabuisert eller rettere sagt forbeholdt Fremskrittspartiet og ytterliggående grupper. En stor del av "den moralske eliten" - forskere, geistlige, skribenter - har skapt et bilde av et Norge med en streng innvandringspolitikk der minoritetene utestenges og stigmatiseres. Innvandringsdebatten dreier seg imidlertid om hva slags samfunn Norge skal bli. Den må føres åpent og fordomsfritt. Jeg er selv innvandrer, stadig med tysk statsborgerskap, men jeg engster meg for Norges (og Europas) framtid.

Endringene i den norske befolkningen - nå har 40 prosent av barna i Osloskolene ikke-vestlig opprinnelse - er ikke et resultat av en demokratisk, offentlig samtale. På 80-tallet ble diskusjonen raskt kvalt med tallmateriale som skulle bevise at Norge tok imot få ikke-vestlige innvandrere, og at de ikke utgjorde noen trussel mot norsk egenart ettersom de raskt ville bli integrert. På 90-tallet het det plutselig at Norge allerede var et flerkulturelt samfunn, at noen norsk egenart ikke fantes eller at den i allfall var litt oppblåst og kjedelig, og trengte fornyelse. Nye etniske grupper måtte få respekt for sin egenart - som i allfall fantes. Til grunn ligger en kulturrelativisme: Kulturer er likeverdige, usammenlignbare størrelser. Vi skal ha respekt for annerledeshet. Mens næringslivet ikke får respekt for sin mannskultur, skal vi respektere ikke-vestlige og særlig muslimske mannskulturer.

De aller fleste med innvandrerbakgrunn som deltar i debatten er mest opptatt av det de ser som stigmatisering fra flertallets side. Et av flere unntak er den nyvalgte fjernkulturelle kommunestyrerepresentant i min kommune, Oppegård, som arbeider som flyktningkonsulent, Daad Gjerde. Hun sier følgende til lokalavisen: " De (asylsøkere/flyktninger) høster nok godt av den nokså naive og snillistiske tankegangen som særlig sosialistene liker å strø om seg med. Tenk bare på de kvinnene som kommer fra kulturer hvor de er svært undertrykket fra før, og så blir de hensatt i en passiv tilværelse her i Norge hvor de fortsetter å være undertrykket."

Hvis et samfunn skal fungere, må en fellesskapsfølelse og noen grunnleggende verdier binde storparten av innbyggerne sammen. FNs menneskerettighetserklæring uttrykker verdier som majoritetssamfunnet ideelt sett etterstreber. Dessverre kolliderer noen av disse verdiene med ikke-vestlige tradisjoner, og særlig med tradisjonell islam. Det gjelder for eksempel kvinnesynet, synet på homofile, retten til religionskritikk og retten til religionsfrihet. Med retten til religionsfrihet mener jeg i denne forbindelsen også retten til å skifte religion eller tro, slik det er nedfelt i Menneskerettighetserklæringens artikkel 18. Hvis man er født i en muslimsk familie har man ikke rett til å skifte religionen. Frafall fører til såpass store problemer for personen det gjelder, at det er meget få som våger å ta dette skrittet.

Vi ser nå at tredjegenerasjons innvandrere gjerne er dårligere integrert enn besteforeldrene, og muligheten for at fundamentalisme får god grobunn øker dermed. Mange innvandrere ser med frykt på det norske samfunnet - et samfunn der jentene ikke dekker seg til, der kjønnene møtes etter skoletid, og der faren ikke er familiens overhodet. Vi vet ikke om islam utvikler seg slik kristendommen har gjort eller om fundamentalismen kommer til å vokse. Skjer det siste, blir konfliktene dype og kanskje voldelige. Da vil sentrale menneskerettigheter svekkes, og det norske samfunnet splittes mer og mer.

Da Pakistans president var i Norge, sa Høyre-politikker Afshan Rafiq på Dagsrevyen at mange nå hadde sin første sjanse til å treffe "sin president". Presidenten selv møtte lite kritikk for Pakistans grove menneskerettighetsbrudd - forhold som Amnesty International har påpekt gang på gang. For meg er det også uforståelig at norsk-pakistanere inviterer representanter fra det offisielle Pakistan til feiring av deres nasjonaldag i august og avslutter barnetoget ved den pakistanske ambassaden. Vi må huske på at i dagens Pakistan er barnearbeid, æresdrap, forfølgelse av opposisjonelle og tortur utbredt. Man kan være glad i det landet man kommer fra, men man behøver ikke nødvendigvis hylle styresettet der!

Innvandring som u-hjelp fungerer dårlig. De fattigste kommer seg aldri hit som asylsøkere. Ikke alle fattige kan flyttes til rike land. Mange flere flyktninger og fattige kan hjelpes i sine nærområder framfor i Norge, uten å skape de kulturkonflikter som begge parter opplever nå. Frp sier ganske riktig det samme, men vil de betale prisen for å gjøre det?

Hva bør gjøres? Etniske nordmenn kan ikke forandre andre kulturer. Forandring må komme innenfra. Men både toneangivende nordmenn og innvandrere må slutte å legge all skyld for innvandrerkriminalitet og arbeidsløshet på samfunnet. Når unge innvandrermenn er sterkt overrepresentert når det gjelder voldtekt og grov vold, trengs det også en selvransaking. Det samme gjelder økonomisk kriminalitet, jfr. innvandrerbutikker, -restauranter og drosjesjåfører.

Kanskje er en friere debatt i ferd med å ta form. Det vil være livsviktig for Norges - og Europas - framtid. Det er en debatt som må føres med åpenhet, men også respekt for innvandrerne, som befinner seg i en vanskelig kulturell mellomposisjon. Først når konservative kristne og muslimer vurderes etter samme skala, og de samme krav til respekt for menneskerettighetene stilles til alle grupper i Norge, har vi en ikke-diskriminerende debatt.

Michael Blümlein
Rådgivende ingeniør
(Mangeårig medlem av HEF)

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon