Michael Blümlein: - Innvandrere kan være så mangt

Michael Blümlein skisserer i dette leserbrevet forskjellen på seg selv som innvandrer fra Tyskland, og ikke-vestlige innvandrere. Publisert: 23.2.20...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.02.2009 kl 11:21

Michael Blümlein skisserer i dette leserbrevet forskjellen på seg selv som innvandrer fra Tyskland, og ikke-vestlige innvandrere.

Publisert: 23.2.2009

Fjernkulturelle innvandrere blir nesten daglig omtalt i massemedia på godt og vondt.

Som politikere og overfor den politiske eliten er de flinke til å markedsføre seg.
Politikere fra alle partier møter opp når de kan samle stemmer fra disse innvandrergruppene, eller når de kan demonstrere sin massive motstand mot rasisme. Venstresiden er deres heiagjeng.

Det lages lover, forskrifter, departementale rundskriv og opprettes offentlige stillinger som en følge av mennesker fra:

- alt. 1: land i "Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS" (SSB´s definisjon)
- alt. 2: "ikke-vestlige" land (akseptabel?)
- alt. 3: "fjernkulturelle" land (ikke akseptabel)
- alt. 4: "stort sett muslimske" land (forkastelig)

Disse har vanligvis en helt annen kultur og religion enn etniske nordmenn, noe som igjen har ført til mange, dog ikke alltid oppløftende, forskningsrapporter. Utallige organisasjoner ivaretar deres interesser og de er godt representerte i massemedia og underholdningsindustrien.

Hva med oss vestlige innvandrere? Men hva med oss innvandrere som kommer fra vestlige land? Vi er anonyme og forsvinner i mengden. Vi har ingen representanter i komiteer, utvalg eller kommunestyrer. Det er ingen som snakker om å kvotere oss inn noe sted. Dette er, for all del, ikke ment som en klage, men en konstatering av fakta.

Nordmenn "jobber fælt" for å motbevise tesen om at "like barn leker best". Allikevel betaler staten opptil kr 40.000 til mennesker fra visse ikke-vestlige innvandrergrupper for at disse skal reise hjem, mens noen kommuner derimot betaler store beløp for å få tak i vestlige innvandrere.

Hvem er vi vestlige innvandrere? Vi er naturligvis så mangt, men jeg har inntrykk av at de langt fleste har kommet hit fordi de er interessert i Norge og nordmenn. Denne interessen er et utmerket utgangspunkt for integreringen her i landet og gjør alt så mye lettere. Motivasjonen for å lære språket, bli kjent med det norske samfunnet og kulturen er da naturligvis til stede.

Det finnes ingen typisk vestlig innvandrer (akkurat som det ikke finnes noe typisk ikke-vestlig innvandrer), men hvis vi tar min person som eksempel - hvordan ser min bakgrunn ut?

En vestlig innvandrer

(Hensikten med nedenfor stående beskrivelse er å belyse visse kulturforskjeller mellom innvandrergrupper - du må lese mellom linjene.)

Jeg tilhører etterkrigsgenerasjonen og kommer fra et land som okkuperte Norge under krigen. Denne bakgrunnen til tross, ble jeg meget godt mottatt da jeg kom til Norge. Folk jeg hadde kontakt med var forhåpentligvis av den oppfatning at jeg er ansvarlig for mine handlinger og ikke for det foreldregenerasjonen i mitt fødeland hadde gjort.

Hva er nå bakgrunnen min?

Min bestefar var prest og jeg vokste opp i en god borgerlig, kristen familie. Allerede som ungdom fant jeg ut at religion ikke passet for meg. Ingen prøvde å påvirke meg i den forbindelse. Ikke nok med at jeg ble ateist, jeg nektet også militærtjeneste, da jeg heller ville bruke ikkevoldsmetoder (med visse begrensninger) enn å være del av et militærvesen.

Forholdet til familien min endret seg ikke, tiltross for mine utradisjonelle beslutninger.

Ikke lenge etter at jeg kom til Norge, meldte jeg meg inn i Amnesty International Norge, senere i Framtiden i våre hender og Human Etisk Forbund. (Jeg skriver dette, slik at ikke noen setter meg i feil bås.)

Jeg giftet meg med en kvinne etter mitt eget valg, uten påtrykk fra slekt eller familie. Barna våre vokste opp i Norge med morsmålet mitt som "hjemmespråk". Barna fikk tilbud om morsmålsundervisning - et tilbud som vi ikke tok i mot, da vår fremtid lå i Norge og ikke i mitt opprinnelsesland.

Senere har barna valgt seg livsledsagere uten påtrykk fra oss. Vi hadde ingen egeninteresse i deres valg, verken med hensyn til religion, økonomi eller forpliktelser overfor slekten.

Min kone og mine voksne barn velger det politiske partiet som de foretrekker, uavhengig av hva jeg mener.

Som borger i dette landet har jeg alltid følt et visst samfunnsansvar ved å betale skatt uten motvilje, deltatt i dugnader mm. Jeg visste jo at både skatten og det jeg gjorde på frivillig basis ville komme, direkte eller indirekte, meg og mine til gode. Det er jo det samfunnsansvaret de fleste har vist, som har ført til at vi har kommet så pass langt i dette landets utvikling.

Norsk statsborgerskap

I likhet med mange vestlige innvandrere, har jeg ennå ikke søkt om norsk statsborgerskap, til tross for at jeg føler meg mer hjemme i Norge enn i mitt opprinnelsesland. Hvorfor? Når man er født og oppvokst i utlandet har man alltid nær tilknytning til det landet man kommer fra. Et statsborgerskap skifter man derfor ikke uten videre, sier vestlige innvandrere. (Ikke-vestlige innvandrere ser det vanligvis som mer formålstjenlig å bli norsk statsborgere.)

Jeg hadde tilgang til forsvarshemmeligheter, vært ansatt i staten og er meddommer, uten at mitt statsborgerskap har hatt betydning.

Den eneste ulempen med utenlandsk statsborgerskap for meg, er at jeg ikke kan delta i Stortingsvalget (foruten at jeg kan bli "kastet ut" av landet hvis jeg ikke oppfører meg "skikkelig"). Siden ingen av de politiske partiene representerer mitt politiske syn, har denne mangelen ingen praktisk betydning.

Hvordan oppleves nordmenn?
Hva synes jeg om nordmenn (et tilbakevendende spørsmål som alle utlendinger får)?

Hvis jeg skal skjære alle over en kam, blir svaret kort sagt som følgende:
- ærlig og humane
- rolige og lite aggressive (bortsett fra som bilister)
- reserverte og noe uhøflig (særlig i det offentlige rom)
- frie og liberale, dog uten særlig seksualmoral (seksualmoral er et ikke-tema)
- blåøyede når det gjelder asyl-, flyktnings- og innvandringspolitikk (den er ikke alltid styrt av fornuften!)
- lite opptatt av den nasjonale og europeiske kulturarven (amerikaniseringen har tatt fullstendig overhånd)

Alt i alt er Norge et godt land å leve i. Kanskje er det etter mange år i Norge på tide å søke om norsk statsborgerskap? Til slutt: Er det forresten noen som har spurt det norske folk om det vil ha et flerkulturelt samfunn?

Michael Blümlein

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon