Leonid Rødsten: De problematiske menneskerettighetene

Human-Etisk Forbund trenger en brei debatt om menneskerettighetene. I forbundets vedtekter står det (fra § 2): «Menneskerettighetene uttrykker viktige...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.06.2006 kl 09:26

Human-Etisk Forbund trenger en brei debatt om menneskerettighetene. I forbundets vedtekter står det (fra § 2): «Menneskerettighetene uttrykker viktige humanistiske verdier og idealer og verner det menneskelige mangfold på en god måte.» Dette blei enstemmig vedtatt da vedtektene blei revidert på landsmøtet i Drammen 2005. Jeg synes denne formuleringa er bedre enn den tidligere (i daværende § 1): «Forbundet legger til grunn for sitt arbeid de humanistiske idealer og prinsipper som kommer til uttrykk i FNs erklæring om Menneske­rettig­hetene av 1948».

Den nye formuleringa er bedre, ikke bare fordi den ikke spesifikt knytter den til FNs erklæring fra 1948 (det fins en rekke andre konvensjoner som vi legger til grunn), men også fordi vi unngår å lage oss noen steintavler som skal stå for evig tid.

Human-Etisk Forbund har i flere omganger «slitt» med menneskerettighetene. Etter landsmøtet i Tromsø i 2002 var det lange diskusjoner om diskriminering av homofile i statskirka. Problemet var at menneskerettighetene forbyr diskriminering av homofile, mens menneskerettighetene samtidig gir tros- og livsynssamfunn «rett» til å diskriminere. Menneskerettighetene er tidvis i konflikt med seg sjøl. Men denne konflikten kan i dette tilfellet enkelt løses ved at hvem som helst kan unngå den diskrimineringa statskirka bedriver ved rett og slett å melde seg ut.

Problemet er større, og vesentlig verre, når det kommer til barns rettigheter. I Barnekonvensjonens artikkel 29, om utdanning, står det: «Utdanningen skal sørge for at barn får utvikle personlighet og teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneske­rettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom folk. Ut­dan­ningen skal skape respekt for naturmiljøet og for egen og andres kultur.»

Samtidig står det i FN-konvensjonen om Sivile og Politiske rettigheter at:
«Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning.»

Dette skapte problemer for skoleutvalgets utredning (levert landsmøtet i 2005). Her diskuteres spørs­målet om statstilskott til private skoler. Flertallet mente at fjerning av kristen formålsparagraf i den norske skolen legger grunnlag for å si nei til offentlig økonomiske støtte til ekstreme fundamentalistiske skoler. Mindretallet mente at rett til å opprette privat­skoler også må ledsages av rett til offentlig støtte for at retten skal være reell.

Utvalget klarte ikke å gi forbundet en entydig anbefaling av framtidig holdning, men oppfordret til fortsatt debatt. Dagens situasjon, med oppnevning av et offentlig utvalg (med vår egen generalsekretær Kristin Mile som medlem) for å se på kristen formåls­paragraf i skoler og barnehager, gjør at denne debatten bør få fart. Menneskerettighetene uttrykker viktige humanistiske verdier og idealer. Men vi trenger bevisstgjøring av oss sjøl og en aktiv debatt rundt praktiseringa. Dette er også i tråd med vårt prinsipp- og arbeidsprogram. Vi trenger en debatt om hva vi syns er rett og galt når vi finner tilfeller der vi mener menneskerettighetene er i konflikt med seg sjøl. For­holdene i barnehager og den norske fellesskolen tilsier at vi må ta denne debatten på alvor.

Leonid Rødsten
Leder for HEFs skoleutvalg og nestleder i hovedstyret

Siste nytt i Debatt

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

DEBATT: Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Vi stiller opp som livssynssamfunn

DEBATT: Det er bedre at Human-Etisk Forbund, og ikke staten, sertifiserer felthumanister, skriver Kristin Mile.

– Canada har vedtatt en juridisk, medisinsk og pasientrettslig uholdbar dødshjelplov
DEBATT: Alt for mye religionskritikk, HU?
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!