Leonid Rødsten: De problematiske menneskerettighetene

Human-Etisk Forbund trenger en brei debatt om menneskerettighetene. I forbundets vedtekter står det (fra § 2): «Menneskerettighetene uttrykker viktige...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.06.2006 kl 09:26

Human-Etisk Forbund trenger en brei debatt om menneskerettighetene. I forbundets vedtekter står det (fra § 2): «Menneskerettighetene uttrykker viktige humanistiske verdier og idealer og verner det menneskelige mangfold på en god måte.» Dette blei enstemmig vedtatt da vedtektene blei revidert på landsmøtet i Drammen 2005. Jeg synes denne formuleringa er bedre enn den tidligere (i daværende § 1): «Forbundet legger til grunn for sitt arbeid de humanistiske idealer og prinsipper som kommer til uttrykk i FNs erklæring om Menneske­rettig­hetene av 1948».

Den nye formuleringa er bedre, ikke bare fordi den ikke spesifikt knytter den til FNs erklæring fra 1948 (det fins en rekke andre konvensjoner som vi legger til grunn), men også fordi vi unngår å lage oss noen steintavler som skal stå for evig tid.

Human-Etisk Forbund har i flere omganger «slitt» med menneskerettighetene. Etter landsmøtet i Tromsø i 2002 var det lange diskusjoner om diskriminering av homofile i statskirka. Problemet var at menneskerettighetene forbyr diskriminering av homofile, mens menneskerettighetene samtidig gir tros- og livsynssamfunn «rett» til å diskriminere. Menneskerettighetene er tidvis i konflikt med seg sjøl. Men denne konflikten kan i dette tilfellet enkelt løses ved at hvem som helst kan unngå den diskrimineringa statskirka bedriver ved rett og slett å melde seg ut.

Problemet er større, og vesentlig verre, når det kommer til barns rettigheter. I Barnekonvensjonens artikkel 29, om utdanning, står det: «Utdanningen skal sørge for at barn får utvikle personlighet og teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneske­rettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom folk. Ut­dan­ningen skal skape respekt for naturmiljøet og for egen og andres kultur.»

Samtidig står det i FN-konvensjonen om Sivile og Politiske rettigheter at:
«Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning.»

Dette skapte problemer for skoleutvalgets utredning (levert landsmøtet i 2005). Her diskuteres spørs­målet om statstilskott til private skoler. Flertallet mente at fjerning av kristen formålsparagraf i den norske skolen legger grunnlag for å si nei til offentlig økonomiske støtte til ekstreme fundamentalistiske skoler. Mindretallet mente at rett til å opprette privat­skoler også må ledsages av rett til offentlig støtte for at retten skal være reell.

Utvalget klarte ikke å gi forbundet en entydig anbefaling av framtidig holdning, men oppfordret til fortsatt debatt. Dagens situasjon, med oppnevning av et offentlig utvalg (med vår egen generalsekretær Kristin Mile som medlem) for å se på kristen formåls­paragraf i skoler og barnehager, gjør at denne debatten bør få fart. Menneskerettighetene uttrykker viktige humanistiske verdier og idealer. Men vi trenger bevisstgjøring av oss sjøl og en aktiv debatt rundt praktiseringa. Dette er også i tråd med vårt prinsipp- og arbeidsprogram. Vi trenger en debatt om hva vi syns er rett og galt når vi finner tilfeller der vi mener menneskerettighetene er i konflikt med seg sjøl. For­holdene i barnehager og den norske fellesskolen tilsier at vi må ta denne debatten på alvor.

Leonid Rødsten
Leder for HEFs skoleutvalg og nestleder i hovedstyret

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon