Lars-Petter Helgestad: Vi vet hva vi vil si

#Vår undring over tilværelsen, dialogarbeid og religionskritikk, utforsking av påstander og begrep som rasjonalitet og frihet, felles refleksjon omkri...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.01.2009 kl 14:44

Vår undring over tilværelsen, dialogarbeid og religionskritikk, utforsking av påstander og begrep som rasjonalitet og frihet, felles refleksjon omkring etiske dilemma uten forhåndsbestemte og hellige svar er virkelig vårt eget.

Publisert: 14.1.2009

Kampanjen Humanistisk Ungdom gjennomførte før jul har fått mange til å reagere. Både positive og negative kommentarer har blitt sendt og ringt inn til oss på Humanistisk Ungdoms kontor. I tillegg har bloggere og mer eller mindre seriøse nettdebattanter, journalister i TV, radio og aviser, leserinnleggforfattere og lederskribenter satt fokus på spørsmålet om gudstjenester i skoletida og vår aksjonsform. Temaet har preget familiemiddager og lærerværelser, kantina i regjeringskvartalet, Facebook og antagelig mange andre arenaer vi ikke har hørt fra.

Snorre Standish Norheim tar opp denne kampanjen i et innlegg på Fritanke.no 6. januar. Etter hva jeg kan forstå tar Norheim for seg tre ulike tema: Han gir ros og ris til Humanistisk Ungdom (HU) for kampanjen, han diskuterer forholdet mellom HU og Human-Etisk Forbund (HEF), og han tar opp HUs generelle organisasjonsutvikling. Både hans innlegg og mitt tilsvar kunne ha godt av om dette var tre parallelle diskusjoner i egne innlegg.

Don't preach in my school, and I won't think in your church

Under dette slagordet aksjonerte Humanistisk Ungdom fra fredag 12. desember. HU har aksjonert med mer tradisjonelle virkemidler før, og vi prøvde noe annerledes denne gangen. Vi kunne vært bedre forberedt på all medieoppmerksomheten, men media har så langt har vært lite interesserte i våre aksjoner. To skumgummipropper viste seg å være det som skulle til!

Som organisasjon ble dette vår aller første store kampanje, en slags ilddåp for en ung og uerfaren organisasjon. I dette perspektivet kan vi være fornøyd med aksjonen alt i alt. Sentralstyret i Humanistisk Ungdom skal gjennomføre en evaluering av kampanjen på sitt møte i februar, og da kommer det nok opp flere ting som vi kan lære av.

Kritikken om manglende grunnlag for kampanjen er den mest alvorlige Norheim kommer med. Norheim siterer selv fra Humanistisk Ungdoms plattform, men det er mye han unnlater å nevne: "Skolens ideal må være å behandle de ulike livssyn på en likeverdig måte. Religion er et privat anliggende og religionsutøvelse skal ikke foregå i skolens regi. (..) Skolegudstjenester hører ikke hjemme i en skole for alle fordi det diskriminerer elever som ikke vil være med på skolegudstjeneste. HU skal jobbe for at ordningen med skolegudstjenester avvikles. (...) HU skal jobbe for at barn og unges livssynsfrihet blir ivaretatt i skolen."

Disse formuleringene ble vedtatt enstemmig på vårt landsmøte i 2008, hvor Jæren lokallag deltok med to delegater. Videre heter det i vårt arbeidsprogram for 2008-2009 at Humanistisk Ungdom skal "arrangere en aksjon for en livssynspolitisk sak". Sentralstyret føler med andre ord at de har opptrådt i tråd med landsmøtets ønsker, selv om kampanjedetaljer selvsagt ikke ble behandlet der.

Norheim er det første medlemmet jeg kjenner til som kritiserer kampanjen offentlig eller direkte ovenfor Humanistisk Ungdom (mens flere tidligere kritikere har hevdet at de er medlemmer i HU, uten å være det). Likevel kan det selvsagt finnes enkeltmedlemmer som ikke likte aksjonens mål eller midler - og de bør i så fall delta og sørge for å gjøre sin stemme hørt innad i organisasjonen, for eksempel på landsmøtet hvor blant annet plattform og arbeidsprogram behandles.

Det er mange som tolket både øreproppene og slagordet i overkant bokstavelig. Et slagord skal være fengende, provoserende, gjerne morsomt, men også helst satt på spissen. Dermed passer slagordet som vi har hentet fra humanistbevegelsen i USA godt, selv om det (som resten av slagordsjangeren) mangler en del nyanser. Norheim mener at slagordet er "fullstendig blotta for relevans", uten at han argumenterer for hvorfor. "Don't preach in my school" er direkte knyttet til vårt standpunkt om at vi ikke vil ha gudstjeneste i skolen. "And I won't think in your church" spiller på at vi som humanister heller ikke skal ta med oss vårt fritenkeri inn på gudstjeneste, en hellig handling for kristne. Vi har samtidig til gode å høre forslag til slagord fra Norheim og andre humanistiske kritikere av kampanjen som de mener ville være gode nok.

Norheim har derimot forslag til flere argumenter som godt kunne vært brukt i kampanjen. Det er synd at han ikke delte dem med resten av organisasjonen på et tidspunkt hvor han faktisk kunne hatt direkte innflytelse på kampanjen. Jeg etterlyste slike innspill, samt ris og ros, fra lokallagsledere og sentralstyremedlemmer før jeg var i debattene på TV og radio.

Det er uklart hva Norheim egentlig forsøker seg på i sin kritikk av "døme frå såre forteljingar og retoriske spørsmål utan tyngd", siden han ikke viser til noe konkret. Jeg deler i utgangspunktet Norheims skepsis til bruk av enkelthistorier som argumentasjon i seg selv, samtidig som det i f.eks. sosialantropologi er nettopp enkelthistorier som er empirien all teori og kunnskap bygger på. Når representantene fra KrF/KrFU påstår at press rundt deltagelse i religiøse handlinger ikke finner sted, og at alle skoler følger regelverket til punkt og prikke, så trengs det ikke mer enn en enkelthistorie for å vise at dette er feil. Det illustrerer også at vi vet mer om hvordan livssynsminoriteter opplever religiøse aktiviteter i skolen enn det representanter for majoritetsreligionen gjør.

Så er det en del punkter hvor Norheim er uklar: Jeg reagerer på det jeg oppfatter som Norheims påstand om at vi skal ha glemt vårt ansvar ovenfor medlemmene i organisasjonen, men han forklarer ikke tydelig hva han mener med dette. Heller ikke når Norheim etterlyser at "kritikk må koma som fylgje av konsensus i organisasjonen" forstår vi hva han mener. Dersom det er full konsensus innad, kommer det vel ikke kritikk innenfra? Eller mener han at bare når organisasjonen internt er helt enig, kan vi gjøre ting som kan bli kritisert utenfra? Norheim signerer også som lokallagsleder i HU Jæren, men skriver konsekvent "eg", ikke "vi" i innlegget. Representerer innlegget meningene til Jæren lokallag, eller skriver han egentlig privat som HU-medlem? Og hva menes med at Norheim "personleg ikkje nødvendigvis er samd ideologisk" - med aksjonen eller organisasjonen?

Norheim stiller, som vi alle gjør, høye krav til Humanistisk Ungdom. Vi som driver denne organisasjonen sentralt gjør alt det vi er i stand til med knappe ressurser. Vi opererer ikke under helt ideelle betingelser, men vi deler Norheims ønske om at vi snart skal gjøre det.

Forholdet mellom Humanistisk Ungdom og Human-Etisk Forbund

En av tingene Norheim etterlyser er mer kritikk av det humanistiske livssyn og Human-Etisk Forbunds synspunkter. Det er vi enige i at kan være en god ting, selv om det ikke har vært prioritert til nå. Men deretter blander dessverre Norheim dette sammen med kritikk av HEF fordi de kutter økonomisk i satsingen på ungdomsarbeid gjennom HU. For meg er den ideologiske og den organisatorisk-finansielle kritikken to vidt forskjellige ting.

Jeg har tydelig kritisert HEF for de planlagte kuttene i 2009 både i hovedstyremøtene og direkte til generalsekretæren. Vi har ikke tatt saken til Fri tanke eller andre media, spesielt fordi HEF ennå ikke har avsluttet budsjettbehandlingen for i år. Slike detaljer kunne Norheim fått presisert dersom han hadde tatt opp sine bekymringer internt.

Humanistisk Ungdoms utvikling
Det kan ikke være tvil om at Humanistisk Ungdom og Human-Etisk Forbund har vokst frem som motbevegelser i et samfunn sterkt påvirket av evangelisk-luthersk kristendom. At en slik "ytre fiende" ikke virker samlende innad i bevegelsen strider mot all min kunnskap om slike situasjoner. Men Norheims påstander om at Humanistisk Ungdom ikke "har noe eget", blir likevel for enkle. Enkelte utenforstående tror muligens at arbeid mot skolegudstjenester er det eneste Humanistisk Ungdom driver med, ettersom det var det som ble presentert i media. Lokallagsledere i HU vet derimot bedre, de kjenner det større bildet. Sannheten er snarere at det var øreproppene som fattet medias interesse denne gangen. Jeg skulle for eksempel gjerne hatt mediadekning av den fantastiske livssynsdialogen Humanistisk Ungdom hadde med menneskebøkene fra Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn på vårt forrige seminar.

Humanistisk Ungdom er nettopp både en politisk interesseorganisasjon for unge humanister, og et livssynsfellesskap for egenutvikling og sosialt samvær. Vår undring over tilværelsen, dialogarbeid og religionskritikk, utforsking av påstander og begrep som rasjonalitet og frihet, felles refleksjon omkring etiske dilemma uten forhåndsbestemte og hellige svar er virkelig vårt eget. Det er ikke dette som får de store overskriftene, men betyr svært mye for deltagerne på våre nasjonale seminarer og lokale diskusjonskvelder. Som representanter for en minoritet må også arbeidet for likeverdig offentlig behandling av livssyn være viktig for oss. Disse to tingene henger uløselig sammen for Humanistisk Ungdom. Påstanden om at organisasjonen følger "ei generell line utan innhald" er det rett og slett ikke hold i.

Humanistisk Ungdom arbeider for økt rekruttering hver dag. Det går ikke så raskt som man la til grunn ved etableringen av organisasjonen, men likevel er vi en av Norges raskest voksende ungdomsorganisasjoner. At vi stiftet 15 lokallag på fire måneder høsten 2007 får sentrale tillitsvalgte fra andre ungdomsorganisasjoner til å måpe når jeg treffer dem. De endelige medlemstallene per 31.desember 2008 er fremdeles noen dager unna, men vi ser ut til å ha doblet antall tellende medlemmer fra 2007 til 2008.

Alt dette forutsetter som Norheim skriver, at "HU som produkt" er godt nok. "Produktet" kan bare bli godt gjennom synliggjøring og aktivitetstilbud, og det må skje både nasjonalt og lokalt. Det holder ikke med god profilering av HU nasjonalt, dersom det ikke finnes tilbud som nye medlemmer lokalt kan engasjere seg i. Vi ser dette tydelig på medlemslistene, der det naturlig nok er klart flest medlemmer i fylker hvor vi har lokallag. Dessuten er lag som er gode på aktivitet større enn lag som er mer passive. Nasjonalt og lokalt arbeid går hånd i hånd på dette området. Vårt kommende organisasjonsseminar er også det første nasjonale arrangementet som har blitt helt fulltegnet, med nesten 60 påmeldte, lenge før påmeldingsfristen har gått ut. Slikt er veldig inspirerende for Humanistisk Ungdom i den tida vi har foran oss.

Lars-Petter Helgestad,
leder i Humanistisk Ungdom

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon