Lars Gule: Seremonienes betydning

Erkjennelsen av at høytidelige tradisjonsformidlende seremonier er viktig for så mange mennesker, gjør at seremonier har en helt naturlig plass i en h...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.09.2007 kl 12:53

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Erkjennelsen av at høytidelige tradisjonsformidlende seremonier er viktig for så mange mennesker, gjør at seremonier har en helt naturlig plass i en humanistisk organisasjons daglige virke, skriver Lars Gule.

Publisert: 27.9.2007

Da jeg meldte meg ut av Den norske kirke som 15-åring så jeg ingen grunn til å bli medlem av Human-Etisk Forbund - det var en organisasjon som var alt for like en religion, med seremonier og det hele. Det var ingen ting for meg.

Da jeg ble generalsekretær i forbundet hadde jeg aldri vært på en eneste av forbundets seremoniarrangementer. Seremonier betydde ikke noe for meg. Det var alt for uintellektuelt - for ikke å si uintelligent - til at jeg ville ha noe med det å gjøre. Utvilsomt er det mange av HEFs 70 000 medlemmer som har slike oppfatninger. Og det er ikke noe galt i det!

Men det er også mange, mange medlemmer som opplever seremoniene som svært viktige. De utgjør en tradisjonsforankring og representerer høytidelige markeringer av overganger i livet. Det er elementært at seremonier (så vel som ritualer) aldri bare er til for den som angivelig står i sentrum (som barnet i navnefesten). Nei, en seremoni er til for det større fellesskapet som tar del i markeringen av den seremonien tilsynelatende er til for. Det er selvsagt ikke slik at en navnefest bare handler om å markere at et barn får et navn. Gjennom navngivingen inkluderes barnet i et fellesskap. For noen er det nok å meddele myndighetene dette pr. brev. For andre er det viktige at barnet introduseres for og inkluderes i fellesskapet gjennom en mer «offentlig» markering, for gjennom navnet får barnet også sin formelle identitet og blir «en av oss».

Slik har seremonier fungert til alle tider - også når de har hatt karakter av religiøse ritualer. Hvorfor det? Ganske enkelt fordi dette er viktig for folk flest.

Når Human-Etisk Forbund derfor har utviklet et seremonitilbud, gjør det forbundet «religionslikt»? Ja, selvsagt gjør det det, på dette punkt! Det ville bare være tull å benekte det. Vi har jo stjålet seremoniene fra kristendommen, som hadde stjålet dem fra sine forgjengere. Hver tid, og derfor hvert samfunn og religion, fyller disse seremoniene med sitt innhold. Samtidig representerer de som sagt tradisjon og kontinuitet i tilværelsen. Noe som altså er meget viktig for svært mange. Så kan de av oss ikke har noe forhold til slike tradisjoner la være å bry oss.

Er det et problem at Human-Etisk Forbund ligner på religiøse livssyn på noen områder? Hva skulle problemet være? At vi er enige med de fleste religioner at man skal ikke slå i hjel, ikke lyve, ikke stjele og bedra? At vi også har gjort gjensidighetsprinsippet sentralt i vår etiske tenking?

Av og til er det ikke dumt å reflektere over likheter - som i forhold til seremonier og tradisjoner, felles verdier med mer. Og av og til er det viktig å peke på forskjeller - at humanister har en rasjonell tilnærming til etikk, et vitenskapelig verdensbilde, avviser overtro osv. Men det er faktisk ingen grunn til å overdrive forskjellene - og heller ingen grunn til å skamme seg over likhetene. Såpass trygge på eget livssyn må vi kunne være at vi ikke går rundt og frykter å bli for like religiøse grupper og livssyn fordi det finnes noen likhetspunkter.

Gjennom erfaringen som generalsekretær skiftet jeg syn på seremoniene. Det betyr ikke at jeg har fått noe inderlig personlig forhold til dem. Men erkjennelsen av at høytidelige tradisjonsformidlende seremonier er viktig for så mange mennesker, gjør at seremonier - alle sammen fra navnefest til gravferd - har en helt naturlig plass i en humanistisk organisasjons daglige virke, etter min mening.

Så burde vi kunne ha en kontinuerlig og saklig debatt om elementene i de forskjellige seremoniene. Og Litveit Hansen har et poeng i at vi - nettopp som humanister - godt kunne gi navnefestseremonien et innhold som vektlegger foreldrenes og fellesskapets ansvar for barnets videre ferd i livet.

Lars Gule

Siste nytt i Debatt

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Vet HU-lederen hva et overgrep er?

DEBATT: – Jeg anbefaler HU-lederen å lytte til stemmene til menneskene som har blitt frarøvet deres kroppslige autonomi, skriver Paul Omar Lervåg.

Mindretallsvern og den farlige menneskeflokken

DEBATT: – Vi trenger å snakke om både populismen, det liberale demokrati, demokratiets skyggesider og vår sivilisasjons fremtid, ikke stikke noen av disse temaene under stol.

 
Noen tok til vettet

DEBATT: Jens Brun-Pedersen mener HEF bør tenke nøye gjennom Abbas og Fozia Butt-saken før de bestemmer seg om kirkeasyl. – Den viser at vi trenger sikkerhetsventiler i samfunnet, mener han.

Ronnie Johanson: Svar til Per Bjarne Ravnå om den historiske Jesus

DEBATT: Ronnie Johanson takker for fair behandling i Per Bjarne Ravnås bokanmeldelse og svarer på noe av kritikken.

Kirkeasyl – en nødvendig sikkerhetsventil

DEBATT: Jeg er prinsipielt enig i argumentene mot kirkeasylordningen. Likevel er jeg imot at Human-Etisk Forbund skal engasjere seg for å avskaffe kirkeasylordningen nå, skriver hovedstyremedlem i HEF, Christian Lomsdalen.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse