Lars Gule: La oss avstå fra bokbrenning

Humanismen var og er et levende motargument mot bokbrenning. La oss avstå fra å bruke antihumanismens maktspråk. Selv om det er aldri så ironisk og se...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.09.2010 kl 14:33

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Humanismen var og er et levende motargument mot bokbrenning. La oss avstå fra å bruke antihumanismens maktspråk. Selv om det er aldri så ironisk og selvironisk ment.

Publisert: 13.9.2010

Humanister har ikke hellige tekster. Ingen tekst kan være hellig for en humanist. Ganske enkelt fordi den er et menneskeprodukt. Men i tidligere tider var tekster mer enn som så. De besatt sin egen kraft, trodde man - fordi de var guddommelig eller djevelsk inspirert. Derfor skulle tekster vernes - eller brennes -, alt avhengig av om det var din eller deres gud som var forfatter av teksten.

Så når en pastor i USA vil brenne Koranen, står han i en lang tradisjon. Og da kan man si at det er å bringe religionskritikken et hakk videre å ironisere over en slik holdning og tradisjon. Dessuten vil vi vise at i alle fall vi ikke har noen hellige tekster.

Men tekstbrenningen har også blitt sekularisert. Både stalinister og nazister fjernet litteratur de ikke likte. Nazistene videreførte bokbåltradisjonen i stor skala. Nå handlet det ikke om hellige tekster, men menneskelige - nei, oftest undermenneskelige - tekster. Simple tekster, tekster som kunne påvirke på uheldige vis. Ikke på grunn av guddommelig eller djevelsk innhold, men rett og slett på grunn av det som sto og forfatterens opphav.

Både de religiøse og sekulære bokbrennerne visste utmerket godt at det er ikke nok å brenne tekster. Vi må også bli kvitt tekstenes forfattere og de leserne som forsvarer tekstens innhold. Så selvsagt brant man også mennesker. Derfor har bokbål og menneskebål (i både konkret og overført betydning) gått hånd i hånd gjennom historien. Som bevis på religiøs fanatisme, totalitær tekning og menneskeforakt.

Derfor bør ikke humanister brenne bøker (eller tekster). Heller ikke sitt eget manifest. De historiske og symbolske assosiasjonene er for uhyggelige.

Humanistisk bok- og tekstkritikk må nettopp handle om å bruke ordet og tekster til å imøtegå, til å argumentere og til å påvise feil, svakheter og uholdbarheter i teksten, i boka - i disse akk så menneskelige produktene.

Humanismen var og er et levende motargument mot bokbrenning. La oss avstå fra å bruke antihumanismens maktspråk. Selv om det er aldri så ironisk og selvironisk ment.

Lars Gule

Leserinnlegget er et svar på dette Fritanke.no-oppslaget

Siste nytt i Debatt

Ble møtt med råtne tomater i Norge - var en samlende skikkelse i USA

KOMMENTAR: Nylig avdøde Billy Graham var en randskikkelse i norsk kristenliv. For amerikanerne var han samlende. Det sier noe om kulturforskjellene mellom norsk og amerikansk kristenliv.

- Som motstander av religiøs forkynnelse i skolen forstår jeg frykten for yoga

DEBATT: Det er lett å latterliggjøre sørlandspolitikere og vestlandspastorer som kjemper mot yoga i skolen, kommunen og blant kristne. Klarer vi å se hvorfor latterliggjøringen er problematisk? spør hovedstyremedlem i Human-Etisk Forbund, Christian Lomsdalen.

Retten til å bestemme over eget liv. Hvorfor LIM ønsker forbud mot søskebarnekteskap

DEBATT: Et forbud mot søskenbarnekteskap vil være et viktig ledd i kampen mot ukultur og sosialt press, mener Dana-Æsæl Manouchehri.

 
Hvordan kan kirka så til de grader være i utakt med sitt eget grunnlag?
– HEF bør ikke sniksubsidiere Humanist Forlag gjennom en bokutgivelse

Økonomisjef i Human-Etisk Forbund, Harald Masst, mener Humanist Forlag har en svært solid økonomi og er godt rustet for omstilling om konfirmasjonsboka faller fra.

– HEF bør ikke bruke begrepet «sekulær muslim»

DEBATT: «Sekulære muslimer» – hva betyr det? Og hva kan ordbruken føre til? HEF-medlem Siamak Yazdankhah er kritisk til Fri tankes bruk av begrepet.

ANNONSE
Annonse