Lars Gule: La oss avstå fra bokbrenning

Humanismen var og er et levende motargument mot bokbrenning. La oss avstå fra å bruke antihumanismens maktspråk. Selv om det er aldri så ironisk og se...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.09.2010 kl 14:33

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Humanismen var og er et levende motargument mot bokbrenning. La oss avstå fra å bruke antihumanismens maktspråk. Selv om det er aldri så ironisk og selvironisk ment.

Publisert: 13.9.2010

Humanister har ikke hellige tekster. Ingen tekst kan være hellig for en humanist. Ganske enkelt fordi den er et menneskeprodukt. Men i tidligere tider var tekster mer enn som så. De besatt sin egen kraft, trodde man - fordi de var guddommelig eller djevelsk inspirert. Derfor skulle tekster vernes - eller brennes -, alt avhengig av om det var din eller deres gud som var forfatter av teksten.

Så når en pastor i USA vil brenne Koranen, står han i en lang tradisjon. Og da kan man si at det er å bringe religionskritikken et hakk videre å ironisere over en slik holdning og tradisjon. Dessuten vil vi vise at i alle fall vi ikke har noen hellige tekster.

Men tekstbrenningen har også blitt sekularisert. Både stalinister og nazister fjernet litteratur de ikke likte. Nazistene videreførte bokbåltradisjonen i stor skala. Nå handlet det ikke om hellige tekster, men menneskelige - nei, oftest undermenneskelige - tekster. Simple tekster, tekster som kunne påvirke på uheldige vis. Ikke på grunn av guddommelig eller djevelsk innhold, men rett og slett på grunn av det som sto og forfatterens opphav.

Både de religiøse og sekulære bokbrennerne visste utmerket godt at det er ikke nok å brenne tekster. Vi må også bli kvitt tekstenes forfattere og de leserne som forsvarer tekstens innhold. Så selvsagt brant man også mennesker. Derfor har bokbål og menneskebål (i både konkret og overført betydning) gått hånd i hånd gjennom historien. Som bevis på religiøs fanatisme, totalitær tekning og menneskeforakt.

Derfor bør ikke humanister brenne bøker (eller tekster). Heller ikke sitt eget manifest. De historiske og symbolske assosiasjonene er for uhyggelige.

Humanistisk bok- og tekstkritikk må nettopp handle om å bruke ordet og tekster til å imøtegå, til å argumentere og til å påvise feil, svakheter og uholdbarheter i teksten, i boka - i disse akk så menneskelige produktene.

Humanismen var og er et levende motargument mot bokbrenning. La oss avstå fra å bruke antihumanismens maktspråk. Selv om det er aldri så ironisk og selvironisk ment.

Lars Gule

Leserinnlegget er et svar på dette Fritanke.no-oppslaget

Siste nytt i Debatt

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

 
Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Vet HU-lederen hva et overgrep er?

DEBATT: – Jeg anbefaler HU-lederen å lytte til stemmene til menneskene som har blitt frarøvet deres kroppslige autonomi, skriver Paul Omar Lervåg.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse