Lars Gule: En humanistisk friskolepolitikk - svar til Robin Tande

En obligatorisk, om enn konfesjonsfri offentlig skole er et brudd på lovfestede friheter eller menneskerettighetene, skriver Lars Gule i sitt svar til...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.10.2007 kl 17:23

En obligatorisk, om enn konfesjonsfri offentlig skole er et brudd på lovfestede friheter eller menneskerettighetene, skriver Lars Gule i sitt svar til Robin Tande.

Publisert: 4.10.2007

Robert Tande stiller et «grunngitt spørsmål» til undertegnede:

«Det er ikke aktuelt å forby noen å kjøre skoler for sine barn; det være seg søndagsskoler, danseskoler eller annet. Men det er aktuelt å ha en lovfestet, konfesjonsfri offentlig og obligatorisk skole. Er dette diskriminering av noen, er det brudd på lovfestede friheter eller menneskerettigheter å ha en slik skole? Er det umoralsk eller antihumanistisk? I tilfelle hvorfor?»

Nei, en obligatorisk skole for alle ville ikke være diskriminerende. Det ville innebære likebehandling, men kan likevel være en krenkelse av en eller flere sentrale menneskerettigheter. Et menneskerettighetsbrudd som rammer alle, er like fullt en menneskerettighetskrenkelse.

Menneskerettighetsjuss handler om vanskelige og intrikate saker. Jeg er ikke jurist og svarer derfor i større grad med et filosofisk utgangspunkt.

Slik menneskerettighetene blir forstått, og bør forstås, av både stater og menneskerettighetsjurister, har alle rett til en utdanning som samsvarer med eget livssyn. Denne rettigheten forvalter foreldrene på sine barns vegne. Dermed oppstår den såkalte foreldreretten. Dette gjør at det er rom for hjemmeundervisning og private skoler, når foreldre foretrekker denne måten for å gi sine barn undervisning.

Betyr så dette at foreldre/private skoler kan undervise hva de vil? Nei, samfunnet (altså også staten) har en åpenbar interesse av barn får en undervisning som gjør dem til funksjonsdugelige borgere i vårt samfunn. Det gjør at staten kan stille krav til innholdet i undervisningen, enten den foregår hjemme eller i private skoler. Disse kravene vil være politisk fastsatt og kan være ganske vidtgående, også under hensyntaken til Barnekonvensjonens rammer for barns opplæring.

En politikk som aksepterer private skoler (eventuelt hjemmeundervisning) med en religiøs begrunnelse, men som stiller bestemte krav og følger disse opp med gode kontroller, vil det ikke være like greit å gjøre all undervisning obligatorisk i en konfesjonsfri offentlig skole? Det kan man jo synes, men dette vil i stor grad være et praktisk spørsmål. Jeg håper at en god og konfesjonsfri offentlig skole skal bli så attraktiv at alle typer private skoler forsvinner.

Imidlertid kan det godt hende noen foretrekker egne skoler selv om de har godkjente undervisningsplaner og kontrolleres jevnlig, for eksempel fordi man ønsker et bestemt religiøst miljø, er supplerende religiøst perspektiv på lærestoffet osv., osv. Og dette har altså barn og foreldre en soleklar rett til å sikre seg.

De innskrenkinger i en videst mulig forståelse av menneskerettighetene som en stat kan gjøre, for slike begrensninger kan gjennomføres, må ha tungtveiende grunner og være nødvendig i et demokratisk samfunn. Det er vanskelig å se at den uvilje som mange humanister og statskirkekristne føler overfor en del ytterliggående menigheters private skoler, er en tilstrekkelig tungtveiende grunn til å begrense disse foreldrene og menighetenes religionsfrihet - og enda vanskeligere er det å se at en slik innskrenking er nødvendig i et demokratisk samfunn.

Derfor mener jeg at en obligatorisk, om enn konfesjonsfri offentlig skole er et brudd på lovfestede friheter eller menneskerettighetene.

En slik - ikke godt nok begrunnet - innskrenking av religionsfriheten er etter min mening umoralsk. Rett og slett fordi jeg mener det er uriktig, ja umoralsk å innskrenke den menneskelige frihet uten at dette er helt nødvendig. Ikke dermed sagt at dette er en umoral på linje med drap og tortur, men likevel moralsk uakseptabelt.

Å si at dette er antihumanistisk vil være for sterkt. Men det ville være i strid med min forståelse av humanismen.

Ellers har Jacob Jervell mange interessante synspunkter jeg er enig i. Også jeg ønsker, som sagt, en felles skole som de fleste velger å bruke for sine barn. Men jeg ønsker ikke en felles skole alle er tvunget til å «velge», uansett hvor bra for alle et flertall måtte mene at en slik skole er. Og da kan det være greit å huske at det flertallet som finnes i dag, kan bli et annet, og kanskje autoritært flertall i morgen.

Humanisme handler om å gi rom for den menneskelige frihet. Det vil føre til mangfold og dermed også holdninger og handlinger mange humanister vil være dypt uenige i. Det er det vi må lære oss å leve med.

Lars Gule

Siste nytt i Debatt

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

DEBATT: Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Vi stiller opp som livssynssamfunn

DEBATT: Det er bedre at Human-Etisk Forbund, og ikke staten, sertifiserer felthumanister, skriver Kristin Mile.

– Canada har vedtatt en juridisk, medisinsk og pasientrettslig uholdbar dødshjelplov
DEBATT: Alt for mye religionskritikk, HU?
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!