Lars Gule: En humanistisk friskolepolitikk - svar til Robin Tande

En obligatorisk, om enn konfesjonsfri offentlig skole er et brudd på lovfestede friheter eller menneskerettighetene, skriver Lars Gule i sitt svar til...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.10.2007 kl 17:23

En obligatorisk, om enn konfesjonsfri offentlig skole er et brudd på lovfestede friheter eller menneskerettighetene, skriver Lars Gule i sitt svar til Robin Tande.

Publisert: 4.10.2007

Robert Tande stiller et «grunngitt spørsmål» til undertegnede:

«Det er ikke aktuelt å forby noen å kjøre skoler for sine barn; det være seg søndagsskoler, danseskoler eller annet. Men det er aktuelt å ha en lovfestet, konfesjonsfri offentlig og obligatorisk skole. Er dette diskriminering av noen, er det brudd på lovfestede friheter eller menneskerettigheter å ha en slik skole? Er det umoralsk eller antihumanistisk? I tilfelle hvorfor?»

Nei, en obligatorisk skole for alle ville ikke være diskriminerende. Det ville innebære likebehandling, men kan likevel være en krenkelse av en eller flere sentrale menneskerettigheter. Et menneskerettighetsbrudd som rammer alle, er like fullt en menneskerettighetskrenkelse.

Menneskerettighetsjuss handler om vanskelige og intrikate saker. Jeg er ikke jurist og svarer derfor i større grad med et filosofisk utgangspunkt.

Slik menneskerettighetene blir forstått, og bør forstås, av både stater og menneskerettighetsjurister, har alle rett til en utdanning som samsvarer med eget livssyn. Denne rettigheten forvalter foreldrene på sine barns vegne. Dermed oppstår den såkalte foreldreretten. Dette gjør at det er rom for hjemmeundervisning og private skoler, når foreldre foretrekker denne måten for å gi sine barn undervisning.

Betyr så dette at foreldre/private skoler kan undervise hva de vil? Nei, samfunnet (altså også staten) har en åpenbar interesse av barn får en undervisning som gjør dem til funksjonsdugelige borgere i vårt samfunn. Det gjør at staten kan stille krav til innholdet i undervisningen, enten den foregår hjemme eller i private skoler. Disse kravene vil være politisk fastsatt og kan være ganske vidtgående, også under hensyntaken til Barnekonvensjonens rammer for barns opplæring.

En politikk som aksepterer private skoler (eventuelt hjemmeundervisning) med en religiøs begrunnelse, men som stiller bestemte krav og følger disse opp med gode kontroller, vil det ikke være like greit å gjøre all undervisning obligatorisk i en konfesjonsfri offentlig skole? Det kan man jo synes, men dette vil i stor grad være et praktisk spørsmål. Jeg håper at en god og konfesjonsfri offentlig skole skal bli så attraktiv at alle typer private skoler forsvinner.

Imidlertid kan det godt hende noen foretrekker egne skoler selv om de har godkjente undervisningsplaner og kontrolleres jevnlig, for eksempel fordi man ønsker et bestemt religiøst miljø, er supplerende religiøst perspektiv på lærestoffet osv., osv. Og dette har altså barn og foreldre en soleklar rett til å sikre seg.

De innskrenkinger i en videst mulig forståelse av menneskerettighetene som en stat kan gjøre, for slike begrensninger kan gjennomføres, må ha tungtveiende grunner og være nødvendig i et demokratisk samfunn. Det er vanskelig å se at den uvilje som mange humanister og statskirkekristne føler overfor en del ytterliggående menigheters private skoler, er en tilstrekkelig tungtveiende grunn til å begrense disse foreldrene og menighetenes religionsfrihet - og enda vanskeligere er det å se at en slik innskrenking er nødvendig i et demokratisk samfunn.

Derfor mener jeg at en obligatorisk, om enn konfesjonsfri offentlig skole er et brudd på lovfestede friheter eller menneskerettighetene.

En slik - ikke godt nok begrunnet - innskrenking av religionsfriheten er etter min mening umoralsk. Rett og slett fordi jeg mener det er uriktig, ja umoralsk å innskrenke den menneskelige frihet uten at dette er helt nødvendig. Ikke dermed sagt at dette er en umoral på linje med drap og tortur, men likevel moralsk uakseptabelt.

Å si at dette er antihumanistisk vil være for sterkt. Men det ville være i strid med min forståelse av humanismen.

Ellers har Jacob Jervell mange interessante synspunkter jeg er enig i. Også jeg ønsker, som sagt, en felles skole som de fleste velger å bruke for sine barn. Men jeg ønsker ikke en felles skole alle er tvunget til å «velge», uansett hvor bra for alle et flertall måtte mene at en slik skole er. Og da kan det være greit å huske at det flertallet som finnes i dag, kan bli et annet, og kanskje autoritært flertall i morgen.

Humanisme handler om å gi rom for den menneskelige frihet. Det vil føre til mangfold og dermed også holdninger og handlinger mange humanister vil være dypt uenige i. Det er det vi må lære oss å leve med.

Lars Gule

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon