Lars Gule: Både dialog og religionskritikk

Sara Azmeh Rasmussen går for langt i sin avvisning av religions- og livssynsdialogene som foregår i Norge, skriver Lars Gule, tidligere generalsekretæ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.11.2007 kl 20:36

Sara Azmeh Rasmussen går for langt i sin avvisning av religions- og livssynsdialogene som foregår i Norge, skriver Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Publisert: 25.11.2007

Det er ikke urimelig å gjøre en kritisk vurdering av både religions- og livssynsdialogene som forgår i Norge. Sara Azmeh Rasmussen går imidlertid for langt i sin avvisning av denne aktiviteten.

Den enkleste måten å vise dette på er å stille det enkelt spørsmål: Hva er alternativet?

Man må gjerne ønske seg en dialog som virker mer effektivt, som fører i den retning man selv ønsker seg, men dialog handler ikke om å få det som man selv vil.

Dialog handler om å bli kjent og utveksle erfaringer med personer av en annen oppfatning eller et annet livssyn. Det handler om å lære fredelig sameksistens, som en verdi i seg selv, og å identifisere felles verdier man kan stå sammen om i en verden hvor samarbeid på tvers av livssynsgrenser er påkrevd i større grad enn noen gang.

Det handler ikke om å oppnå et forhåndsbestemt mål. En påstand om at dialogen har vært mislykket kan bare gis mening i lys av en oppfatning om hva målet burde ha vært. Det er her Azmeh Rasmussen misforstår. Og hun informerer heller ikke om hva hun mener dialogene burde føre til.

Azmeh Rasmussen må gjerne være motstander av alle religioner og mene at Human-Etisk Forbund ikke bør ha noe med andre livssynsorganisasjoner å gjøre. Det er ikke den forståelsen av det livssynsmessige mangfoldet som forbundet har. HEF har vært aktiv i livssynsdialogen i mer enn 10 år.

Disse dialogene har medvirket til

1) både en større forståelse av hva det humanistiske livssynet er og representerer blant andre livssyn og hos myndighetene,

2) gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn større gjennomslag for humanistiske (så vel som religiøse minoriteters) krav og behov overfor myndighetene,

3) et samfunnsklima livssynene i mellom som gjorde at Norge taklet karikaturstriden bedre enn Danmark, og

4) en felles uttalelse mellom Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd om retten til å konvertere. Azmeh Rasmussen må gjerne mene at dette er for lite, at man burde ha kommet lenger, men dette er i alle fall noe.

Der Azmeh Rasmussen har et sentralt poeng er at denne aktiviteten ikke kan erstatte den nødvendige religionskritikken. Human-Etisk Forbund har en utfordring her. Man må ikke bli så opptatt av dialog at man glemmer eller ikke klare å gjennomføre religionskritikken. Det er kanskje en vanskelig, men ingen umulig øvelse både å delta i dialog og å drive religionskritikk.

Det er heller ikke nødvendigvis alle humanister som skal gjøre alt. Det er rasjonelt med en viss arbeidsdeling. Det er utmerket at Azmeh Rasmussen konsentrerer seg om religionskritikk, mens andre medlemmer i HEF er aktive i dialoger. Derimot blir det et problem når Azmeh Rasmussen er så kritisk til dialogene at det høres ut som om hun vil avskaffe all dialog til "fordel" for konfrontasjon.

Lars Gule, tidligere generalsekretær i HEF

Les også:

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon