Fri Tanke brakte i forrige utgave (Fri tanke 2-2012)en interessant artikkel om kirkens offentlige rolle. Et bilde gjorde inntrykk – to menn som lovet hverandre troskap under en dommers åsyn. Dessverre er det slik at dette ikke kunne skje under åsynet av en prest. Som humanetiker er det mindre viktig å ha en ekteskapsseremoni i en religiøs ramme. For mange homofile kan dette nettopp være den symbolske annerkjennelsen de søker.

Mange ble begeistret da den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble vedtatt. Likevel ble et vesentlig punkt utelatt – ny ekteskapsliturgi. Det vil si at prester ikke kan vie homofile og lesbiske selv om de ønsker det. Dette bør være interessant for en humanist fordi det er et brudd på den grunnleggende rettferdigheten vi ønsker i vårt samfunn. Et samfunn med religiøse institusjoner bør være et samfunn som ikke diskriminerer. Hvorvidt vi bør ha religiøse institusjoner i det hele tatt er en annen debatt.

Håvard Vederhus (1989-2011) ble brutalt myrdet på Utøya 22. juli. Han var en engasjerte ung mann med mange verv. Som medlem av ungdomsrådet i Oslo bispedømme jobbet han blant annet jobbet for å endre, kall det gjerne modernisere, ekteskapsliturgien. Han så at det fremdeles var et stykke igjen til en reell kjønnsnøytral ekteskapslov i dette landet og tok opp kampen. Utfordringen stilles til den som våger å kjempe for homofiles rettigheter fra innsiden i det største trossamfunnet i Norge.

Prest i den norske kirke, Gaute Granlund, kan være en mulig kandidat til en slik rolle. Hans leserinnlegg i Klassekampen 5. mai var forfriskende lesing. Han tar til orde for å vie homofile i kirken og mener at kirken bruker for mye tid på å kjempe mot homofile. Det er ekteskapsforpliktelsen mellom to mennesker, uavhengig av kjønn, vi bør feire. Her spiller Human Etisk Forbund en viktig rolle som arena for likestilling og likebehandling av mennesker, og som en arrangør av sekulære markeringer av viktige hendelser i livet.

Anders Rikstad
Statsvitenskapstudent og humanist