Krever høyere religiøs lavalder for lukkede trossamfunn

 

Krever høyere religiøs lavalder for lukkede trossamfunn

Noen trossamfunn skader. Lovverket må derfor bedre beskytte barn mot å gå inn i livslange lojalitetsforhold til lukkede trossamfunn. Vi ønsker derfor 18-års aldersgrense for visse trossamfunn, skriver organisasjonssekretær Hilde Langvann i Hjelpekilden Norge.

Tekst:

Publisert:

Når det argumenteres for 15-års aldersgrense for inn og utmelding av tros- eller livssynssamfunn i NOU 2013:1 «Det livssynsåpne samfunn» (kapittel 19), snakkes det mye om barnas rettigheter til selv å bestemme, og det foreslås derfor at alle barn fremdeles fritt skal kunne melde seg inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn fra de er 15 år.

I teorien er 15 år en akseptabel grense: når du er 15 år er du på vei til å bli voksen, og er på mange områder moden nok til å bestemme selv.

Reell frivillighet?

Men hvordan står det til med frivilligheten og selvbestemmelsen når du fra tidlig alder er opplært til å tilegne deg en gitt doktrine eller livssyn uten å bli tillatt å ha vesentlige motforestillinger? Når du har lært at det å undersøke et alternativt livssyn eller livssynets motforestillinger i seg selv innebærer livsfare?

Det finnes i Norge flere trossamfunn med virkelighetsforståelser som sier at det er av livsviktig betydning for barn å la seg døpe og slik bli medlem av trossamfunnet så snart de har forstått læren. En utsettelse av å bli formelt medlem kan i denne virkelighetsforståelsen alternativt medføre døden i et nært forestående Ragnarok. Vi kan med andre ord ikke si at barna blir tvunget inn disse trossamfunnene. Men er det egentlig fri vilje når dåpen har vært dine foreldres mål for ditt liv fra du ble født? Er det egentlig fri vilje når det eneste alternativ til dåpen er døden?

Å være medlem av en forening, av Den katolske kirke eller Human-Etisk forbund er noe ganske annet enn å være medlem av et lukket trossamfunn, der barn avgir et evig trosskapsløfte ikke bare til en guddom, men også til en organisasjon. Det å forlate et slikt trossamfunn vil føre til konsekvenser som sosial isolasjon og fordømmelse, noe som igjen kan føre til store psykiske utfordringer. I vårt arbeid i Hjelpekilden har vi dessverre mottatt flere henvendelser fra unge mennesker i denne situasjonen som har forsøkt å avslutte sitt liv eller går med slike tanker. Dette illustrerer at konsekvensene av å melde seg inn i et lukket trossamfunn er langt mer alvorlig enn å melde seg inn i et ordinært trossamfunn.

Lovverket må beskytte barna

I tillegg til de alvorlige følgene av å melde seg ut av trossamfunnet, er det også alvorlige følger ved medlemskapet i seg selv. Som et eksempel kan det nevnes at hos Jehovas vitner vil et mindreårig medlem forventes å nekte livreddende behandling i form av blodoverføring hvis dette skulle bli aktuelt, og barn som har dødd ved å nekte blodoverføring blir fremhevet som gode eksempler i trossamfunnets egne publikasjoner.

Når det er så åpenbare alvorlige konsekvenser ved å melde seg inn i et lukket trossamfunn, er det da riktig at vi har et lovverk som ikke i tilstrekkelig grad beskytter barn mot å melde seg inn i slike trossamfunn?

I Norge har vi et lovverk som ved å ta hensyn til barns modenhet beskytter barn på mange områder. I henhold til Vergemålsloven kan ikke den som er under 18 år inngå bindende avtaler. Å bli medlem av lukkede trossamfunn innebærer i mange tilfeller at man forplikter seg til å gå inn i et livslangt lojalitetsforhold, ikke bare til en guddom, men til en organisasjon med tilhørende sterke konsekvenser for den som senere skulle velge å bryte sitt trosløfte. En av konsekvensene ved regelbrudd i enkelte lukkede trossamfunn er at svært unge barn kan risikere å bli ekskludert fra menigheten, noe som medfører helt eller delvis isolasjon fra familie og venner, en isolasjon som vil få store ringvirkninger for barnets utvikling og psykiske helse. Med tanke på de alvorlige konsekvensene ved innmelding i enkelte lukkede trossamfunn er det lite trolig at ungdom på 15 år er moden nok for en slik avgjørelse.

Vi kan ikke i toleransens navn skjære alle trossamfunn over samme kam, noen trossamfunn skader. Lovverket må derfor beskytte barn mot å gå inn i alle varianter av livslange lojalitetsforhold barn ikke er modne nok til å se konsekvensen av. Vårt ønske er derfor at det settes en 18-års aldersgrense for å bli medlem av tros- og livsynssamfunn som praktiserer ekskludering av barn.

Hilde Langvann skriver også på Hjelpekildens blogg

Se bildet større

Hilde Langvann er organisasjonssekretær for Hjelpekilden Norge.

Faktaboks

Hjelpekilden Norge

Hjelpekilden Norge er en organisasjon som arbeider med informasjon om isolerte trossamfunn, med spesiell fokus på barns oppvekstvilkår.

Organisasjonen tilbyr også hjelp og støtte for mennesker i religiøse bruddprosesser. I tillegg kan Hjelpekilden gi råd til pårørende samt mennesker som vurderer å melde seg inn i slike trossamfunn.

Hjelpekilden understreker at den ikke er en antisektbevegelse. På bloggen deres heter det at «i henhold til vedtektene er vårt fokus støtte og hjelp til mennesker i religiøse bruddprosesser. Dette fordi antisektarbeid er urealistisk og ikke minst respektløst overfor de tusener som har gode liv i lukkede trossamfunn. Slikt arbeid virker mot sin hensikt, det gir ingen kredibilitet, det gir ingen politisk påvirkningskraft og vil aldri bli støttet av det offentlige.»

Per i dag har Hjelpekilden rundt 340 medlemmer fra 20 ulike trossamfunn.

(Kilde: hjelpekilden.no)

Siste nytt i Debatt

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.

HEF-medlem Åsne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!