Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Et av de typiske argumentene i forsvar for rituell omskjæring er at det er en gammel tradisjon som har blitt praktisert over flere generasjoner. Er dette en god nok grunn til å fortsette med det?

Publisert:

Sist oppdatert: 04.05.2018 kl 14:20

En tradisjon er en sosial praksis som overføres over flere ledd fra generasjon til generasjon, i et samfunn eller i en gruppe. Rituell omskjæring av guttebarn er et eksempel på en tradisjon. Er denne praksisen riktig å opprettholde fordi den har blitt gjennomført over langt tid og over mange generasjoner? Ville omskjæring vært feil å gjøre dersom det ikke var en tradisjon?

Tradisjoner blir ofte overført fra generasjon til generasjon i en familie med forklaringen «dette er slik det alltid har blitt gjort». Dette er ikke en begrunnelse, men et fravær av begrunnelse. Bruk av tradisjon som et argument er en logisk feilslutning, og jeg skal prøve å forklare hvorfor å argumentere med tradisjon er utilstrekkelig.

Tradisjonsargumentet kan rettferdiggjøre skade

Slik ser tradisjonsargumentet for omskjæring ut i syllogistisk form:

1. Omskjæring har blitt gjennomført over lang tid

2. (Implisitt) Det som har blitt gjennomført over lang tid er riktig å gjøre

3. Omskjæring er riktig å gjøre

Problemet med tradisjon som argument er at det kan brukes til å rettferdiggjøre handlinger som er skadelige for andre. I Papa Ny-Guinea har Dani-stammen en tradisjon der det er obligatorisk for kvinnene å få deler av fingrene sine avkuttet som en måte å vise sorg under begravelsesseremonier. Hvis vi bruker tradisjonsargumentet for dette ritualet, ser det slik ut i syllogistisk form:

1. Amputering av kvinners fingre har blitt gjennomført over lang tid

2. (Implisitt) Det som har blitt gjennomført over lang tid er riktig å gjøre

3. Amputering av kvinners fingre er riktig å gjøre

Er amputering av fingre eller omskjæring greit hvis praksisen er en tradisjon og en del av et folks kulturarv?

Slaveri har også lang tradisjon

Under den amerikanske borgerkrigen på 1800-tallet ble tradisjon og autoriteten til bibelen brukt for å rettferdiggjøre slaveri. Jefferson Davis, som var president for Amerikas konfødererte stater, forsvarte slaveri i det følgende sitat:

«Slaveri ble etablert ved dekret av den Allmektige Gud. Det er sanksjonert i Bibelen, i begge testamentene, fra 1. Mosebok til Åpenbaring. Det har eksistert i alle aldre, har blitt funnet blant folk i den høyeste sivilisasjon, og i nasjoner med høyeste kunnskapskunst.»

Å sitere bibelen som et argument for å gjennomføre en praksis, er en form for appell til autoritet. I dette eksempelet er også problemet at slik argumentasjon kan brukes til å rettferdiggjøre handlinger som utgjør skade mot andre. I 2 Mosebok 22:18 står det: «en heks skal du ikke la leve». Dette verset ble brukt for å rettferdiggjøre hekseprosessene der kvinner ble beskyldt for å være hekser og ble dermed torturert og drept. På samme vis har 1. Mosebok 17:10-11, ved appell til autoriteten til guden Jahve, blitt brukt til å rettferdiggjøre omskjæring av åtte dager gamle guttebarn – en praksis som er skadelig for barnet.

At noe er vanlig gjør det ikke riktig

Appell til tradisjon er også kjent som appell til vanlig praksis. Omskjæring av gutter er noe som har vært vanlig å utføre. At noe er vanlig å gjøre er nøytralt, og det som er vanlig å gjøre betyr ikke nødvendigvis at det er positivt eller negativt. Noe som er vanlig å gjøre kan være riktig eller feil, men det er ikke riktig eller feil fordi det er vanlig. Slaveri og menneskeofring har en gang vært vanlig i deler av verden og har ført til mye lidelse, og at det har vært vanlig rettferdiggjør det ikke. Når en praksis går negativt utover menneskers velvære, slik som omskjæring av gutter, er det feil å gjøre det. Jeg ser ikke helt fornuften i at norske sykehus skal tilby en så dårlig begrunnet praksis som omskjæring.

Endring av tradisjoner

Den tyske filosofen Jürgen Habermas mente at det moderne samfunn ikke bare er avhengig av teknologiske fremskritt, men også av vår egen evne til å kritisere og resonnere kollektivt om våre egne tradisjoner. Et samfunns tradisjoner er ikke nødvendigvis til enkeltpersoners beste. Enkeltpersoner må kunne stille spørsmål ved og endre disse tradisjonene. De kan gjøre det ved å resonnere sammen i den offentlige sfære, noe som bygger konsensus, fører til endring og styrker samfunnet. Samfunnet er avhengig av at tradisjoner kritiseres.

Debatt Vis flere

DEBATT: Trenger alle livssyn å være gjensidig ekskluderende?

– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.