– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Et av de typiske argumentene i forsvar for rituell omskjæring er at det er en gammel tradisjon som har blitt praktisert over flere generasjoner. Er dette en god nok grunn til å fortsette med det?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.05.2018 kl 14:20

En tradisjon er en sosial praksis som overføres over flere ledd fra generasjon til generasjon, i et samfunn eller i en gruppe. Rituell omskjæring av guttebarn er et eksempel på en tradisjon. Er denne praksisen riktig å opprettholde fordi den har blitt gjennomført over langt tid og over mange generasjoner? Ville omskjæring vært feil å gjøre dersom det ikke var en tradisjon?

Tradisjoner blir ofte overført fra generasjon til generasjon i en familie med forklaringen «dette er slik det alltid har blitt gjort». Dette er ikke en begrunnelse, men et fravær av begrunnelse. Bruk av tradisjon som et argument er en logisk feilslutning, og jeg skal prøve å forklare hvorfor å argumentere med tradisjon er utilstrekkelig.

Tradisjonsargumentet kan rettferdiggjøre skade

Slik ser tradisjonsargumentet for omskjæring ut i syllogistisk form:

1. Omskjæring har blitt gjennomført over lang tid

2. (Implisitt) Det som har blitt gjennomført over lang tid er riktig å gjøre

3. Omskjæring er riktig å gjøre

Problemet med tradisjon som argument er at det kan brukes til å rettferdiggjøre handlinger som er skadelige for andre. I Papa Ny-Guinea har Dani-stammen en tradisjon der det er obligatorisk for kvinnene å få deler av fingrene sine avkuttet som en måte å vise sorg under begravelsesseremonier. Hvis vi bruker tradisjonsargumentet for dette ritualet, ser det slik ut i syllogistisk form:

1. Amputering av kvinners fingre har blitt gjennomført over lang tid

2. (Implisitt) Det som har blitt gjennomført over lang tid er riktig å gjøre

3. Amputering av kvinners fingre er riktig å gjøre

Er amputering av fingre eller omskjæring greit hvis praksisen er en tradisjon og en del av et folks kulturarv?

Slaveri har også lang tradisjon

Under den amerikanske borgerkrigen på 1800-tallet ble tradisjon og autoriteten til bibelen brukt for å rettferdiggjøre slaveri. Jefferson Davis, som var president for Amerikas konfødererte stater, forsvarte slaveri i det følgende sitat:

«Slaveri ble etablert ved dekret av den Allmektige Gud. Det er sanksjonert i Bibelen, i begge testamentene, fra 1. Mosebok til Åpenbaring. Det har eksistert i alle aldre, har blitt funnet blant folk i den høyeste sivilisasjon, og i nasjoner med høyeste kunnskapskunst.»

Å sitere bibelen som et argument for å gjennomføre en praksis, er en form for appell til autoritet. I dette eksempelet er også problemet at slik argumentasjon kan brukes til å rettferdiggjøre handlinger som utgjør skade mot andre. I 2 Mosebok 22:18 står det: «en heks skal du ikke la leve». Dette verset ble brukt for å rettferdiggjøre hekseprosessene der kvinner ble beskyldt for å være hekser og ble dermed torturert og drept. På samme vis har 1. Mosebok 17:10-11, ved appell til autoriteten til guden Jahve, blitt brukt til å rettferdiggjøre omskjæring av åtte dager gamle guttebarn – en praksis som er skadelig for barnet.

At noe er vanlig gjør det ikke riktig

Appell til tradisjon er også kjent som appell til vanlig praksis. Omskjæring av gutter er noe som har vært vanlig å utføre. At noe er vanlig å gjøre er nøytralt, og det som er vanlig å gjøre betyr ikke nødvendigvis at det er positivt eller negativt. Noe som er vanlig å gjøre kan være riktig eller feil, men det er ikke riktig eller feil fordi det er vanlig. Slaveri og menneskeofring har en gang vært vanlig i deler av verden og har ført til mye lidelse, og at det har vært vanlig rettferdiggjør det ikke. Når en praksis går negativt utover menneskers velvære, slik som omskjæring av gutter, er det feil å gjøre det. Jeg ser ikke helt fornuften i at norske sykehus skal tilby en så dårlig begrunnet praksis som omskjæring.

Endring av tradisjoner

Den tyske filosofen Jürgen Habermas mente at det moderne samfunn ikke bare er avhengig av teknologiske fremskritt, men også av vår egen evne til å kritisere og resonnere kollektivt om våre egne tradisjoner. Et samfunns tradisjoner er ikke nødvendigvis til enkeltpersoners beste. Enkeltpersoner må kunne stille spørsmål ved og endre disse tradisjonene. De kan gjøre det ved å resonnere sammen i den offentlige sfære, noe som bygger konsensus, fører til endring og styrker samfunnet. Samfunnet er avhengig av at tradisjoner kritiseres.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...