Knut Flatland: Sekulær tidsangivelse

Nå som nøytralitet er aktuelt både når det gjelder formålsparagraf og ekteskapslov, trenger vi også en livssynsnøytral, sekulær tidsregning, skriver K...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.03.2008 kl 21:59

Nå som nøytralitet er aktuelt både når det gjelder formålsparagraf og ekteskapslov, trenger vi også en livssynsnøytral, sekulær tidsregning, skriver Knut Flatland.

Publisert: 6.3.2008

I Norge brukes fortsatt f.Kr. og e.Kr. (før Kristus/etter Kristus) som den vanligste måten å angi historiske årstall på når man vil unngå misforståelse. Dette synes jeg virker både ulogisk og lite nøytralt i vår tid med flere religioner og økende antall ikke-religiøse.

For det første kan de som tror på Kristus ikke bli enige om når han ble født, det angis sprikende årstall fra 7 f.Kr til 4 e.Kr, (år 0 eksisterer ikke). Mange historikere kan ikke finne spor av at han har eksistert i det hele tatt, og det virker ikke særlig rasjonelt å bruke en mytologisk hendelse som grunnlag for vitenskapelig tidsregning.

På den annen side er vår tidsregning blitt temmelig universell og brukes f.eks. parallelt med muslimsk tidsregning i muslimske land.

I engelsk litteratur, har det nå i økende grad blitt vanlig å bruke CE/BCE (Common Era/Before Common Era) i stedet for AC eller AD/BC ("After Christ" eller "Anno Domini"/"Before Christ")

I Norge har jeg ikke funnet at det har vært noen standardisering av måten å skrive tidsangivelse på. Noen få bruker fvt./evt. (før vår tidsregning/etter vår tidsregning) Forkortelsen evt. kan vel også bety eventuelt, og man burde vel heller bruke bare vt. (vår tidsregning). Jeg mener det er på tide at vi i Norge frigjør vår tidsregning fra kristen teologi og får en anbefalt og sekulær måte å skrive årstall på. Denne bør innarbeides i skoleverket.

Nå som nøytralitet er aktuelt både når det gjelder formålsparagraf og ekteskapslov, trenger vi også en livssynsnøytral, sekulær tidsregning.

Knut Flatland

Siste nytt i Debatt

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.

HEF-medlem Åsne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!