Klaus Gaarder: Dawkins og problemet med respekt for religion

Jeg følger med interesse, men ikke så liten frustrasjon debatten omkring "The God Delusion" av Richard Dawkins, skriver Klaus Gaarder. Publisert: 1.1...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.10.2007 kl 13:43

Jeg følger med interesse, men ikke så liten frustrasjon debatten omkring "The God Delusion" av Richard Dawkins, skriver Klaus Gaarder.

Publisert: 1.10.2007

Dawkins kunne uten tvil profitert på en bedre forlagskonsulent som hadde kuttet i manus slik at at boka hadde blitt enda bedre, slik vi vet Dawkins kan skrive i sine fagbøker, men det er underordnet i denne viktige saken.

Det viktige med Dawkins' bok slik jeg oppfatter ham, er ikke hans ateistiske livssyn, som er velkjent fra mange år tilbake, ei heller argumentasjonen mot eksistensen av guder og andre overnaturlige trosfenomener.

Dawkins viktigste bidrag er at han setter fingeren på hvorfor religion i seg selv er et problematisk fenomen i samfunnet. Ikke fordi vi ikke liker de religiøse eller deres vaner, men fordi vi er opplært til å respektere religionen og dens medfølgende adferdsavvik på en slik måte at den undrar seg åpen offentlig og rasjonell kritikk. Det er dette "blasfemi"-begrepet handler om: å beskytte religiøse doktriner mot kritikk, ikke beskytte de religiøse mot overgrep. Det påfølgende poenget til Dawkins, som jeg ikke kan se er berørt i den offentlige debatten, er hvordan den overdrevne (og urettmessige) respekten for religion gir ekstremister anledning til å gro innenfor enhver religion. Ikke fordi den ene religionen er mer ekstrem enn den andre, men fordi samfunnet er opplært til å respektere og ikke kritisere troen på noen utpekte doktriner. Merk at det slett ikke er all overtro som nyter denne respekten.

Dawkins setter på agendaen det ubehagelige faktum at vår egen statlige Lutherske kirke er en like god hjemstavn for ekstremister som islam. At han påpeker at jødedommen ikke står tilbake for noe hva gjelder det samme, gjør ham jo ikke mer spiselig for etablissementet.

Dawkins' poeng er altså at religion i seg ikke bare er problematisk rent filosofisk, men at det er et stort problem for samfunnet så lenge det behandles med en respekt og toleranse det ikke fortjener. Det er mennesker som fortjener vår respekt, ikke deres overtro.

Jeg synes Human-Etisk Forbund har en for stor tilbøyelighet til å gå i den samme fella, det burde forbundet ikke gjøre!

Det han ikke får behandlet tilfredstillende i boka er det eneste interessante med overtro: hvorfor i all verden har evolusjonen utstyrt mennesket med denne tilbøyeligheten til å etablere så solide vrangforestillinger, og like liten evne til å kvitte seg med dem?

Det får så være at ikke alle kan forsone seg med at det er ting vi ikke forstår, at vi ikke lever "evig" gjennom en sjel, men kun gjennom våre etterkommere, at livet i seg selv ikke har mening, kun gjennom dine medmennesker har livet mening.

Til de leseføre vil jeg si, les The selfish gene, The blind watchmaker og The Extended Phenotype - og les hele, ikke bare deler og ikke men noe om disse før du har lest dem.

Når dere har gjort det så kan dere lese Om Artenes opprinnelse og bli ydmyke overfor hva naturen selv får til uten annen hjelp enn god tid og mutasjoner. Er du fortsatt klar for mer så er E.O Wilsons Sociobiology selvskreven på lista - en bok 'alle' mener noe om, men de færreste har lest.

"Life is hard, and then you die."

Klaus Gaarder

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon