Klaus Gaarder: Dawkins og problemet med respekt for religion

Jeg følger med interesse, men ikke så liten frustrasjon debatten omkring "The God Delusion" av Richard Dawkins, skriver Klaus Gaarder. Publisert: 1.1...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.10.2007 kl 13:43

Jeg følger med interesse, men ikke så liten frustrasjon debatten omkring "The God Delusion" av Richard Dawkins, skriver Klaus Gaarder.

Publisert: 1.10.2007

Dawkins kunne uten tvil profitert på en bedre forlagskonsulent som hadde kuttet i manus slik at at boka hadde blitt enda bedre, slik vi vet Dawkins kan skrive i sine fagbøker, men det er underordnet i denne viktige saken.

Det viktige med Dawkins' bok slik jeg oppfatter ham, er ikke hans ateistiske livssyn, som er velkjent fra mange år tilbake, ei heller argumentasjonen mot eksistensen av guder og andre overnaturlige trosfenomener.

Dawkins viktigste bidrag er at han setter fingeren på hvorfor religion i seg selv er et problematisk fenomen i samfunnet. Ikke fordi vi ikke liker de religiøse eller deres vaner, men fordi vi er opplært til å respektere religionen og dens medfølgende adferdsavvik på en slik måte at den undrar seg åpen offentlig og rasjonell kritikk. Det er dette "blasfemi"-begrepet handler om: å beskytte religiøse doktriner mot kritikk, ikke beskytte de religiøse mot overgrep. Det påfølgende poenget til Dawkins, som jeg ikke kan se er berørt i den offentlige debatten, er hvordan den overdrevne (og urettmessige) respekten for religion gir ekstremister anledning til å gro innenfor enhver religion. Ikke fordi den ene religionen er mer ekstrem enn den andre, men fordi samfunnet er opplært til å respektere og ikke kritisere troen på noen utpekte doktriner. Merk at det slett ikke er all overtro som nyter denne respekten.

Dawkins setter på agendaen det ubehagelige faktum at vår egen statlige Lutherske kirke er en like god hjemstavn for ekstremister som islam. At han påpeker at jødedommen ikke står tilbake for noe hva gjelder det samme, gjør ham jo ikke mer spiselig for etablissementet.

Dawkins' poeng er altså at religion i seg ikke bare er problematisk rent filosofisk, men at det er et stort problem for samfunnet så lenge det behandles med en respekt og toleranse det ikke fortjener. Det er mennesker som fortjener vår respekt, ikke deres overtro.

Jeg synes Human-Etisk Forbund har en for stor tilbøyelighet til å gå i den samme fella, det burde forbundet ikke gjøre!

Det han ikke får behandlet tilfredstillende i boka er det eneste interessante med overtro: hvorfor i all verden har evolusjonen utstyrt mennesket med denne tilbøyeligheten til å etablere så solide vrangforestillinger, og like liten evne til å kvitte seg med dem?

Det får så være at ikke alle kan forsone seg med at det er ting vi ikke forstår, at vi ikke lever "evig" gjennom en sjel, men kun gjennom våre etterkommere, at livet i seg selv ikke har mening, kun gjennom dine medmennesker har livet mening.

Til de leseføre vil jeg si, les The selfish gene, The blind watchmaker og The Extended Phenotype - og les hele, ikke bare deler og ikke men noe om disse før du har lest dem.

Når dere har gjort det så kan dere lese Om Artenes opprinnelse og bli ydmyke overfor hva naturen selv får til uten annen hjelp enn god tid og mutasjoner. Er du fortsatt klar for mer så er E.O Wilsons Sociobiology selvskreven på lista - en bok 'alle' mener noe om, men de færreste har lest.

"Life is hard, and then you die."

Klaus Gaarder

Siste nytt i Debatt

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.

HEF-medlem Åsne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!