Kjartan Selnes: Rom for livssyn med filosofiske og logiske svakheter

Robin Tande kan trygt være fornøyd med sitt humanistiske livssyn og trenger slett ikke å rote seg vekk i metafysiske obskuriteter. Publisert: 24.3.20...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.03.2010 kl 11:40

Robin Tande kan trygt være fornøyd med sitt humanistiske livssyn og trenger slett ikke å rote seg vekk i metafysiske obskuriteter.

Publisert: 24.3.2010

Human-Etisk Forbunds presentasjonsartikkel «Hva er grunnspørsmålene i humanismen» inneholder formuleringen om at humanismen er uforenlig med «vulgære former for naturalisme». Denne artikkelen består av en tekst som det er flikket på gjennom mange år og hvor ordene stammer litt herfra og derfra. Bemerkningen om naturalismen er bl.a. fra tidligere generalsekretær Lars Gunnar Lingås, såvidt jeg kan huske. Hvor heldig dette uttrykket er, kan selvfølgelig diskuteres. Saklig siktes det i alle fall til ekstreme deterministiske modeller av mennesket hvor alt oppfattes som forutbestemt og at mennesket ikke har rom for viljesbestemte styringsmuligheter av sine livsløp, mer og mindre fritt innenfor de utgangsbetingelser og begrensninger handlingssituasjonene setter.

Robin Tande skriver:

"Mitt personlige livssyn, som tidlig ga seg selv, har som grunnlag et ateistisk/darwinistisk menneskesyn. Ut fra dette må, og kan også, vår etikk og moral forstås. Innledningsvis i angjeldende presentasjonsartikkel, er det - i samsvar med hva jeg alltid har forstått - slått fast: "Livssynet fremstår mer som en romslig ramme der man er enige om noen hovedspørsmål, og der hver og en står fritt til å utforme sin egen personlige livsfilosofi". Men så slås det fast at humanisme for HEF - tross romsligheten - er uforenelig med noe som synes å omfatte mitt menneskesyn, noe man kaller "vulgære former for naturalisme"!"

Utgangspunktet for Tandes utlegning er undertegnedes motinnlegg på nettstedet Verdidebatt.no som svar til Torleiv Hausinnlegg "Sekulærhumanistisk Tankespinn". Tande siterer meg på noen formuleringer om hva slags overordnet funksjon i psykologisk og eksistensiell forstand livssyn/religion har. Han oppfatter dette som "innrømmelser" overfor motdebattanten, en ganske bombastisk kristen apologet.

For det først, dette er slett ingen innrømmelse, noe konteksten klart burde vise. For det andre, gjeldende sitat svarer klart på Tandes spørsmål, nemlig: det er fullt ut rom for hans livssyn i HEF, selv om det eventuelt skulle ha logiske og filosofiske svakheter. Hvorvidt hans personlige livssyn er vulgært i den presisering jeg har gitt ovenfor, vet jeg ikke, men hvis så skulle være tilfelle det er det er rom for det også, ut fra hvordan jeg der formulerer meg.

Tande er opptatt av den erkjennelsesteoretisk uhyre kompliserte problemstillingen determinisme- indeterminisme i forhold til menneskets fri vilje og ansvarlighet. Det er samme hovedanliggende som den nevnte kristen-apologetiske artikkelforfatteren, Torleiv Haus, har i sin kritikk av humanismens menneskeoppfatning. Forskjellen er bare at Tande og Haus plasserer seg klart på hvert sitt abstrakte og overforenklede ytterpunkt.

Det er mange måter å være "ateistisk darwinist" på, fra det filosofisk og vitenskapelig raffinerte til det vulgære, og det er flere måter å nærme seg det menneskelige frihetsproblemet på innenfor biologisk evolusjonsteori. Det samme gjelder for naturalismen. Noe som er forsøkt klarlagt i innleggene på verdidebatt.no.

Mitt svar til Torleiv Haus på dette med menneskets frie vilje, som Robin Tande tydeligvis er meget misfornøyd med, vil bli det samme som mitt svar til Robin Tande, nemlig: Spørsmålet er overforenklet og absoluttistisk stilt på feil nivå, et abstrakt og virkelighetsfjernt nivå som har ingenting med menneskenes opplevde handlingsvirkelighet å gjøre. Mennesker er, og opplever seg som, mer og mindre frie utfra ulike handlingssituasjoner, ulike situasjonsbedømmelser og ulike selvoppfatninger. Det er på dette opplevelsesnivå vi som humanister må ta utgangspunkt. Begreper om frigjøring, selvstendiggjøring og positiv selvrealisering ut fra individuelle egenarter og særvilkår, har alltid vært sentrale humanistiske verdier, og utgangspunkt for humanistiske livssyn.

Robin Tande har noen helt greie og ukontroversielle betraktinger om arv og miljø og hvordan de danner rammer rundt våre valg og handlinger. Så avslutter han slik: "Bør man kanskje fortrenge et deterministisk menneskesyn - for ikke å bli deprimert? Nei, jeg trenger ikke å tro at jeg har viljesfrihet, og lever godt med min forståelse - i god tro på at jeg er blitt et bra produkt av arv og miljø." Variasjoner av dette mener vel i de fleste i sine refleksjoner over seg selv, hvorfor trenger man trekke inn disse metafysisk absolutterte begrepene om determinisme og indeterminisme inn i dette, som brukes helt uforstått av både Haus og Tande.

Vitenskapsteoretisk sett gir det bare mening å snakke om determinisme-indeterminisme hvis man spesifiserer hvilket observasjons- erkjennelses- eller virkelighetsnivå man refererer til, og da som oftest relatert til problemstillinger omkring fenomeners bestemmelse ved kausale lovmessigheter eller ved "tilfeldighetsmekanismer". Dette gjelder for eksempel deler av mikrofysikken i forhold til deler av makrofysikken, det gjelder forholdet mellom de "tilfeldige" mutasjoner/artsmangfoldet i forhold til det kausale seleksjonspresset mot det naturlige utvalg i darwinistisk utviklingsbiologi osv. Når det gjelder filosoferinger omkring viljesfrihet, valgfrihet, tankefrihet i forhold til determinerende årsaksstyring.. dvs. mellom den menneskelige hensikts- og handlings-verden og den fysiske hendelsesverden, så skilles det gjerne mellom det intensjonale og det kausale.

Robin Tande kan trygt være fornøyd med sitt humanistiske livssyn og trenger slett ikke å rote seg vekk i metafysiske obskuriteter med begrepsdikotomien determinisme/indeterminisme.

Hovedsaken i diskusjoner av dette slaget er hvordan man hensiktsmessig og fruktbart definerer begreper og bruker disse begrepene med rimelig logisk presisjon på de virkelighetsområdene hvor de kan virke klargjørende og forklarende. Begreper kan defineres på mange måter, og mye intellektuelt tull produseres fordi man ikke har tilstrekkelig forståelse for dette.

Kjartan Selnes, seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund

Les den videre diskusjonen på Verdidebatt.no mellom Torleiv Haus, Jan Bording og Kjartan Selnes m.fl., under overskriften "Humanistisk tankespinn".

Siste nytt i Debatt

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

DEBATT: Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Vi stiller opp som livssynssamfunn

DEBATT: Det er bedre at Human-Etisk Forbund, og ikke staten, sertifiserer felthumanister, skriver Kristin Mile.

– Canada har vedtatt en juridisk, medisinsk og pasientrettslig uholdbar dødshjelplov
DEBATT: Alt for mye religionskritikk, HU?
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!