Jens Brun-Pedersen: Religiøs smakløshet

Jens Brun-Pedersen mener det er vulgært og smakløst å konkurrere om å framstå som de mest gavmilde og sjenerøse midt i en katastrofe som krever handli...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.02.2010 kl 09:53

Jens Brun-Pedersen mener det er vulgært og smakløst å konkurrere om å framstå som de mest gavmilde og sjenerøse midt i en katastrofe som krever handling og utstrakte hender fra oss alle.

Publisert: 15.2.2010

Det gjentar seg hele tiden. Med tragedier, nød og naturkatastrofer som kulisser trer en smakløshet fram; enkelte kristnes trang til å framheve både seg selv og sin religion i forhold til livssyn og mennesker som ikke forholder seg til noe overnaturlige.

Denne gangen er det Haiti som er utgangspunktet. På det kristelige verdidbatt.no (drevet av avisen Vårt Land) får vi vite følgende av en skrivedyktig innsender: "Men sannheten er at mennesker som tror at verden er en gudløs tilfeldighet, ser langt mindre grunn til å bry seg om sine medmennesker enn mennesker som tror på en Gud som har skapt oss alle". Han mener at "en ateistisk mentalitet gjør at de fattigste blir nedprioritert og glemt". Det er så man nesten ikke tror hva en leser. Innlegget ligger i øyeblikket høyest på lista over de best likte innleggene.

Temaet for innlegget er altså ikke at religiøse er blitt arrestert i Haiti fordi de har forsøkt å ta med seg små barn fra det fattige landet for å bringe dem til velstand og kristen gudstro i USA - eller muligens for salg. Temaet er heller ikke en problematisering av troen på en allmektig gud som åpenbart tillater at de fattigste av de fattige i verden mister tusenvis av sine kjære på grunn av jordskjelv. Nei, det som er interessant er ikke det ondes problem, men skildres i overskriften i Ole Petter Erlandsens innlegg: "Vestens voksende ateisme er livsfarlig for verdens fattige".

Hans innlegg har som utgangspunkt noe Richard Dawkins skal ha uttalt i forbindelse med et initiativ for å hjelpe ofrene på Haiti, ifølge den svenske avisen Dagen : "Hjelp til med å motvirke den skandaløse myten at det bare er de religiøse som bryr seg om sine medmennesker".

Selvsagt kan man diskutere hvor klokt det er av Dawkins å trekke inn religiøse i motiveringen for påkrevet nødhjelp. Ruinene på Haiti burde være motivasjon god nok for at vi alle burde handle.

Mens levende og døde fremdeles ble trukket ut av ruinene var den kristendogmatiske avisen DagenMagazinet ute og slo seg på brystet for å understreke hvor viktig kristendommen er og hvor kort ikke-religiøse kommer ved ulykker som dette. Under tsunamikatastrofen måtte jeg til NRK for å diskutere med artikkelforfatteren i en kristen avis som heller ikke klarte å holde seg; "se hvor mye Gud og kirken betyr for folk i disse dager. Hva har Human-Etisk Forbund å tilby?" Noen dager senere svarte daværende oslobiskop Gunnar Stålsett på TV2 at når slike katastrofer skjer har de som ikke er religiøse, intet håp å tilby.

Erlandsen beskriver hvor ynkelig humanisters humanitære innsats er ved å beskrive HAMU-tiere og Frihetsaksjonen som ble nedlagt. Mye kunne vært sagt om dette. Vi skulle gjerne ha hatt enda større oppslutning om HAMU-prosjekter i Afrika, Nepal og i India. For øvrig ønsker jeg ikke å forsvare HEF mot angrep som dette. Etter min mening er det både vulgært og smakløst å konkurrere om å framstå som de mest gavmilde og sjenerøse midt i en katastrofe som krever handling og utstrakte hender fra oss alle.

Hva er så vårt håp - vi som ikke har den allmektige guden å henvende oss til når katastrofer skjer? Det er å bruke alt som står i vår makt for å bruke vitenskap, teknologi, menneskelig erfaring, økonomiske ressurser, medmenneskelighet og ytterligere forskning på naturfenomener for å hjelpe nå - og for å være enda bedre forberedt neste gang katastrofen kommer. Min første tanke da tsunamikatastrofen ble kjent, var at dette vil medføre teknologi som vil forhåndsvarsle oss før dødens bølger når land. Instrumentene er nå på plass mange steder takket være menneskelig dyktighet. Der ligger håpet.

Jens Brun-Pedersen

Dette innlegget er også lagt ut på Verdidebatt.no. Følg debatten der.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon