Jens Brun-Pedersen: Hijab, Human-Etisk Forbund og forbudsiveren

Jeg trodde vi hadde kommet lenger i forholdet til religionsfrihet enn å ende opp med forslag om å forby det som for oss framstår som utslag av dumskap...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.11.2008 kl 10:12

Jeg trodde vi hadde kommet lenger i forholdet til religionsfrihet enn å ende opp med forslag om å forby det som for oss framstår som utslag av dumskap, skriver Jens Brun-Pedersen.

Publisert: 3.11.2008

Jeg minnes ennå 70 - og 80-tallets politiske "rett-troende". Den gang hadde mange det enkelt. Var det noe som ikke ble likt, ble det ropt på forbud. Sinte og opposisjonelle ungdommer inspirert av stalinisme og maoisme i ulike forkledninger, førte til mye autoritær tenkning og handling.

En basis i humanismen, slik jeg oppfatter det, er det motsatte. Tesen om at alt - iallefall det meste, kan tillates dersom det ikke er til skade for andre, er befriende antiautoritært. Dersom religionsutøvelse ikke er til skade for andre mennesker, bør den beskyttes av religionsfriheten - nedfelt i menneskerettighetskonvensjoner vi er bundet av. Jeg synes det er en enkel og god rettesnor når vi skal manøvrere i et stadig mer mangfoldig samfunn - som ofte utfordrer vår egne tradisjoner og oppfatninger.

Dermed blir det ganske enkelt for meg. Åpenbart er det mange muslimske kvinner som ønsker å gå med hijab. Om de er hjernevasket, om ønsket er utslag av fri vilje, om det er utløst av religiøse eller kulturelle tradisjoner, tar jeg ikke stilling til i denne sammenhengen. Jeg spør meg selv, vil det skade andre om en mannlig sikh går med en polititurban eller en kvinne bærer på seg en tilpasset politihijab?

Kan polititjenestemenn og -kvinner med turbaner eller hijab være til hjelp med å styrke integreringen og politiarbeidet overfor visse miljøer? Kan motstanden mot denne klesvarianten rett og slett være at noen norskinger ikke er vant med det - og at det vil virke forstyrrende rent visuelt?

Etter min mening er det dypt usaklig å bringe inn steining, henging og kjønnslemlestelse som sammenliknbare størrelser med hijab i denne debatten, slik Line Harsheim gjør. Steining, henging og kjønnslemlestelse er forbudt ved norsk lov. Så enkelt er det. Nå snakkes det om eventuelle endringer av politiforskrifter.

Jeg - i likhet med mange, synes det er absurd og meningsløst å la sine liv styres av "gudegitte" krav til mat-tradisjoner, la seg binde av påbud til klesplagg, etterkomme krav til rituell bønn eller statskirkelig dåp av små barn for at de skal forsake satan osv. Hvorfor noen ønsker å innskrenke sin egen frihet på denne måten, er nærmest uforståelig. Det er pussig at moderne mennesker lydig lar seg underkaste tradisjoner og påbud som dette. Men å forby det?

Jeg trodde vi hadde kommet lenger i forholdet til religionsfrihet enn å ende opp med forslag om å forby det som for oss framstår som utslag av dumskap.

Jeg ville blitt bekymret dersom HEF skulle havne i selskap med Hege Storhaug i saker som dette. Jeg setter pris på at HEF fremdeles ledes av personer som har evne til å nyansere - bl.a til å skille mellom individers rett til ufornuftig, men uskadelig adferd - og retten til å kritisere ufornuftens kilde.

Jens Brun-Pedersen
HEF-medlem

Siste nytt i Debatt

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.

HEF-medlem Åsne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!