Jens Brun-Pedersen: Hijab, Human-Etisk Forbund og forbudsiveren

Jeg trodde vi hadde kommet lenger i forholdet til religionsfrihet enn å ende opp med forslag om å forby det som for oss framstår som utslag av dumskap...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.11.2008 kl 10:12

Jeg trodde vi hadde kommet lenger i forholdet til religionsfrihet enn å ende opp med forslag om å forby det som for oss framstår som utslag av dumskap, skriver Jens Brun-Pedersen.

Publisert: 3.11.2008

Jeg minnes ennå 70 - og 80-tallets politiske "rett-troende". Den gang hadde mange det enkelt. Var det noe som ikke ble likt, ble det ropt på forbud. Sinte og opposisjonelle ungdommer inspirert av stalinisme og maoisme i ulike forkledninger, førte til mye autoritær tenkning og handling.

En basis i humanismen, slik jeg oppfatter det, er det motsatte. Tesen om at alt - iallefall det meste, kan tillates dersom det ikke er til skade for andre, er befriende antiautoritært. Dersom religionsutøvelse ikke er til skade for andre mennesker, bør den beskyttes av religionsfriheten - nedfelt i menneskerettighetskonvensjoner vi er bundet av. Jeg synes det er en enkel og god rettesnor når vi skal manøvrere i et stadig mer mangfoldig samfunn - som ofte utfordrer vår egne tradisjoner og oppfatninger.

Dermed blir det ganske enkelt for meg. Åpenbart er det mange muslimske kvinner som ønsker å gå med hijab. Om de er hjernevasket, om ønsket er utslag av fri vilje, om det er utløst av religiøse eller kulturelle tradisjoner, tar jeg ikke stilling til i denne sammenhengen. Jeg spør meg selv, vil det skade andre om en mannlig sikh går med en polititurban eller en kvinne bærer på seg en tilpasset politihijab?

Kan polititjenestemenn og -kvinner med turbaner eller hijab være til hjelp med å styrke integreringen og politiarbeidet overfor visse miljøer? Kan motstanden mot denne klesvarianten rett og slett være at noen norskinger ikke er vant med det - og at det vil virke forstyrrende rent visuelt?

Etter min mening er det dypt usaklig å bringe inn steining, henging og kjønnslemlestelse som sammenliknbare størrelser med hijab i denne debatten, slik Line Harsheim gjør. Steining, henging og kjønnslemlestelse er forbudt ved norsk lov. Så enkelt er det. Nå snakkes det om eventuelle endringer av politiforskrifter.

Jeg - i likhet med mange, synes det er absurd og meningsløst å la sine liv styres av "gudegitte" krav til mat-tradisjoner, la seg binde av påbud til klesplagg, etterkomme krav til rituell bønn eller statskirkelig dåp av små barn for at de skal forsake satan osv. Hvorfor noen ønsker å innskrenke sin egen frihet på denne måten, er nærmest uforståelig. Det er pussig at moderne mennesker lydig lar seg underkaste tradisjoner og påbud som dette. Men å forby det?

Jeg trodde vi hadde kommet lenger i forholdet til religionsfrihet enn å ende opp med forslag om å forby det som for oss framstår som utslag av dumskap.

Jeg ville blitt bekymret dersom HEF skulle havne i selskap med Hege Storhaug i saker som dette. Jeg setter pris på at HEF fremdeles ledes av personer som har evne til å nyansere - bl.a til å skille mellom individers rett til ufornuftig, men uskadelig adferd - og retten til å kritisere ufornuftens kilde.

Jens Brun-Pedersen
HEF-medlem

Siste nytt i Debatt

Hvor er Human-Etisk Forbund?

DEBATT: Aktivist Paul Omar Lervåg synes Human-Etisk Forbund har bidratt for lite til eks-muslimenes kamp.

 – Jeg vil være med i en organisasjon som fremmer noe eget

DEBATT: Jeg er medlem i Human-Etisk Forbund for å være en del av den organiserte livssynshumanismen i Norge, og for å videreutvikle den virksomheten som allerede eksisterer, skriver HEF-medlem Haakon Gunleiksrud.

Vi kan da virkelig bedre enn dette?

DEBATT: Nestleder i Humanistisk Ungdom synes Hedningsamfunnet bør ha annet å gjøre enn å gå etter ateistiske politikere som sier en bønn.

 
Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.