ANNONSE
Annonse

Utdrag fra Den augsburgske bekjennelse av 1530 (Confessio Augustana) - ett av bekjennelsesskrifter som du fortsatt kan lese fra Den norske kirkes nettsider.

Hvordan kan kirka så til de grader være i utakt med sitt eget grunnlag?

DEBATT: – Hvordan er det mulig å flagge så vanvittig mange doble signaler, samtidig, konstant og kronisk? spør Christina Dahl på vegne av styret i Hedningsamfunnet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.12.2017 kl 11:01

Domprost Jebsen i Nidarosdomen synes at Hedningsamfunnet «slår inn åpne dører» ved å henlede oppmerksomheten på Luthers vanvittige uttalelser, angivelig fordi «Kirken har tatt avstand fra Martin Luthers problematiske uttalelser mange ganger».

Vi skulle ha likt å se den samlede oversikten over disse «avstandstagendene». De bør faktisk fylle opptil flere bøker. Det finnes hysterisk mange sitater av Luther som en moderne kirke ikke kan forsvare. Noe av det er bare idiotisk, men mye er så hatefullt at det prompte hadde blitt rammet av straffelovens hatparagrafer, hadde de blitt uttalt i dag.

Så hva var det Luther hatet så inderlig? Det mest kjente er antagelig jødene. Til og med de jødene som ville konvertere til kristendommen, tok han til orde for å ta livet av. Ihvertfall skulle de fordrives. Hva kaller vi folk som forfekter slike ideer i dag?

Hva mer?

Blant annet kvinner. «Kvinnen skal ære og frykte mannen i tukt og engstelse.» Intet mindre. Da er det jo til å trekke på smilebåndet av at Den norske kirke snart er dominert av kvinner, også i ledende roller. Teori og praksis er vidt forskjellige ting.

Bønder. Av alle ting. «Kvel, stikk og slå dem i hjel, i det skjulte eller åpenlyst, hver den som kan!»

Hekser. Selvfølgelig. Merkelig nok var disse som regel kvinner. «Det er en svært rettferdig lov som sier at trollkvinner skal drepes. Når du ser slike kvinner, så har de djevelske ansikter. Jeg har selv sett noen av dem. Derfor må de drepes.»

Katolikker. Kanskje ikke så rart, han var jo ikke godvenner med dem.

De såkalte gjendøperne. Disse var i overkant radikale og annerledestenkende var ikke Luther veldig glad i, til tross for at han absolutt var en sjøl, ihvertfall i starten av reformasjonen.

Mennesker av «lavere klasse». Han støttet blant annet slaveriet / livegenskapet.

Ett av Den norske kirkes offisielle bekjennelsesskrift er fra reformasjonen og heter Confessio Augustana. I denne er det mye som folk flest vil reagere på, blant annet arvesynd (barnet arver forfedrenes skyld, helt fra Adam og Eva), helvete (å dømme folk til evig pine, en installasjon som er ekstremt ondskapsfull og som mange teologer ikke engang aksepterer lenger), jomfrufødsel (nyere versjoner av Bibelen prøver å sminke bort dette begrepet), dåp (de som ikke er døpt, havner i helvete, også nyfødte barn), kannibalisme (nattverden regnes faktisk som «Kristi legeme og blod er i sannhet til stede»), at djevelen finnes og styrer det onde, osv. osv. Altså en gudsforståelse som hører hjemme for et halvt tusen år siden, og som dagens kirke i all hovedsak enten har forlatt, demper eller skjuler for verden.

Confessio Augustana er stappfull av ordrette fordømmelser overfor annerledestenkende.

Sånn oppsummert:

Grunnleggeren av religionen til DnK er en spenna gærn, dønn hatefull rasist og misogynist.

Religionen han utarbeidet er av et slikt slag at de som bekjenner seg til den i dag, knapt nok kan bekjenne seg til noen av de essensielle punktene.

Enten må kirka godta det Luther sto for, og dermed være fullstendig i utakt med verden - og humanistiske verdier - eller så må den ta avstand fra ham, og dermed være fullstendig i utakt med sitt eget fundament.

Hvor grusom skal en grunnlegger være, før tilhengerne anser vedkommende som uegnet som moralsk forbilde?

Hvordan i alle dager skal vi kunne stole på en institusjon som er så i utakt med sin egen grunnlegger? Hvordan er det mulig å flagge så vanvittig mange doble signaler, samtidig, konstant og kronisk?

Hele religionen er en eneste gedigen anakronisme, og jo mer tida går, og kirka må justere seg etter resten av samfunnet, jo mer i utakt med femtenhundretallet må den komme til å bli.

Vi har ikke slått inn dørene nok. De må bli svingdører før vi er ferdige.

Christina Dahl, på vegne av styret i Hedningsamfunnet

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.