Human-Etisk forbund i kritisk lys

 

Human-Etisk forbund i kritisk lys

– Det var slående at en organisasjon som påberoper seg forskning og kunnskap som grunnlag for sitt livssyn på denne måten forsøkte å framstå «balansert» ved ikke å mene noe, skriver Finn Bjørnar Lund, som var tilstede på gårsdagens debattmøte.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.06.2013 kl 15:51

Det måtte vel gå som det gjerne gjør når en debatt starter med anklager om hvem som er parasitt.

Religionsprofessor Torkel Brekke hadde vekket til live nye defensive reflekser hos human-etikere ved å påstå at de var parasitter. Dette var utgangspunkt for debatten på Litteraturhuset 17. juni. Så ble debatten med få unntak preget av snakk om historien, om ritualer, om forskning kontra tru, og om urimelig behandling av ikke-religiøse i forhold de som trur på en gud, særlig Gud i statskirken.

Ingen reiste spørsmål om hva som er den (eller de) største utfordringen(e) for menneskelig liv og moral, nå og framover, ingen reflekterte over særtrekk ved tida vi lever i bortsett fra noen flyktige klisjeer om postmodernisme o.l.

Bente Sandvig fra Human-etisk forbund nevnte noe om at human-etikere fokuserte på det som var her og nå. I en bisetning besøkte hun Kirken som etter hennes mening var havnet i indre strid i sin tilslutning til klimakampen (en sannhet med modifikasjoner). Underforstått var Human-etisk forbund klokere ved å stå utenfor den saka.

Det var slående at en organisasjon som påberoper seg forskning og kunnskap som grunnlag for sitt livssyn på denne måten forsøkte å framstå «balansert» ved ikke å mene noe. En mer klar og omfattende forskningsbasert dokumentasjon av hva som truer menneskelig liv i dag og i de neste generasjonene, en større trussel mot biologisk mangfold, en klarere utfordring for menneskelig moral, og en større utfordring for solidaritet med den fattige del av verden og med våre etterkommere, er neppe mulig å peke på enn denne trusselen som klimaendringene representerer.

Her tar Human-etisk forbund i stedet betrakterrollen. Det er viktigere for forbundet å kjempe på gamle fronter mot andre trosretninger og samfunnskrefter.

Det atskillig mindre og yngre Humanistforbundet har valgt en mer aktiv rolle som passer mitt livssyn bedre.

Siste nytt i Debatt

 – Jeg vil være med i en organisasjon som fremmer noe eget

DEBATT: Jeg er medlem i Human-Etisk Forbund for å være en del av den organiserte livssynshumanismen i Norge, og for å videreutvikle den virksomheten som allerede eksisterer, skriver HEF-medlem Haakon Gunleiksrud.

Vi kan da virkelig bedre enn dette?

DEBATT: Nestleder i Humanistisk Ungdom synes Hedningsamfunnet bør ha annet å gjøre enn å gå etter ateistiske politikere som sier en bønn.

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

 
Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.

HEF-medlem Åsne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse