Harald Fleishcer: Hijab og karikaturer

Tildekkingen av kvinner, som i dag forbindes med islam, er ikke en praksis som er grunnleggende eller opprinnelig for islam. Koranen berører ikke spør...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.03.2008 kl 14:22

Tildekkingen av kvinner, som i dag forbindes med islam, er ikke en praksis som er grunnleggende eller opprinnelig for islam. Koranen berører ikke spørsmålet om kvinner bør dekke hodene sine, da det ikke var noen aktuell problemstilling på Muhammeds tid. Denne skikken startet først noen få generasjoner etter Muhammeds død. Skikken er et kulturelt lån fra bysantinsk kristendom og fra de persiske zoroasterne. Begge disse kulturene hadde lenge forlangt av sine kvinner at de skulle dekke seg til. I utgangspunktet ble tildekkingen ikke praktisert av alle kvinner, men kun av overklassens kvinner som statussymbol.

Vestens kamp mot hijab startet på slutten av 1800-tallet. Europeiske menn, som ledet administrasjonen av de koloniserte arabiske landene, ville forby hijab med den begrunnelsen at denne tildekkingen var krenkende for kvinnene. Samtidig var de samme europeiske mennene motstandere av frigjøringen av sine egne kvinner. De europeiske kvinnene skulle ikke skjules bak klær, de skulle skjules på kjøkkenet.

I dag kan kristne kvinner ha på seg hodeplagg i kirken, de kan dekke seg til om de vil. Før var det å dekke seg til i kirken en sedvane for kvinner, det var forventet, i dag er det frivillig. Kampen mot hijab ble en del av den vestlige kulturimperialismens forsøk på å vestliggjøre de koloniserte folkene. Følgelig ble også kampen mot kolonialismens overgrep, i en del land, også en kamp for bruken av hijab.

I dag regnes bruken av hijab som entydig kvinnediskriminerende. Kvinner som bruker dette plagget er, i motsetning til Vestens kristne kvinner, undertrykt. Og det er de. Stadig flere vestlige kvinner, med et helt normalt utseende, gjør seg selv til en karikatur av en kvinne ved hjelp av silikon, fettsuging og plastisk kirurgi. Er det et uttrykk for at de er frigjorte? Det sies at dette er noe kvinner gjør helt frivillig og rent formelt er det slik, men er det virkelig så sikkert at dette ikke er et resultat av en kulturelt betinget hjernevask? Det ligger noe dypt symbolsk i dette at europeiske menn vil rive hijaben av muslimske kvinner. En selvgod kolonialistisk voldtekt utført av en antatt moralsk overlegen kultur.

Striden om Muhammedkarikaturene oppfattes som en vestlig kamp for ytringsfriheten. For retten til å lage rasistiske tegninger av arabere og å tråkke på troende muslimer. Samtidig er det også en dansk kamp mot muslimers rett til å ytre seg kritisk i det offentlige rom. Plutselig ble blasfemi greit for våre hjemlige konservative kristne. Å tegne Muhammed med en bombe i turbanen ble en viktig frihet. Samtidig er det ingen som våger å tegne en Kristus med bombe i tornekransen eller en jøde med en bombe i kippaen. Det siste ville vært rasistiskt!

Om det nå gjelder hijab eller karikaturer, slike saker har to sider. Den ene siden stiller vår kultur i et positivt lys - frgjørende og human, den andre siden av saken stiller oss i et nattsvart mørke - undertrykkende og inhuman. Så lenge vi ikke ser begge sider, blir det Vesten bedriver overfor islam, i sum, ikke noe annet enn hykleri.

Siste nytt i Debatt

– HEF bør ikke sniksubsidiere Humanist Forlag gjennom en bokutgivelse

Økonomisjef i Human-Etisk Forbund, Harald Masst, mener Humanist Forlag har en svært solid økonomi og er godt rustet for omstilling om konfirmasjonsboka faller fra.

– HEF bør ikke bruke begrepet «sekulær muslim»

DEBATT: «Sekulære muslimer» – hva betyr det? Og hva kan ordbruken føre til? HEF-medlem Siamak Yazdankhah er kritisk til Fri tankes bruk av begrepet.

Hvor er Human-Etisk Forbund?

DEBATT: Aktivist Paul Omar Lervåg synes Human-Etisk Forbund har bidratt for lite til eks-muslimenes kamp.

 
 – Jeg vil være med i en organisasjon som fremmer noe eget

DEBATT: Jeg er medlem i Human-Etisk Forbund for å være en del av den organiserte livssynshumanismen i Norge, og for å videreutvikle den virksomheten som allerede eksisterer, skriver HEF-medlem Haakon Gunleiksrud.

Vi kan da virkelig bedre enn dette?

DEBATT: Nestleder i Humanistisk Ungdom synes Hedningsamfunnet bør ha annet å gjøre enn å gå etter ateistiske politikere som sier en bønn.

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.