Hans Christian Nes: Både god sak OG god aksjonsform

- Etter flere runder i tenkeboksen klarer jeg ikke å mobilisere innlevelse nok til å forstå hvorfor det nevnte slagordet er usaklig eller nedlatende, ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.12.2008 kl 23:14

- Etter flere runder i tenkeboksen klarer jeg ikke å mobilisere innlevelse nok til å forstå hvorfor det nevnte slagordet er usaklig eller nedlatende, skriver Hans Christian Nes.

Publisert: 18.12.2008

Humanistisk Ungdoms aksjonsform er verken usaklig eller nedlatende. Jeg kan ikke se at Helene Lindqvist leverer noen argumenter for sin påstand bortsett fra å referere til et oppslag i Aftenposten. Konkret: Hva er usaklig og nedlatende med slagordet "DON`T PREACH in my school, and I WON`T think in your church"?

Maktforhold og definisjonsmakt har stor betydning for hva man bør akseptere av aksjonsformer. En liten ungdomsorganisasjon bør derfor kunne tillate seg å bruke kraftige virkemidler for å få oppmerksomhet om viktige saker.

Denne aksjonen er imidlertid ikke særlig provoserende verken i form eller innhold. Etter flere runder i tenkeboksen klarer jeg ikke å mobilisere innlevelse nok til å forstå hvorfor det nevnte slagordet er usaklig eller nedlatende. For det første handler det om forkynnelse i skolen. Dette er hovedtema for selve aksjonen. For det andre handler det om at kirken bør være et sted for troende, og ikke et sted elever tas med til fordi det er en gammel tradisjon.

Slagordet tolker jeg således som å ha et tosidig budskap: I skolen skal det ikke være forkynnelse, og i kirken skal de troende få være i fred med sin religionsutøvelse. Det er å utvise respekt for at kirken er hellig for de troende. Et budskap som muligens er provoserende for liberale kristne som noen ganger uttrykker seg som om gudstjeneste nærmest er en kulturell handling uten religiøst innhold. Forøvrig en tenkemåte mange foreldre møter fra lærere og skoleledere med utsagn som "er det så farlig da"?

På denne bakgrunn synes jeg det er rart at en religionshistoriker, som er medlem i Human-Etisk Forbund og støtter aksjonens formål, bruker tid på å kritisere en aksjon som etter de fleste målestokker er en stor suksess. Hadde det ikke vært bedre å bruke anledningen til å bidra med utdypende faglige refleksjoner om religionenes plass i skolen? Personlig hadde jeg satt stor pris på et slikt bidrag.

Forøvrig skal jeg gi Lindqvist medhold på ett punkt: Bruk av et engelsk slagord skaper ikke entusiasme hos meg heller. Men jeg er jo ikke ung nok til å være med blant de unge humanistene. Dessuten er det en smakssak av mindre betydning.

Lindqvist finner det rart at jeg bruker arbeidstiden min på å skrive motinnlegg til et HEF-medlem som er enig i sak. Hun undrer seg også over at jeg prioriterer et internt medium i HEF. Min motivasjon er først og fremst å forsvare en aksjon jeg har stor sans for fordi den har løftet frem viktige debatter. Da er det av underordnet betydning hvilken livssynstilhørighet kritikere av aksjonen har. Og tro meg, hadde vi i HEF fått slippe til i debattspaltene i Aftenposten hadde ingenting gledet meg mer. Men etter mange nok refusjoner har jeg gitt opp!

Hans Christian Nes
Rådgiver skole og utdanning
Human-Etisk Forbund

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon