Gunnar Olufsen: Hvis jeg har noen definisjonsmakt (svar til Dreiås)

Verdenssamfunnet er ikke humanismens alene. Og man behøver ikke være humanist for å tilegne seg moderasjon i politikken, eller tenke humanitært om sam...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.12.2009 kl 14:27

Verdenssamfunnet er ikke humanismens alene. Og man behøver ikke være humanist for å tilegne seg moderasjon i politikken, eller tenke humanitært om samfunnet.

Publisert: 10.12.2009

Det er i det følgende ikke meningen å være ufin. Men i Iver Dreiås' innlegg av 3.11.09 skriver han en hel masse om Kaja Melsoms strålende artikkel på Fritanke.no, uten å berøre kjernen i den: trosfrihet som sekulært statsprinsipp. Så jeg får tillegge ham noen meninger selv, ettersom jeg skrider fram.

En stat som ikke vedkjenner seg noen religiøs autoritet er ikke et bevis på at religionstilhørighet for mennesker er feil. Et verdslig lovverk som krever religionsnøytralitet i det som angår statsmakt er ikke et forsøk på utryddelse av borgernes religiøse behov. En sekulær stat er ikke et svar på noe som helst evighetsspørsmål. Denslags må borgerne besørge selv, gjerne via religion. En sekulær stat er bare et skille mellom religiøs og politisk makt; ikke fravær av religion i samfunnet.

Slik forstår jeg den sekulære stat. Men det gjør ikke Dreiås:

«I en tid der hovedmandatet skulle være å jobbe for å øke menneskehetens frihet fra religiøs undertrykkelse, finner pluselig krefter i HEF grunn til å kritisere Frankrikes interne behandling av disse vanskelige spørsmål.» Som om undertrykkelse er ensbetydende med religion, må Human-Etisk Forbund holde kjeft om det sekulære Frankrikes totalitære trekk. Alt for den gode sak, selvsagt - den humanistiske stat.

Litt historikk bare. Renessansehumanismen handlet om verdsliggjøring av menneskenes forståelse av den virkeligheten de var gitt av gud, slik at samfunnet likevel lot seg endre på. På tross av Skaperen med sin skap-plan, mener jeg. Det var nemlig komplett umulig å endre noe som helst i kristendomsrommet Middelalderen, der gud ble konstant større, mennesket «åndeligere» og Kirken stadig mektigere (det var jo den som forvaltet Autoriteten).

Med tekstkritikk og fokus på mennesket bak teksten søkte renessansehumanistene å vekke «antikken» til live. Det politiske samfunn man skuet i det gode gamle Hellas skulle erstatte det tradisjonsnødvendige kirkesamfunn.

Humanismen som motivator fortsatte å handle om verdsliggjøring av menneskenes virkelighetsforståelse, som da heller ikke var gitt av gud etterhvert. Forståelsen, altså. Enhver som titter litt på religionshistorie kan nemlig fremdeles se at ikke engang kristne oppfattet, eller oppfatter i dag, virkeligheten likt. Verken menneskesynet eller gudelæren er ensartet i den kristne teologi. Altså er det en relativ sannhet hele gud. Følgelig gjelder at det også var, som det er, relativt hva denne åpenbaringssannheten gud ble brukt til, både politisk og filosofisk, og rent mellommenneskelig. Derav kom verdsliggjøring også av moralforståelsen (se David Hume, ateist som avmytifiserte hele nødvendighetspremisset i menneskets tenkning).

Så kom nihilisten Friedrich Nietsche med sitt verdslige overmenneske, kulturromantikeren Georg Hegel med sin sekulære historie-lov og humanisten Martin Heidegger med sin tidsåndelige, uforbeholdne støtte til samfunnsmaskinen Dritte Reich. Sistnevnte statsmakt var mulig ved å slå det hele sammen i en kollektiv «tro, håp og kjærlighet til germansk kultur»-doktrine.

I dag betyr denne verdsliggjøringen at jeg må søke min verdighet i en verdslig forståelig verden. Forståelig for meg selv, siden det eventuelt er jeg som forstår noe. Dette kalles individualisme. Og en anelse plumpt sagt - det er bare i den grad jeg mener å forstå noe at jeg føler meg verdig humanismen: Hva mener jeg med virkelighet, med demokrati, med menneskeverd? Denne profaniseringen av menneskets tenkning, som i hvert fall fremdeles befinner seg i individualismen, var neppe siktemålet til de religiøse renessansehumanistene. Men det var utvilsomt konsekvensen, så HEF har såvisst rett på begrepet humanisme. Humanismen før og humanismen nå er altså ikke det samme.

Forskjellen er at vi allerede i utgangspunktet befinner oss i en virkeliggjort verdslighet. Ikke bare verdensrommet er nå verdslig forstått av de fleste fagfolk, men også biologiens rom og menneskenes rom. Statssamfunnet er tvers igjennom politisert. Det er ikke lenger religiøs mytologi som regjerer menneskene, men verdslige størrelser som børs og industri, sosial- og naturvitenskap, teknologi og partipolitikk. I humanismens navn er det altså ikke lenger nødvendig å krangle om hvilke myter som skal gjelde for hele menneskeheten. Det var det før.

Men her kommer Frankrikes sekulære stat inn i bildet. Denne kan nemlig ikke skilles fra humanismen, slik Dreiås turer fram: «et sekulært forbilde». Og det er mitt anliggende - skilsmisse med ideologien.

Det var nå engang dette at det sekulære Frankrike ikke følger sin egen likhetsregel overfor alle borgere, som var Kaja Melsoms poeng. Katolikker gis privilegier for Kirken sin, mens muslimer forbys å uttrykke seg individuelt i det offentlige rom. Det er saken. Som Dreiås ikke vil diskutere, men kaller «helt i verdenstoppen når det gjelder tenkning, lovgivning og praktiske handlinger for å regulere forholdet mellom stat og privat». En merkelig forståelse av privat, må jeg si, å nekte noen et klesplagg.

Det er slett ikke individets trosfrihet som er franske nasjonalisters motiv, men enhetsstatens meningslikhet. Likhet for loven er ikke nok; likhet i sinn må det være. Det totale fravær av symboler på religiøs tilhørighet er i seg selv et symbol på et livssyn: For mange sekularister er den verdslige enhetsstaten selve Meningen med livet. Denne sekularismen har intet eget symbol. Kampen mot religiøs eller kulturell symbolikk på eller ved individer må altså defineres som en kamp for totalisering av dette livssynet.

Er jeg ikke i ferd med å motsi meg selv her - katolsk kirke uten religiøse symboler...? Nei. For katolikker går jo ikke med hijab eller kalott, eller tydeliggjør på annet personlig vis at de ikke er som «oss verdslige». Og krusifikset er så allestedsnærværende at europeere flest ikke ser det, uten at det kommer opp-ned til støyende musikk. Og det truer slett ikke forestillingen om det gjennomført verdslige Folket. Og mange av de som er «organisert» under krusifikset er dessuten like lite Jesus-tro som Dreiås og jeg er (se artikler i Fritanke nr 4). Og slik kan sågar den katolske Kirke tolkes som overtatt av verdsliggjøringsbevegelsen humanisme. Hvis en ønsker det slik.

Så selv om det er Frankrikes største trossamfunn som systematisk understøttes kan sekularisten trygt beholde sin tro på å ha samme motivasjon som franske nasjonalister, og at denne er humanisme.

Franske politikere bruker nå den sekulære lovgivningen som dekke for en gryende segregeringspolitikk (utviklingen i Sveits må sees som forlengelsen av denne europeiske språkdrakts franske åpning). Og dette er hva Iver Dreiås avfeier som «vanskelige spørsmål i et uoversiktlig landskap». Men hvis den sekulære stat på fransk er det samme som humanisme, så er det humanismen som nå danner segreringssamfunnet: Den verdslige majoritetens statsdefinerte livssyn isolerer de selvmerkede muslimene. Som antydet over var det humanismen forrige gang også, fra et visst synspunkt: Stat og individ forstått som det samme menneskevesen - rettenkningsorganismen. Er vår fortid en tradisjonsforpliktelse?

Historisismen er ikke noe annet enn tradisjonell definisjonsmakt. Individet lærer å knytte sitt eget verd og majoriteten sammen med statsmakten, i en uløselig knute vi kan kalle den historisk lovmessige identiteten vår. Jeg tar fullstendig avstand fra denslags tankekontroll-regimer. For da må vi forkaste den demokratiske holdning, og hva er humanismen uten uenig, men forsvarer din rett...? Den er ikke tilstede i det politiske fellesskap.

Men jeg er enig i at humanismen er tvers igjennom verdslig. Altså også politisert i sin etikk. Og hvorfor skal da Kaja Melsom late som om franske politikere er humanister, ved å tie om konsekvenser av deres politikk? Hun er jo ikke religiøs i sin tro på humanismen, og kan da ikke henvise til fremtidens potensielle forbedring.

Frankrike er ikke vårt ideal, eller altså eksemplet på hvor vi vil politisk. Verdenssamfunnet er ikke humanismens alene. Og man behøver ikke være humanist for å tilegne seg moderasjon i politikken, eller tenke humanitært om samfunnet. Det å ville sin neste vel gjør en ikke automatisk til humanist. Det er nemlig forskjell på det å bli motivert til god handling av troen på noe større, og det og bare mene at handlingen er rett.

Regler fra kosmos, normer fra kulturen og lover fra historien er alt sammen bare bud fra «gud». Den verdslige begrunnelse for moral - etikken - er humanismens.

Gunnar Olufsen, humanist

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon