Akkurat som Ole Jørgen Anfindsen har beklaget lenken til National Vanguard, bør Human-Etisk Forbund føle skam og ubehag over deres samarbeid med Islamsk Råd Norge

Publisert: 16.8.2010

Jeg har fulgt de siste måneders debatt på fritanke.no med interesse. Det enkeltmomentet jeg har reagerert mest på, er dobbeltstandarden og hykleriet i at at Ole Jørgen Anfindsen avkreves forklaring for at han lenket en artikkel som var underskrevet National Vanguard, samtidig som Human-Etisk Forbund ikke foretar selvransakelse for deres flørt med islamisme. Dette både provoserer og bekymrer meg, fordi Human-Etisk Forbund er en organisasjon med over 70.000 medlemmer.

Er all vold like ille? Jeg mener det. Jeg gjør ikke forskjell på hvite supremacister som dreper fargede, og islamistiske supremacister som dreper homofile.

Å ta avstand fra dødsstraff for homofile er en enkel sak. Jeg er ganske sikker på at de aller fleste nordmenn ville gjort det på autopilot dersom de ble spurt. Så sent som i februar 2009 ville leder i Islamsk Råd Norge, Senaid Kobilica, ikke kommentere Irans dødsstraff for homofili. Hvorfor?

Islamsk Råd Norge sitter i Det europeiske fatwarådet, der holocaust-hylleren Yusuf al-Qaradawi er leder. Hvorfor?

Islamsk Råd Norges tidligere leder Mohammed Hamdan har en bror som er talsmann for Hamas. Hvorfor?

Hvorfor får man ikke kalde føtter? Akkurat som Ole Jørgen Anfindsen har beklaget lenken til National Vanguard, bør Human-Etisk Forbund føle skam og ubehag over deres samarbeid med Islamsk Råd Norge. Akkurat som Fremskrittspartiet sliter med sitt rykte etter partiets flørt med rasisme på 80- og 90-tallet, vil Human-Etisk Forbunds ettermæle bære preg av forbundets flørt med radikal islam, når man burde visst bedre. Vil forbundet ha det på samvittigheten?

Gøran Hoff Mikkelsen