Godi Keller: Ikke formidling av ideologi, men pedagogikk

- Der er vel heller beklagelig at den offentlige skoles pedagogikk aldri blir stilt til ansvar for det faktum at de produserer altfor mange avhoppere ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.06.2010 kl 09:21

- Der er vel heller beklagelig at den offentlige skoles pedagogikk aldri blir stilt til ansvar for det faktum at de produserer altfor mange avhoppere i disse fag, enn at man skal tilskrive oss manipulative hensikter ingen skjønner målet med.

Publisert: 4.6.2010

Svein Bøhn har bedt meg å svare på Arne Maus' spørsmål angående naturfagsundervisning i steinerskolen. Siden jeg arbeider med slike fag vil jeg gjerne gjøre det.

Først: Selvsagt tar også Rudolf Steinerhøyskolen avstand fra et utsagn om at atomteorien ikke er bevist. At det er feil å påstå noe slikt bør vi ikke utdype ytterligere. At det er kommet med i en læreplan er intet mindre enn pinlig. Det ble ganske sikkert ikke fjernet i 2007-utgaven for å skjule en hensikt, men fordi det simpelthen er feil.

Det ligger ikke i steinerskolens formål å prege elever i en bestemt ideologi eller - slik Maus skriver - i "en annen, alternativ modell for naturens sammensetning". Steinerskolens elever skal ha et rikt grunnlag og variert kunnskap og innsikt for å gå videre i et naturfaglig studium etter endt skolegang. Det er da også tilfelle i praksis. Steinerskoleelever har blitt biologer, kjemikere og fysikere.

I steinerskolen undervises det ikke i "en bestemt og klart uvitenskapelig modell". De sitatene Arne Maus nevner har ikke med formidling av ideologier å gjøre men desto mer med pedagogiske vurderinger.

Når Svein Bøhn svarer: " Dersom elevene straks møter ferdig utviklede modeller, vil nysgjerrighet og forskertrang forsvinne," da er ikke dette en bisak. Det er ikke et "montro" at naturfagene frister en trist eksistens i altfor mange unge menneskers bevissthet. Det vet vi. Særlig kjemi og fysikk hører til de minst likte fagene blant ungdom, og flere ganger har vi lest og sett at naturfagskrisen også er et samfunnsproblem. Det beror langt på vei på dårlig pedagogikk. Hvis unge menneskers tørst etter det livaktige, virkelige og levende altfor tidlig møtes med teorier og modeller, med formler og matematiske forklaringer, da skjer nettopp dette: mange hopper av.

Det er spesielt tragisk med tanke på at disse fagene ikke bare er vesentlige for en eventuell yrkeskarriere, men også for en fordypelse og intensivering av livskvalitet, at de kan gjøre livet så mye rikere.

Før elevene kan ha utbytte av teorier må de hatt gode opplevelser med fenomenene i naturen. Og de må tas på alvor som forskere på det nivået som er adekvat for dem. I begynnelsen av naturfagsundervisningen skjer dette først og fremst gjennom egen sansning.

Metoden som best tar hensyn til begge disse aspektene er fenomenologien. Vi betrakter fenomenene i hele sin kontekst. De gamle "elementene" luft, vann, jord og varme tjener til å se denne konteksten - som én av flere innfallsvinkler. De skaper sammenhenger og - på et psykologisk plan - trygghet, der fragmentering og det analyserende i for tidlig alder skaper utrygghet. Sammenhengene gir barna en opplevelse av mening, fragmenter som ikke står i en kontekst det motsatte, nemlig en opplevelse av meningsløshet, av at stoffet ikke angår meg, ikke har noe med meg å gjøre.

Derfor er vi spesielt stolte av dette elementet i vår læreplan, slik Bøhn skriver.

Der er vel heller beklagelig at den offentlige skoles pedagogikk aldri blir stilt til ansvar for det faktum at de produserer altfor mange avhoppere i disse fag, enn at man skal tilskrive oss manipulative hensikter ingen skjønner målet med.

Til naturfagsundervisningen hører også atommodellen, støkiometrien i kjemien, formler og modeller. Og det finnes en tid der unge mennesker er i stand til å se det spennende i disse menneskehetens bestrebelser på å komme naturgåtene nærmere. Om de kan interessere seg for slikt når den tid kommer, vil henge sterkt sammen med om de har rukket å bli glad i naturen og nysgjerrige nok til å ville trenge inn i dens hemmeligheter.

Disse aspektene er helt i tråd med det overordnede pedagogiske målet i steinerpedagogikken: å ta vare på hele mennesket. Til denne helheten hører ikke bare regler vi kan memorere og reprodusere, men også det emosjonelle og handlende, mennesket som forsker og estet.

Det er vi stolte av.

Godi Keller, lærer ved Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon