Gjelder ikke loven for prinsesser?

 

Gjelder ikke loven for prinsesser?

– Hvordan skal forbrukere kunne verne seg mot useriøse aktører, hvis du fratar dem verktøyet som kan sette de useriøse på plass? spør Even Gran i dette svaret til religionsviter Anne Kalvigs artikkel i Klassekampen 31.10.13.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.11.2013 kl 09:24

Førsteamanuensis i religionsvitenskap Anne Kalvig har nok et forsvarsskrift for prinsesse Märthas forretningsideer på trykk i Klassekampen 31.10. Denne gangen er det prinsessens nye smykkekolleksjon, og spesielt hennes rett til å piffe opp salget med tendensiøse påstander, som skal forsvares.

Nå må det sies at prinsesse Märthas virksomhet er noe av det mindre problematiske innenfor det alternative, ettersom det er så tett koblet til tydelige religiøse forestillinger. Likevel, man må spørre seg om Kalvig mener at norsk markedsføringslovgiving ikke skal gjelde for Märtha&co. Når man setter måten disse smykkene markedsføres på i sammenheng med prinsessens øvrige virkelighetsbilde, og hvordan budskapet vil bli oppfattet av målgruppen, er dette helt klart problematiske markedsføringspåstander.

Her er det påstander om «healingeffekter», at smykkesteinene påvirker «blokkeringer i kroppen» og at «du kan føle smykkesteinenes frekvenser». Dette er ulike påstander om fysisk, følt effekt på kroppen. Mye av dette kan operasjonaliseres og måles i en vitenskapelig blindtest. Det tror jeg ikke Märtha har gjort. Da kan kun heller ikke påstå det i markedsføring.

Kalvig avlegger undertegnede en visitt i innlegget, og ironiserer over at jeg, i en uttalelse til nettstedet Side2, skiller mellom «ren nyreligiøsitet» og næringsvirksomhet som dette, samt at jeg bekymrer meg for en situasjon der «bare fantasien setter grenser for hva som kan påstås, tros og selges». Men det er en årsak til dette, Kalvig, og jeg lurer på om du kanskje kan følge meg et stykke på vei.

Min kommentar var først og fremst ment å være prinsipiell; Hva skjer hvis vi kobler ut kravet om rasjonalitet og dokumentasjon i markedsføring? Hvordan skal vi da klare å skille mellom sant og usant? Hvordan skal forbrukere kunne verne seg mot useriøse aktører, hvis du fratar dem verktøyet som kan sette de useriøse på plass?

Kalvig tolker tydeligvis mine uttalelser til Side2 i retning av at jeg, Human-Etisk Forbund og Ingen liker å bli lurt mener «gammel religion» er bedre enn «ny religion». Det er skivebom. Vår aksjon handler ikke om religion i det hele tatt.

Hensikten med Ingen liker å bli lurt er å øke forståelsen for hvor viktig rasjonell, kritisk vitenskap er for å finne ut av virkeligheten. Jo mer den alternative «alle har sin egen sannhet»-ideologien, som Kalvig til stadighet forsvarer, vinner fram, jo mer øker sjansene for at menneskelig kunnskapsproduksjon stagnerer. Skal vi komme fram til ny erkjennelse, må vi ha noen verktøy som setter oss i stand til å skille mellom sant og usant.

Alternativbransjens strategi når de ikke finner vitenskapelig støtte for sine dogmer er å forkaste vitenskapen. Ingen liker å bli lurt er en protest mot dette. Vi mener det er de alternative ideene som bør forkastes.

Even Gran
Aksjonsleder Ingen liker å bli lurt
Human-Etisk Forbund

Se bildet større

En kortversjon av denne artikkelen stod på trykk i Klassekampen 2.11.13.

Siste nytt i Debatt

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.

HEF-medlem Åsne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!