Gerd Elisabeth Sjulsen: Peer - du lyver

Er det sant - at vi nordmenn lyver, bare jatter med - vi nordmenn, som alltid har vært stolte og selvstendige - ikke som den grå massen i andre land, ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.10.2006 kl 09:15

Er det sant - at vi nordmenn lyver, bare jatter med - vi nordmenn, som alltid har vært stolte og selvstendige - ikke som den grå massen i andre land, der folket kun var «tjenere» for en godseier, et adelskap, en konge eller keiser og vant til å bøye seg for maktapparatet. Vi nordmenn er da kjent for å være rettskafne og foregangsmenn i mange saker. Bare se på Nansen og Gro osv. osv. Skulle det være sant? Lyver vi, og er et dårlig eksempel for våre barn?

La oss se på virkeligheten. Hvordan starter det? Faktisk allerede fra den dag vi gir vårt barn et navn. Det er så mange ting som ikke er så nøye, et korrekt norsk språk, betale på trikken, jukse med selvangivelsen, jukse litt i forretningslivet, ja til og med i forskningen. Og nå har vi fått nye landsmenn, som ikke er det spor bedre. Skoler og internett har vi, og vi er kommet så langt i vår utdannelse at vi kan følge med i utviklingslæren, i forskningen på mange områder, sågar i forskningen i verdensrommet. Og med bedre utdannelse har vi da også kunnet legge bak oss gammel overtro. Vi tror ikke lenger på nissen, på underjordiske, på flygende engler, på en gud som kan forene seg med mennesker, eller at denne guden har stemmebånd og kan tale direkte til noe menneske. Men det er det vi lærer barna våre. Vi lyver. Vi jatter med. Vi melder barna våre inn i en kirke som har en trosbekjennelse med gamle forestillinger. Og vi har skoler som må undervise om dette. Det er da uredeligheten begynner.

Vi later som vi tror og oppfatter hendelser for to tusen år tilbake, slik de gjorde det den gangen, og sier forblommet «Det er mangt mellom himmel og jord...». Er det fordi vi føler for den unge opprøreren, profeten, med et klarsyn og en forkynnelse som skapte røre den gangen, det å leve et rettferdig liv var viktigere enn ofringer (til Synagogen). I dag har vi nok en forestilling om en Gud, en Skaper, men vanskelig å tro at Skaperen skulle dømme og fordømme det «han» har skapt. Det virker som en overføring av eldre religioner, skapt for å holde hordene i sjakk. Slike forestillinger finner vi allerede i Mesopotamia (hvor Abraham kom fra) allerede ca. 2000 f.Kr. (vår tid) og det gamle Egypt (hvor Moses vokste opp) sånn ca. 1500 f.Kr. og gjenfinner det i Det gamle testamentet, samordnet ca. 400 f.Kr. og i Koranen, sist redigert ca. 900 e.Kr. (Vi vet også at Det nye testamentet ble samlet av presteskap på 300-tallet e.Kr. osv.)

Det er på tide at vi reformerer det kirkesamfunn vi tilhører, for en kirke vil vi gjerne ha, et samlingssted ved store begivenheter, når vi blir knust av naturkreftene, et sted for trøst og for inspirasjon. Og i skolen skulle man lære om menneskerettighetene, som menneskeheten har kommet frem til etter studier av historien og religionshistorie. Kanskje vi kunne være foregangsmenn slik at vi med stolthet kan si: I Norge har vi fått en sanndru kirke, og en kirke for hele folket.

Gerd Elisabeth Sjulsen

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon