Even Gran: Svar til Gøran Hoff Mikkelsen

Det er lite som tyder på at de "fundamentalistiske islamistene" er i flertall, slik Gøran Hoff Mikkelsen og en rekke andre debattanter på området stad...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.11.2009 kl 15:29

Det er lite som tyder på at de "fundamentalistiske islamistene" er i flertall, slik Gøran Hoff Mikkelsen og en rekke andre debattanter på området stadig insinuerer. Snarere er det de reformvennlige og moderate som dominerer, skriver Even Gran.

Publisert: 9.11.2009

"Det foregår en maktkamp på europeisk jord, mellom islamister og sekularister, og denne må vinnes om vi skal bevare friheten for kommende generasjoner" skriver Gøran Hoff Mikkelsen. Så det er altså ingen utvei, ifølge ham. Vi må lade børsene og fyre løs med alt vi har.

Det er mulig det ikke hadde vært noen utvei fra et slikt dommedagsscenario hvis det var slik at all verdens muslimer var fundamentalistiske og stokk konservative. Men det er de heldigvis ikke.

Vi kan jo ta Norge først: Her viste en TV2-undersøkelse fra 2006 for eksempel at rundt 70 prosent av innvandrere fra muslimske land sjelden eller aldri går i moskeen. De er med andre ord omtrent like religiøse som et gjennomsnittlig statskirkemedlem. En annen undersøkelse fra 2007 viste at kun et lite mindretall (14 prosent) av norske muslimer ønsker å innføre sharia-lover i Norge, mens hele 93 prosent ønsker mer integrering i det norske samfunnet.

Internasjonalt kan man vise til forskere som Jørgen Nilsen og Bassam Tibi som begge fastholder at det store flertallet muslimer i Europa er positivt innstilt til moderne, liberale verdier. Videre er det ifølge sosiologen Nadia Fadil en generell konsensus blant forskere om at europeiske muslimer er i ferd med å tilpasse seg til "nye europeiske strukturer" på en måte som etter hvert vil gjøre dem i stand til å betrakte seg som fullverdige europeiske medborgere. (kilde: Wikipedia).

Det er lite som tyder på at de "fundamentalistiske islamistene" er i flertall, slik Hoff Mikkelsen og en rekke andre debattanter på området stadig insinuerer. Snarere er det mye som tyder på at det er de mer reformvennlige og moderate som dominerer, i Europa ihvertfall.

Hvilke konsekvenser bør dette få for arbeidet med å fremme toleranse, menneskeverd, frihet og likestilling i de muslimske kulturene, hvis man skal tillate seg å tenke litt strategisk og målrettet?

Det er her jeg mener publisering av Muhammedkarikaturene fungerer direkte destruktivt. Det var nemlig ikke bare fundamentalistene som lot seg hisse opp over dem (i så fall kunne man bare ha kjørt på for min del. Den gjengen har jeg like lite til overs for som Hoff Mikkelsen).

Nei, problemet var at tegningene også provoserte mange av de mer vestlig-orienterte og moderate muslimene; de som ikke bryr seg så veldig, ikke går så ofte i moskeen, de som er positivt innstilt til integrering og ikke ønsker å innføre Sharia-lover over alt.

Tegningene, og den belærende, nedlatende ytringsfrihetsretorikken som fulgte med dem, hisset altså på seg de som er en del av løsningen på dette.

Det er minst to faremomenter ved å gjøre noe slikt. For de første riskerer man at de moderate trekker seg fra forhandlingsbordet og blir mer fiendtlig innstilt, noe som naturlig nok vil bremse moderniseringsprossessen.

Men vel så viktig er det at denne skyttergravsmentaliteten styrker de som ligger i skyttergravene på den andre siden, nemlig islamistene. De får styrket sin definisjonsmakt over hva som er "riktig islam", noe som igjen vil gjøre det vanskeligere for de moderate å innarbeide nye og mer moderniserte måter å tolke og praktisere islam på.

Det er ikke en "naiv innstilling", som Hoff Mikkelsen hevder, å prøve og bygge tillit mellom partene i en slik forhandling. Det er en strategisk og helt nødvendig holdning hvis man ønsker en reell løsning på dette.

Even Gran

Les svar fra Gøran Hoff Mikkelsen

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...