I siste utgaves (Fri tanke nr 2-2012) «For & imot» kan det ut fra Morten Horn utsagn se ut som at alle pasienter har en grunnleggende rett til å nekte behandling. Dette er feil. Ifølge Helsepersonellovens §7 skal «nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten [...] motsetter seg helsehjelpen». De eneste gruppene som ifølge Pasient- og brukerrettighetsloven er unntatt, er pasienter med en alvorlig overbevisning som kan «nekte å motta blod eller blodprodukter eller [...] nekte å avbryte en pågående sultestreik» og dødende pasienter som kan «motsette seg livsforlengende behandling».

Jeg tror dessuten Horn overvurderer sin egen rolle (som lege) dersom han tror, slik det kan virke gjennom artikkelen, at det vil bli en enkeltleges ansvar å utføre eutanasi. Mest sannsynlig vil pasienten minst måtte evalueres av en nemnd med en psykiater for å forsikre tilregnelighet, av en spesialist på pasientens sjukdom for å forsikre at sjukdommen er dødelig/har nådd et dødelig stadium, opptil flere representanter fra pasientens eget behandlende team som har kjennskap til pasienten og hans/hennes situasjon og helseforetakets etiske komité.

I andre fora har Horn trukket paralleller fra eutanasi til abort som han og de fleste andre er for. Ved en abort tar en livet av et foster som ikke er levedyktig uten behandling, men som en må anta at har et iboende/ubevisst ønske om å leve. Ved eutanasi tar en livet av en dødende pasient som ikke er levedyktig uten behandling, men som kan velge å pines til døde av egen sjukdom, og som har uttrykt/bevisst ønske om å dø. For meg framstår dette som et etisk paradoks, og en naturlig grunn til å tillate eutanasi.

Martin Lerstang Mikkelsen
medisinstudent