Erik Davidsen: Om hijab, romslighet og toleranse

Mitt inntrykk er at noen leter en "fiende" for å legitimere sine egne holdninger og medlemskap i HEF. Jeg synes slikt bør være unødvendig. Publisert:...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.04.2009 kl 09:43

Mitt inntrykk er at noen leter en "fiende" for å legitimere sine egne holdninger og medlemskap i HEF. Jeg synes slikt bør være unødvendig.

Publisert: 1.4.2009

For meg er det et viktig prinsipp å forsøke å ha romslighet og toleranse for at andre mennesker ser annerledes på så mange ting. Debatten om hijab har vært interessant på mange måter, siden den har gitt oss mange aspekter av, og innsyn i, en type tankegang og argumentasjon som i tillegg burde kunne tas mer prinsipielt.

"Jeg har strevd med ikke å le av menneskers atferd, ikke å gråte over dem, ikke å hate dem, men å forstå dem", Spinoza, Baruch (Filosof, 1632 - 1677).

Hijab i seg selv er vel ikke så "farlig" for de fleste, vil jeg tro, men for mange blir det galt at et slikt kvinneundertrykkende uttrykk innført av muslimske menn en gang i tiden, skal bli en del av norsk politiuniform. Politiet skal vel blant hjelpe til å beskytte folk mot undertrykkelse, om man tolker rollen litt langt? Mens for andre betyr ikke det så mye. Thorbjørn Jagland har et veldig interessant innspill i Aftenpostens nettutgave søndag 29. mars om ydmykelsens pris.

Summen av det jeg har fått med meg så langt om denne, og andre lignende debatter i senere tid, er at det kanskje ikke er hijaben som er det grunnleggende problemet, men heller hva man legger i dette og ikke minst hvordan man tar debatten. En del muslimske norske kvinner opplever seg direkte ydmyket og fortvilet og viser én side av debatten om hijab, mens andre synes det er på tide å bli helt kvitt hijaben i Norge. Tidligere hadde vi svært få innslag av innvandrere i Norge fra muslimske land, mens vi europeere har vært særdeles aktive i deres hjemland over lang tid, bare les her:

Sitat fra danske Politiken (om en italiensk okkupasjon den gang) 3/5 1936:

"... Italia har ikke blott beseiret Abyssinien. Det har beseiret Folkeforbundet... Europa gikk fra seir til seir. De "farvede" folk blev ikke blott gjort til politiske slaver, nei, de blev skånselsløst økonomisk utbyttet, og fremforalt blev de dag for dag gjennem år efter år tilføiet de blodigste ydmykelser."

Bare for å nevne noe, og med referanse til Jaglands innlegg.

I en viss sammenheng med dette har jeg tidligere skrevet et innlegg i Fri Tanke papirutgaven vedrørende "religionskritikken" som det er fokusert på i en del innlegg i Fri tanke, noe jeg fikk svar på nå i 1-2009-utgaven. Jeg aksepterer helt klart og er ikke overrasket over at det kan være litt vanskelig å forstå meg når jeg forsøker å mane til romslighet og toleranse i Human-Etisk Forbund (HEF). Jeg er heller ikke overrasket over at mitt syn kan oppfattes som om at man ikke skal kritisere mye av det som foregår innen religiøse sammenhenger. Det blir feil, men slik er det; man oppfatter ting så forskjellig.

Jeg opplever ikke at det verken er hijab, kristendommen eller islam som er "problemet" vårt i disse sammenhenger, men at det kan bli et problem av at flere mennesker og at en sterk organisasjon som HEF "maner til aksjoner" av diverse former, blant annet mot kristendommen og islam, etc. Noe på samme måte som en del muslimer har gjort en stund nå. Men, det blir ikke mer riktig av den grunn. Jeg registrerer også at motpolene mellom evolusjonsteorien (dels misforstått som darwinisme hos en del, men..) og den såkalte kreasjonismen har en relativ fremtredende plass i Fri tanke. Interessante ting, men det bør ikke gå for langt, etter min mening. Mitt inntrykk er at noen leter en "fiende" for å legitimere sine egne holdninger og medlemskap i HEF. Jeg synes slikt bør være unødvendig.

Man skal jo selvfølgelig ha en saklig debatt om hva som er mindre heldig eller helt uakseptabelt innenfor diverse religioner, kreasjonisme etc, noe som absolutt er på sin plass! Men må religionskritikken være så "aksjonspreget" og bredt innrettet mot "alle" kristne og muslimer?

Etter min mening har vi i Vesten i veldig lang tid vært lite åpne og lydhøre for andre kulturer. Vi skal på en eller annen måte "frelse" andre; til kristendom, demokrati, eller hva det skal være. Nå må vi snart lære og komme forbi blant annet dette at vi skal "gå til kamp mot kristendommen og islam", etc. Det er klart det er mye galt innenfor religioner, derfor har jeg også meldt meg inn i HEF. Men, jeg hadde forventet mer romslighet og toleranse. Det er etter min mening viktig å være tydelig på og avvise handlinger som enkelte "skjuler" under påstanden av at det et religiøst kulturuttrykk, men med falske flagg. Egentlig er det ofte kontrollregimer overfor andre mennesker som blir utøvet etc.

I Nederland har de i lengre tid forsøkt å være helt tydelige på hvordan de ønsker å ha det der, og å fortelle og informere potensielle innvandrere om hva de må forvente å møte om de velger å komme dit. England har begynt å se på noe lignende. Her kan man i Norge ha noe å lære. På den annen side, mennesker fra andre kulturer trenger litt tid på å endre seg. Det gjør vi alle. Selv for meg som har flyttet til et annet land innenfor Europa, har det vært mange ting jeg har måttet forholde meg til og finne ut av.

Muligens er det mange tause medlemmer av HEF som er av noenlunde samme mening som meg også? Hva vet jeg.

Eirik Davidsen,
Belgia

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon