ANNONSE
Annonse

Edvard Stange: Purisme i Human-Etisk Forbund?

#Jeg håper vi kan kjempe mot purismen i Europa. Vi trenger samling, ikke splittelse. Jeg håper på en kompletterende holdning blant sekulære og kristne...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.01.2009 kl 23:10

Jeg håper vi kan kjempe mot purismen i Europa. Vi trenger samling, ikke splittelse. Jeg håper på en kompletterende holdning blant sekulære og kristne, skriver Edvard Stange.

Publisert: 6.1.2009

Jeg håper at det er minimalt av purisme i Human-Etisk Forbund.

Livssyn og religioner kan forholde seg enten kompletterende eller puristisk til hverandre. Kristian Horn sa som gjesteforeleser i mine timer på Notodden lærerskole for mange år siden at han ikke ønsket å fjerne folks religiøse begrunnelse for god moral, men den var ubrukelig for ham. Han trengte en ikke-religiøs, sekulær begrunnelse. Han var kompletterende, ikke puristisk i sin grunnholdning. Derfor startet han Human-Etisk Forbund.

Bernt Hagtvedt hevder at det var en renhetslengsel (purisme) som fikk nazistene til å rense ut 6 millioner jøder, pluss sigøynere, sinnsyke osv. Sayyid Qutb og islamistene er purister. De vil i stor grad fjerne alt og alle som ikke er rene muslimer. Hindufundamentalistene i India er også purister og vil fjerne alt som ikke er hinduisk. Purisme fører til splittelse og ødeleggelse.

Jeg håper vi kan kjempe mot purismen i Europa. Vi trenger samling, ikke splittelse. Jeg håper på en kompletterende holdning blant sekulære og kristne. Det er god plass til begge deler uten å se rødt. Vi har så mange felles grunnleggende verdier, f.eks: menneskeverd, nestekjærlighet, solidaritet, demokrati. Om dette skal begrunnes sekulært eller religiøst må da vel være av underordnet betydning. Vi kan heller stå skulder ved skulder og kjempe for et menneskevennlig verdenssamfunn. Antropolog og filosof Jürgen Habermas mener at religion ikke skal jages ned i de private hull. Han hevder at samfunnet også trenger de religiøse stemmer i samfunnsdebatten. Det er så lite i samfunnet som kan gi unge en positiv mening med livet.

Kan sekularismen alene holde Europa sammen?

Lars Gules kronikk sto i Klassekampen den 11. oktober. Han avslutter artikkelen med å skrive: "Men det beste hadde vært en verden uten islam - eller andre religioner."

Men er det så sikkert at en slik verden hadde vært bedre? Det ser ikke ut til at ateismen automatisk fører til en bedre verden. Også ateismen har sannelige sine svin på skogen. Hva er det forskerne regner med? At Sovjet-kommunismens vitenskapelige ateisme tok knekken på ca 30 millioner mennesker, maosimen ca 70 millioner og Pol Pots variant ca. 2 millioner? Nazismen var jo også et ateistisk prosjekt med titalls millioner drepte. Lederne er mennesker som gjør seg selv til såkalte myndige mennesker og hyller den såkalte fornuft. De avsetter Skaperen og gir seg selv definisjonsmakten. Men det ser altså ikke ut til at all ateisme automatisk har bidratt til menneskehetens trivsel, for å si det mildt!

Piet Hein har skrevet: "De sier at menneskene er gode på bunnen. Hvorfor er de så ikke gode?" Er ikke mennesket utviklet gjennom en lang prosess i dyreriket? Er ikke vi uansett livssynstilknytning derfor noe av det mest aggressive som befinner seg på jordens overflate? Min konklusjon blir da følgende: Uansett valg av ateisme, teisme eller politisk system er det alltid en fare for at mennesket slår sitt medmenneske hardt i hodet med det som det har i hånden.

Ateisme og teisme synes å være irrelevant. En blir ikke menneskevennlig, tolerant osv av å være ateist eller teist. Alt avhenger av hva slags etikk som er kombinert med ateismen eller teismen. Og i denne forbindelsen vil jeg slå et slag for vår forkjetrede religiøse etikk her på berget. I Bergprekenen sier Jesus: "Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere."

Hans verdier kan sammenfattes i en firedimensjonal etikk: elsk og respekter deg selv: elsk og respekter din neste og din fiende som deg selv; ta vare på naturen og dyrene og respekter helheten dvs elsk og respekter Skaperen. Disse verdiene er stadig blitt sviktet i Europas historie. Men hvis alle fulgte disse prinsippene, er jeg overbevist om at det ville pynte litt opp på tingenes tilstand.

Det er neppe realistisk å tro at ateisme er en sikring mot en destruktiv etikk.

Kristendom er først og fremst en kultur, i tillegg kan den være et personlig livssyn. Jeg leste i dag noe som overrasket meg. Den italienske ateisten, spaltisten og politikeren Marcello Pera har skrevet: "Europas kultur er et konglomerat.
Det eneste som kan holde dette sammen uansett livssyn er kristendommen som kultur. Det er den europeiske grunnidentitet. Den grunnleggende tanke er at menneskt er skapt i Guds bilde."

Han har skrevet boken: "Hvorfor vi må kalle oss kristne!" Dette skriver han som ateist. Han ser på seg selv som en ateistisk kulturkristen.

Edvard Stange, høgskolelektor emeritus

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.