DEBATT: Vi har ikke vunnet kampen helt ennå

 

DEBATT: Vi har ikke vunnet kampen helt ennå

HEF-leder Tom Hedalen sier at HU-leder Arnlaug Skjævelands kritikk av Human-Etisk Forbund er skivebom. Jeg kaller det heller å selge skinnet før bjørnen er skutt, skriver påtroppende nestleder i HU.

Tekst:

Publisert:

Forrige helg var Humanistisk Ungdom (HU) samlet til landsmøte i Oslo. I den forbindelse hadde HUs leder Arnlaug Høgås Skjæveland en kronikk på trykk i Vårt Land (seinere publisert på Verdidebatt), der hun reflekterte over Human-Etisk Forbunds profil. Forbundet har nylig blitt 60 år, og under tittelen «Ut av skyttergravene» kritiserer Skjæveland det hun mener er humanister som fortsatt tviholder på strategien fra 1956.

Skjæveland har i dette innlegg et stort fokus på at humanismen må frontes som et positivt livssyn med egne ideer. Dette er absolutt ikke et dårlig ideal, men etter min mening ufullstendig.

Les også: – Altfor mye religionskritikk, mener HU-leder Arnlaug Høgås Skjæveland

Ikke-tro sentralt i livssynshumanismen

Det humanistiske livssynet er ikke bare et livssyn bygget på positive pilarer. Det humanistiske livssynet er like mye definert av hva vi er, som hva vi ikke er. I det norske humanistmanifestet står det at «Humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter». Det humanistiske livssynet skiller seg fra de fleste andre livssyn ved nettopp det at vi ikke har noen overnaturlige oppfatninger. Vi er ikke alene om å sette menneskerettigheter, enkeltmenneskets verdi og kritisk refleksjon høyt, selv om dette er grunnleggende verdier for alle humanister. Det at vi ikke tror på overnaturlige krefter både er og vil alltid være sentralt i livssynshumanismen.

Skjæveland skriver i sin kronikk at kampen om en livssynsnøytral stat er i ferd med å vinnes. Men det vil ikke skje uten videre kamp, noe Humanistisk Ungdom selvfølgelig skal ta en aktiv del i. I den norske grunnloven heter det fortsatt at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten.», og paragraf 2 sier at «verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv.». Hvordan kan et land med dette i sitt mest grunnleggende dokument være livssynsnøytralt?

For tidlig å innkassere seieren

I Norge er halvparten av livssynsfaget i skolen forbeholdt kristendom, en endring som ble innført i 2015. Vi hører også stadig historier om hvordan barn gjennom skolen blir tatt med i kirken langt oftere enn bare til jul og påske. I Norge blir barn meldt inn i kirken ved fødsel og staten omskjærer barn av jødiske foreldre. Hvordan er vi nære å vinne denne kampen når vår neste generasjon får et slikt utgangspunkt?

Vi skal være stolte av hvor langt vi har kommet på de 60 årene Human-Etisk Forbund har eksistert, og situasjonen er mye bedre nå enn den en gang var. Men det å si at vi nå er nære ved å oppnå det forbundet vårt har kjempet så lenge for er for tidlig.

Meningsløs kritikk av troen

Én ting er jeg derimot enig med Skjæveland i, og det er at Human-Etisk Forbund til tider har sterke meninger om saker de overhodet ikke bør mene noe om. Det beste eksempelet dro Skjæveland selv frem på dagsnytt 18 onsdag 20. april. Når flere politikere for en stund siden valgte å stå frem som religiøse gjorde forbundet en fjær til en hel hønsegård. Det virket til tider nesten som om Human-Etisk Forbund mente at folkevalgte ikke hadde rett til å praktisere sin religion. Dette blir for meg meningsløs kritikk av troen i seg selv. Kanskje er det nettopp denne kritikken det virker som ofte går for langt?

Å kritisere menneskers tro blir i praksis å kritisere at de benytter seg av en grunnleggende menneskerettighet. Det er en enorm forskjell mellom det å kritisere menneskers tro og å kritisere religiøs makt, men jeg er ikke alltid sikker på om Human-Etisk Forbund klarer å foreta denne balansen godt nok. Jeg ønsker meg heller et forbund som hyller denne menneskerettigheten enn et forbund som kritiserer de som benytter seg av den. Her viser Skjæveland at hun er på riktig spor, men kanskje litt tidlig ute.

Åpen og offentlig debatt

For at humanismen skal kunne holde seg oppdatert og være relevant er vi nødt til å ta denne debatten åpent og offentlig, slik at flest mulig norske humanister kan delta. Her skuffer enkelte i forbundet. Jeg håper ikke motviljen mot en offentlig debatt kommer av at man ikke ønsker å ta debatten i det hele tatt. Human-Etisk Forbund skal representere 85.000 medlemmer, og for at disse skal kunne bli inkludert i en så grunnleggende debatt må den skje åpent.

Spørsmålet om hva den organiserte humanismen skal foreta seg er ikke noe som bør avgjøres i styrerommene, men i et forum der alle kan delta. Både nåværende medlemmer og potensielle medlemmer. Det er på høy tid at denne saken blir diskutert i et større forum enn det for eksempel Tom Hedalen ser ut til å ønske, når han sier til Fri Tanke at han mener en kronikk i avisa er feil arena.

Før eller siden kommer vi til et punkt der Skjæveland får rett, men vi er dessverre ikke der helt enda. Her selger min egen leder skinnet før bjørnen er skutt.

Se bildet større

Øistein Sommerfeldt Lysne er påtroppende nestleder i Humanistisk Ungdom, valgt på landsmøtet forrige helg.

Siste nytt i Debatt

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

DEBATT: Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Vi stiller opp som livssynssamfunn

DEBATT: Det er bedre at Human-Etisk Forbund, og ikke staten, sertifiserer felthumanister, skriver Kristin Mile.

– Canada har vedtatt en juridisk, medisinsk og pasientrettslig uholdbar dødshjelplov
DEBATT: Alt for mye religionskritikk, HU?
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!