ANNONSE
Annonse

DEBATT: Alt for mye religionskritikk, HU?

Paul Omar Lervåg og Maja Eline Dahl Sæternes fra Hedningsamfunnets ungdomsgruppe «Unge Hedninger» utfordrer Humanistisk Ungdom.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.05.2016 kl 14:11

På vegne av «de aller fleste i Humanistisk Ungdom» kritiserer Arnlaug Høgås Skjæveland – (i den kristne avisen Vårt Land!) sin moderorganisasjon Human-Etisk Forbund for å drive «alt for mye religionskritikk». Som unge ateister, humanister og hedninger sank haka vår godt ned på brystet.

Human-Etisk Forbund setter mennesket og menneskerettighetene i sentrum. Religionene er en av de største truslene mot menneskerett og menneskeverd. Hvordan kan en sentral representant for unge humanister stå frem og bekjempe religionskritikken?

Kritikk er å tenke, spørre, påpeke, kommentere og motsi. Eller rett og slett bare en tilbakemelding. Skjæveland mener visst at de religiøse er blitt en «minoritet» og må dermed beskyttes mot kritikk. Er det virkelig slik at minoriteters synspunkter skal skjermes mot kritikk av ren medlidenhet? Gjelder det også nynazister og terrorister?

Ikke minst innad i minoritetsgruppene skjer undertrykkelse som må kritiseres. Vi har fremdeles kvinner som ikke har eierrett over egen kropp, og må bære familiens ære. Mange glemmer minoriteten innenfor minoriteten: de som ønsker å bryte med mønsteret. Fritenkere, skeive og feminister.

Ateister/agnostikere er kanskje i flertall i Norge, men dette gjelder ikke hele verden. Når du leser religionskritikk på skjermen din, kritiserer den ofte religion på verdensbasis, og ikke hvordan den praktiseres i Norge. Her i landet hviler vi på våre laurbær og merker lite til bølgeskvulpet i mindre sekulariserte land. Men der ute i verden er det fremdeles en kamp som må kjempes, mot fundamentalistiske og farlige grupper som bruker vold for å få oppmerksomhet og tvang for å få gjennomført det de vil. Skal ikke IS og KKK kritiseres, fordi de er en minoritetsgruppe?

I Bangladesh blir fritenkere hakket ihjel på åpen gate, bare fordi de våger å sette spørsmålstegn ved majoritetens religion.

Flere viktige fritenkere har den siste tiden blitt myrdet i full offentlighet, mens myndighetene virker handlingslammet. Skal disse glemmes? Mange ser ut til å ignorere at selv en minoritet kan stå for undertrykkelse. Ti mennesker kan gjøre mye djevelskap, det samme kan hundre mennesker, eller tusen, eller ti tusen. Deres antall endrer ikke på individets handlinger. Det er fremdeles en dum handling.

"Humanismen er et livssyn som baserer sin virkelighetsforståelse og etikk på menneskelig fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, følelser og medmenneskelighet. Humanismen er uten religiøse forestillinger.» (fra Wikipedia). HU og HEF bør være de første til å kritisere brudd på nettopp menneskerettighetene. Det er reaksjonene mot overgrepene, bruddene på menneskerett som skapte grunnlaget for kritikken og for etableringen av FN og menneskerettighetene.

I dag lar vi fremdeles voksne true barn med evig smerte og pinsler hvis de rører kjønnsorganene sine. I Iran, Saudi-Arabia og Sudan er det fremdeles dødsstraff for å være homofil. Man kan faktisk bli arrestert og henrettet for å elske en av samme kjønn. Skal vi ikke kunne kritisere islam for dette fordi "Islam har bare 1,3 milliarder følgere" og er derfor en minoritet mot 5,7 milliarder ikke-muslimer?

Det påstås at foreldregenerasjonen i HEF henger igjen på 1950-tallet. Et fåtall religionskritikere har hele tiden kjempet for å flytte grenser, mot et «tolerant» og taust flertall. På 1970-tallet avslørte Hedningsamfunnet at Den Norske Kirke drev med demonutdrivelser. På 70, 80 og 90-tallet drev Børre Knudtsen og Ludvig Nessa med en grotesk form for abortmotstand, ved å bruke fosterdukker med falsk blod, som de kastet på kvinner i fødestuer rundt om i landet.

I dag reagerer vi sunt mot prester som nekter å vie homofile, som nekter organister å spille orgel på basis av deres legning. Vi reagerer mot åpen diskriminering av skeive. Nancy Herz ble møtt med hets da hun snakket varmt om frigjøring av kvinner med en arabisk bakgrunn. Vi kan ikke stoppe før alle kan nyte de samme frihetene vi selv tar for gitt.

Religionskritikk er ikke noe vi bør slutte med med det første. Kritisk tenkning må inn som obligatorisk fag i skolen, og gjennomsyre alle fag. Selv om "ateister i dag er flertallet i Norge", så er det viktig å huske at det er antakelig kritikken som gjorde det sånn.

Kjære Humanistisk Ungdom – tenk dere tanken:

Hvis ikke-troende blir minoriteten igjen fordi de kritiske røstene tiet og lot religionene ta overhånd igjen….

Hvis gamle menn igjen skal styre kvinners underliv….

Hvis kjønnslemlestelse blir en del av statens fødestuer…

- får vi lov til å si noe da?

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.