Bjørn Morten Litveit Hansen: Om intellektuelle selvmord og selvmål

Jeg har til gode å høre en kristen omtale sin tro som en hypotese, noe jeg i utgangspunktet ville satt pris på da det i det minste ville formidlet en ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.10.2007 kl 14:58

Jeg har til gode å høre en kristen omtale sin tro som en hypotese, noe jeg i utgangspunktet ville satt pris på da det i det minste ville formidlet en betydelig grad av usikkerhet, skriver Bjørn Morten Litveit Hansen.

Publisert 12.10.2007

Det er (fullt) mulig jeg har tatt livet av mitt intellekt. Mye tyder iallefall på det her jeg sitter og sliter med å forstå høgskolelektor Edvard Stanges kritikk mot Even Gran i Morgenbladet 5. oktober. For meg gir den iallefall ikke mening.

Stange spør om Gran har empirisk belegg for å si at alle fødes ateistiske, og trekker en lett hånlig, men åpenbart forfeilet, parallell til det muslimske dogmet om at alle fødes muslimske.

Gran har like åpenbart rett.

Barn fødes ateistiske - dvs. uten gudstro, ateisme er ikke et livssyn i motsetning til det Stange synes å mene - og læres opp i den gudstro foreldrene og/eller storsamfunnet har. På hvilken annen måte vil Stange forklare at barn av kristne (som regel) blir kristne, barn født under vikingtida i Norge ble tilbedere av norrøne guder, barn av ateister (for)blir ateister, og barn av aztekerne etterhvert som de ble voksne anerkjente behovet for hver dag å rive hjertet ut av brystet på et annet menneske for å sikre seg at sola sto opp også den neste?

En kan spørre seg hvorfor det i det hele tatt skulle være nødvendig med dåp dersom barnet allerede ved fødselen var (rett)troende.

At barn av muslimer anses født inn i islam understreker nettopp dette - de døpes ikke.

Stange synes videre å mene at det er urimelig å stille krav til empirisk belegg for religiøse påstander, og mener disse heller ikke kan undergis de vitenskapelige metoder vi ellers bruker for å bekrefte eller falsifisere noe. Med tanke på hvilken reell makt forskjellige religioner har i verden i dag, og ikke minst de religiøses behov for en gang for alle å bevise sitt eksistensgrunnlag, er dette oppsiktsvekkende.

Samtidig med dette omtaler Stange uten videre troen på en skaper i vitenskapelige termer: Både som teori og hypotese. Jeg har til gode å høre en kristen omtale sin tro som en hypotese, noe jeg i utgangspunktet ville satt pris på da det i det minste ville formidlet en betydelig grad av usikkerhet. Ut over nevnte sympati er det på det rene at religiøs tro ikke engang kvalifiserer til betegnelsen hypotese, i og med at den pr. definisjon ikke kan falsifiseres.

Jeg skal gi Stange rett i at det er vanskelig å falle ned på annet enn agnostisisme med tanke på om det ligger en eller annen form av for oss ukjent kraft - guddommelighet, om du absolutt insisterer - bak universets opprinnelse(r), men det er da heller ikke denne form for kraft som er tema verken for Gran eller andre a(nti)teister.

At den eventuelle kraft i det hele tatt skulle vite at Tellus og vi eksisterer, langt mindre bry seg om hva vi gjør, tenker eller tror; der kommer ateismen til.

Bjørn Morten Litveit Hansen
Advokat

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon