Bjørn Bølviken: Evolusjonslærens livssynsmessige konsekvenser

#Evolusjonslærens konsekvenser synes å være mer fruktbare tema for meningsutvekslinger innen HEF enn rent fagbiologiske emner, skriver Bjørn Bølviken....

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.01.2009 kl 23:14

Evolusjonslærens konsekvenser synes å være mer fruktbare tema for meningsutvekslinger innen HEF enn rent fagbiologiske emner, skriver Bjørn Bølviken.

Publisert: 6.1.2009

På siste regionale humanistseminar for Hedmark og Oppland (31. okt. - 1. nov. i år) var en av hovedpostene på programmet foredrag av Erik Tunstad: Darwins teori - bruk og misbruk i 150 år. Arrangørene skal ha honnør for å ha tatt opp darwinisme til diskusjon; temaet er generelt forsømt i Human-Etisk Forbund. Men jeg har likevel en innvending. Foredragsholderen la hovedvekt på en beskrivelse av visse gruppers motstand mot evolusjonslæren og darwinismen som sådan. Et slikt tema bør ikke ha prioritet i en livssynsorganisasjon, det hører hjemme i de biologiske fagmiljøer.

Vi legfolk må akseptere biologenes oppfatninger om evolusjonen på samme måte som vi for eksempel godtar fysikernes syn på Einsteins relativitetsteori uten nødvendigvis å ha detaljerte kunnskaper om de grunnleggende fakta teorien bygger på. Biologenes syn på evolusjonslæren er det liten tvil om. Når vi ser bort fra oppfatninger i enkelte utgrupper, er en overveldende majoritet av verdens biologer store tilhengere av darwinismen. Evolusjonens grunnprinsipper er ikke lenger noe diskusjonstema blant toneangivende biologer. For eksempel sier den norske professor i biologi Dag O. Hessen: Et overveldende empirisk materiale viser at Darwins teori er riktig.

Med dette som utgangspunkt bør HEF heller ta opp til behandling de konsekvenser darwinismen har for vårt livssyn. Etter min mening gir disse konsekvensene helt avgjørende bidrag til å avskrive kristendommen som trosgrunnlag. Ta for eksempel bibelens utsagn om at mennesket er skapt i guds billede. Denne påstand må forutsette at arten menneske lett lar seg definere på entydig måte. Evolusjonslæren viser at dette ikke er mulig. Arten har forandret seg gradvis, og definisjonen avhenger av hvilke tidsintervall og karakteristika man legger mest vekt på. Derimot sannsynliggjør evolusjonen at den omvendte tese er gangbar: Gud er skapt i menneskets bilde. Primitive forestillinger om guder og deres egenskaper har sannsynligvis blitt grunnlagt i tidlige faser av våre forfedres utvikling. Senere generasjoner har videreutviklet dem frem til vår tid. Forestillingene må hele tiden ha bygget på tolkninger av de naturfenomener menneskene møtte i sin tilværelse.

Slike tolkninger er sjelden forenlige med naturvitenskapelige data og stemmer også ofte dårlig med gudsforestillinger innenfor verdensreligionene. De store religionene fremstår i det hele tatt som kolosser på leirføtter. På slik bakgrunn synes evolusjonslærens konsekvenser å være mer fruktbare tema for meningsutvekslinger innen HEF enn rent fagbiologiske emner.

Bjørn Bølviken,
pensjonist, Skreia

Siste nytt i Debatt Vis flere

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...