Bjarne Dæhli: Ingen snuoperasjon om diskriminering

- LNU synes ikke det er greit med diskriminering av homofile, skriver Bjarne Dæhli. Publisert: 3.5.2009 Fri Tanke skriver 30.4 at "LNU er mer toler...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.05.2009 kl 14:44

- LNU synes ikke det er greit med diskriminering av homofile, skriver Bjarne Dæhli.

Publisert: 3.5.2009

Fri Tanke skriver 30.4 at "LNU er mer tolerant overfor homo-diskriminering", og viser til resolusjonen som ble vedtatt på Barne- og ungdomstinget 24. og 25. april. I artikkelen står det også at "det var duket for omkamp om det restriktive vedtaket fra 2007" og at "resultatet ble at LNU kommer de homo-diskriminerende organisasjonene i møte". Dette er en framstilling som krever en korrigering.

I barne- og ungdomspolitisk program (BUP) fra 2007 står det blant annet at "LNU mener at så lenge ein kan stille seg bak føremålet og eventuelt verdigrunnlaget til organisasjonen, skal ein ha rett til å delta. Organisasjonar som ekskluderer personar frå aktivitet og leiaroppgåver på bakgrunn av opphav, etnisitet, kjønn, legning, religion og funksjonsnedsetjingar, bør ikkje få tilskott frå offentlege støtteordningar."

Dette punktet var det stor enighet om da det ble vedtatt, også blant de livssynsbaserte organisasjonene. Verdt å merke seg her er altså første setning - at medlemmer må kunne stille seg bak formål og verdigrunnlag til organisasjonen.

Som følge av barne- og likestillingsdepartementets behandling av saken om støtte til Frelsesarmeens barn og unge var det behov for en ytterligere presisering av LNUs politikk på dette området, og styret i LNU fremmet derfor resolusjonen som ble vedtatt av Barne- og ungdomstinget. I resolusjonen står det at "LNU mener at organisasjonslivet må være en diskrimineringsfri sone", men også at "Hvis medlemmene stiller seg bak formålet og verdigrunnlaget, må også den statlige støttepolitikken innrettes slik at organisasjonen har en reell mulighet til å mene og handle ut fra sitt tros- og verdigrunnlag uten å miste statsstøtte av den grunn."

Dette er et todelt prinsipp. LNU har med dette vedtaket sagt både at vi ikke ønsker diskriminering ut fra blant annet kjønn og legning, samtidig som vi slår fast at organisasjonene selv må ta stilling til hvilke ledere de ønsker og om han eller hun er i tråd med organisasjonens tros- og verdigrunnlag. I dette ligger blant annet krav til samlivsform for ledere, hvor flere organisasjoner ikke tillater samboere, enten de er heterofile eller homofile.

LNU ønsker et organisasjonsliv for alle. Derfor er det viktig å ivareta bredden og mangfoldet, samtidig som man bevarer organisasjonenes egenart. Med resolusjonsvedtaket fra barne- og ungdomstinget tar LNU avstand fra diskrimineringen barne- og likestillingsdepartementet implisitt la opp til, i tillegg til at man anerkjenner at ulike organisasjoner har ulikt verdigrunnlag.

Ved å fremheve ønsket om bonuskriterium som premierer demokratiske organisasjoner med like rettigheter og muligheter for alle medlemmer, sier vi også noe om hva slags organisasjoner vi ønsker at barn og unge skal møte. LNU har ikke endret standpunkt ovenfor diskriminering, men har presisert konsekvensen av dette for det statlige støtteregimet som skal romme alt fra korps til politikk og livssyn.

Bjarne Dæhli, leder av LNU

Siste nytt i Debatt Vis flere

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...