Bjarne Dæhli: Ingen snuoperasjon om diskriminering

- LNU synes ikke det er greit med diskriminering av homofile, skriver Bjarne Dæhli. Publisert: 3.5.2009 Fri Tanke skriver 30.4 at "LNU er mer toler...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.05.2009 kl 14:44

- LNU synes ikke det er greit med diskriminering av homofile, skriver Bjarne Dæhli.

Publisert: 3.5.2009

Fri Tanke skriver 30.4 at "LNU er mer tolerant overfor homo-diskriminering", og viser til resolusjonen som ble vedtatt på Barne- og ungdomstinget 24. og 25. april. I artikkelen står det også at "det var duket for omkamp om det restriktive vedtaket fra 2007" og at "resultatet ble at LNU kommer de homo-diskriminerende organisasjonene i møte". Dette er en framstilling som krever en korrigering.

I barne- og ungdomspolitisk program (BUP) fra 2007 står det blant annet at "LNU mener at så lenge ein kan stille seg bak føremålet og eventuelt verdigrunnlaget til organisasjonen, skal ein ha rett til å delta. Organisasjonar som ekskluderer personar frå aktivitet og leiaroppgåver på bakgrunn av opphav, etnisitet, kjønn, legning, religion og funksjonsnedsetjingar, bør ikkje få tilskott frå offentlege støtteordningar."

Dette punktet var det stor enighet om da det ble vedtatt, også blant de livssynsbaserte organisasjonene. Verdt å merke seg her er altså første setning - at medlemmer må kunne stille seg bak formål og verdigrunnlag til organisasjonen.

Som følge av barne- og likestillingsdepartementets behandling av saken om støtte til Frelsesarmeens barn og unge var det behov for en ytterligere presisering av LNUs politikk på dette området, og styret i LNU fremmet derfor resolusjonen som ble vedtatt av Barne- og ungdomstinget. I resolusjonen står det at "LNU mener at organisasjonslivet må være en diskrimineringsfri sone", men også at "Hvis medlemmene stiller seg bak formålet og verdigrunnlaget, må også den statlige støttepolitikken innrettes slik at organisasjonen har en reell mulighet til å mene og handle ut fra sitt tros- og verdigrunnlag uten å miste statsstøtte av den grunn."

Dette er et todelt prinsipp. LNU har med dette vedtaket sagt både at vi ikke ønsker diskriminering ut fra blant annet kjønn og legning, samtidig som vi slår fast at organisasjonene selv må ta stilling til hvilke ledere de ønsker og om han eller hun er i tråd med organisasjonens tros- og verdigrunnlag. I dette ligger blant annet krav til samlivsform for ledere, hvor flere organisasjoner ikke tillater samboere, enten de er heterofile eller homofile.

LNU ønsker et organisasjonsliv for alle. Derfor er det viktig å ivareta bredden og mangfoldet, samtidig som man bevarer organisasjonenes egenart. Med resolusjonsvedtaket fra barne- og ungdomstinget tar LNU avstand fra diskrimineringen barne- og likestillingsdepartementet implisitt la opp til, i tillegg til at man anerkjenner at ulike organisasjoner har ulikt verdigrunnlag.

Ved å fremheve ønsket om bonuskriterium som premierer demokratiske organisasjoner med like rettigheter og muligheter for alle medlemmer, sier vi også noe om hva slags organisasjoner vi ønsker at barn og unge skal møte. LNU har ikke endret standpunkt ovenfor diskriminering, men har presisert konsekvensen av dette for det statlige støtteregimet som skal romme alt fra korps til politikk og livssyn.

Bjarne Dæhli, leder av LNU

Siste nytt i Debatt

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.

HEF-medlem Åsne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!