Baard Thalberg: Human-Etisk Forbund og hijab til uniform

- Hvordan passer en hijab inn i en norsk politiuniform? Det burde i utgangspunket være helt problemfritt, nesten ikke verdt å diskutere en gang, skriv...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.11.2008 kl 09:43

- Hvordan passer en hijab inn i en norsk politiuniform? Det burde i utgangspunket være helt problemfritt, nesten ikke verdt å diskutere en gang, skriver hovedstyremedlem i HEF, Baard Thalberg.

Publisert: 4.11.2008

I debatten om hijab og politiuniform her på Fritanke.no, er det også blitt krevd at Human-Etisk Forbunds hovedstyre uttaler seg om temaet.

Denne konkrete saken har så langt ikke vært diskutert konkret i hovedstyret. Vår generalsekretær har fulgt sin instruks og uttalt seg på forbundets vegne i en spesifikk sak som lett kan håndteres på grunnlag av våre prinsipielle holdninger.

Disse prinsipielle holdningene har ligget fast i mange år og kan enkelt oppsummeres med at vi støtter oss på menneskerettighetene om frihet til å praktisere det livssyn man selv ønsker. For at dette skal være mulig må samfunnet rundt enkeltindividene akseptere en etter hvert ganske stor variasjon i religioner/livssyn og en enda større variasjon i hvordan de uttrykkes.

Dette gjelder hver enkelt av oss og ikke minst organisasjoner og myndigheter. Vi har sågar lovverk som skal sikre en mot diskriminering på grunnlag av kjønn, tro og politiske oppfatninger. Unntakene fra disse lovbestemmelsene er få og spesifikke; i livssyns- og politiske organisasjoner kan det kreves tilslutning til troen/ideologien som et ansettelsesvilkår, ellers ikke.

Hvordan passer så en hijab inn i en norsk politiuniform? Det burde i utgangspunket være helt problemfritt, nesten ikke verdt å diskutere en gang. I tidligere tider diskuterte man om kvinner kunne tjenestegjøre i Politiet, Forsvaret, Kirken og som bussjåfører. Dette er noen tiår bak oss nå, men burde være mulig å huske for flere av oss. Hijaben er bare en nyere utgave av samme diskusjon.

Ved å tillate bruk av hijab, kalott, turban eller liknende skader man ingen. Og dersom hijaben, kalotten eller turbanen lages spesifikk for bruk som en del av uniformen, så er problemet ikke-eksisterende, da er det approbert. På den måten gjør vi det enklere for alle å finne innpass på nye (arbeids)steder og i nye miljøer, og det oppfatter jeg som en berikelse for oss alle og ikke et problem.

Denne tolerante aksepten av variasjonen i enkeltmenneskers tro og retten til å leve i henhold til sin tro er ikke en fortiing av religionskritikken. Tvert i mot: for å kunne kritisere andres trosoppfatninger og skikker, må det ligge en grunnleggende respekt for retten til å tro og leve andreledes enn en selv mener er rett. Denne retten til annerledeshet har vi i Human-Etisk Forbund selv vært nødt til å slåss for i årevis, for vår egen del.

Vi må derfor innrømme andre samme rett. Vi har ikke sloss for eller vunnet en enerett til å kunne si at våre oppfatninger er de eneste rette. Den retten har vi alle sammen, den kalles menneskerettigheter og deri inngår også retten til å bruke hijab. Men menneskerettighetene pålegger naturligvis ingen å bruke slike plagg - det er bare en rettighet, ikke en plikt.

Baard Thalberg
Hovedstyremedlem, Human-Etisk Forbund

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon