Baard Thalberg: Human-Etisk Forbund og hijab til uniform

- Hvordan passer en hijab inn i en norsk politiuniform? Det burde i utgangspunket være helt problemfritt, nesten ikke verdt å diskutere en gang, skriv...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.11.2008 kl 09:43

- Hvordan passer en hijab inn i en norsk politiuniform? Det burde i utgangspunket være helt problemfritt, nesten ikke verdt å diskutere en gang, skriver hovedstyremedlem i HEF, Baard Thalberg.

Publisert: 4.11.2008

I debatten om hijab og politiuniform her på Fritanke.no, er det også blitt krevd at Human-Etisk Forbunds hovedstyre uttaler seg om temaet.

Denne konkrete saken har så langt ikke vært diskutert konkret i hovedstyret. Vår generalsekretær har fulgt sin instruks og uttalt seg på forbundets vegne i en spesifikk sak som lett kan håndteres på grunnlag av våre prinsipielle holdninger.

Disse prinsipielle holdningene har ligget fast i mange år og kan enkelt oppsummeres med at vi støtter oss på menneskerettighetene om frihet til å praktisere det livssyn man selv ønsker. For at dette skal være mulig må samfunnet rundt enkeltindividene akseptere en etter hvert ganske stor variasjon i religioner/livssyn og en enda større variasjon i hvordan de uttrykkes.

Dette gjelder hver enkelt av oss og ikke minst organisasjoner og myndigheter. Vi har sågar lovverk som skal sikre en mot diskriminering på grunnlag av kjønn, tro og politiske oppfatninger. Unntakene fra disse lovbestemmelsene er få og spesifikke; i livssyns- og politiske organisasjoner kan det kreves tilslutning til troen/ideologien som et ansettelsesvilkår, ellers ikke.

Hvordan passer så en hijab inn i en norsk politiuniform? Det burde i utgangspunket være helt problemfritt, nesten ikke verdt å diskutere en gang. I tidligere tider diskuterte man om kvinner kunne tjenestegjøre i Politiet, Forsvaret, Kirken og som bussjåfører. Dette er noen tiår bak oss nå, men burde være mulig å huske for flere av oss. Hijaben er bare en nyere utgave av samme diskusjon.

Ved å tillate bruk av hijab, kalott, turban eller liknende skader man ingen. Og dersom hijaben, kalotten eller turbanen lages spesifikk for bruk som en del av uniformen, så er problemet ikke-eksisterende, da er det approbert. På den måten gjør vi det enklere for alle å finne innpass på nye (arbeids)steder og i nye miljøer, og det oppfatter jeg som en berikelse for oss alle og ikke et problem.

Denne tolerante aksepten av variasjonen i enkeltmenneskers tro og retten til å leve i henhold til sin tro er ikke en fortiing av religionskritikken. Tvert i mot: for å kunne kritisere andres trosoppfatninger og skikker, må det ligge en grunnleggende respekt for retten til å tro og leve andreledes enn en selv mener er rett. Denne retten til annerledeshet har vi i Human-Etisk Forbund selv vært nødt til å slåss for i årevis, for vår egen del.

Vi må derfor innrømme andre samme rett. Vi har ikke sloss for eller vunnet en enerett til å kunne si at våre oppfatninger er de eneste rette. Den retten har vi alle sammen, den kalles menneskerettigheter og deri inngår også retten til å bruke hijab. Men menneskerettighetene pålegger naturligvis ingen å bruke slike plagg - det er bare en rettighet, ikke en plikt.

Baard Thalberg
Hovedstyremedlem, Human-Etisk Forbund

Siste nytt i Debatt

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.

HEF-medlem Åsne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!