Baard Thalberg: Happy man på uniform? Svar til Iver Dreiås

#Dilemmaet med hijaben er en reell utfordring for mange kvinner i vårt land, mens "Happy man" som ryggmerke er søkt og oppkonstruert, skriver Baard Th...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.11.2008 kl 10:04

Dilemmaet med hijaben er en reell utfordring for mange kvinner i vårt land, mens "Happy man" som ryggmerke er søkt og oppkonstruert, skriver Baard Thalberg.

Publisert: 10.11.2008

Iver Dreiås spør om Human-Etisk Forbund ville støtte ham i at dersom hans datter søkte seg inn i Politiet at han i så fall ville ha rett til å kreve at hun skulle bære "Happy man" på uniformen.

Selv om dette ikke har vært konkret diskutert i forbundet er det allikevel lett å slå fast at det vil vi overhodet ikke støtte ham i. Til grunn for en slik avvisning kan vi begynne med at Iver Dreiås ikke er i en posisjon til å kreve dette på vegne av sin datter eller pålegge henne selv å skulle kreve det. For å komme inn på politiskolen må man være over 18 år og dermed myndig, ergo vil dette være utenfor Dreiås' myndighetsområde, han har rett og slett ikke noe med det.

Om så datteren selv skulle komme på og deretter fremme et slikt krav overfor Politidirektoratet ville vi nok ikke støtte henne heller i det. Det skyldes at vi innenfor humanismen ikke har tradisjoner for å misjonere eller å være pålagt å bære synlige tegn på vår livssynsmessige tilhørighet.

Vi er ikke begeistret for at andre livssyn praktiserer det heller. Men i tilfellet med hijaben som har utløst denne debatten ser jeg det slik at det er en akseptabel tillempning å gjøre for bedre muligheten for integreringen av innvandrere og deres barn.

På sikt blir vårt samfunn bedre av at alle som bor her finner seg til rette på flest mulig arenaer. Dette handler om å godta variasjon hos enkelt mennesker og ikke kreve at alle skal passe inn i samme "støpeform". Dilemmaet med hijaben er en reell utfordring for mange kvinner i vårt land, mens "Happy man" som ryggmerke er søkt og oppkonstruert.

Selv om man ikke har så mye tilovers for islam som religion, eller andre religioner for den sakens skyld, så bør vi søke å samarbeide best mulig med menneskene som tilhører de respektive religionene.

Vi må ha respekt for menneskers behov og situasjon, selv om vi misbilliger deler av deres livssyn. Og vi kan dermed også kreve de samme tilbake.

Jeg plent nekter å gå med hijab og krever respekt for det.

Baard Thalberg
Hovedstyremedlem HEF

Denne saken diskuteres også på bloggen Den tvilsomme humanist

Siste nytt i Debatt

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.

HEF-medlem Åsne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!