Baard Thalberg: Happy man på uniform? Svar til Iver Dreiås

#Dilemmaet med hijaben er en reell utfordring for mange kvinner i vårt land, mens "Happy man" som ryggmerke er søkt og oppkonstruert, skriver Baard Th...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.11.2008 kl 10:04

Dilemmaet med hijaben er en reell utfordring for mange kvinner i vårt land, mens "Happy man" som ryggmerke er søkt og oppkonstruert, skriver Baard Thalberg.

Publisert: 10.11.2008

Iver Dreiås spør om Human-Etisk Forbund ville støtte ham i at dersom hans datter søkte seg inn i Politiet at han i så fall ville ha rett til å kreve at hun skulle bære "Happy man" på uniformen.

Selv om dette ikke har vært konkret diskutert i forbundet er det allikevel lett å slå fast at det vil vi overhodet ikke støtte ham i. Til grunn for en slik avvisning kan vi begynne med at Iver Dreiås ikke er i en posisjon til å kreve dette på vegne av sin datter eller pålegge henne selv å skulle kreve det. For å komme inn på politiskolen må man være over 18 år og dermed myndig, ergo vil dette være utenfor Dreiås' myndighetsområde, han har rett og slett ikke noe med det.

Om så datteren selv skulle komme på og deretter fremme et slikt krav overfor Politidirektoratet ville vi nok ikke støtte henne heller i det. Det skyldes at vi innenfor humanismen ikke har tradisjoner for å misjonere eller å være pålagt å bære synlige tegn på vår livssynsmessige tilhørighet.

Vi er ikke begeistret for at andre livssyn praktiserer det heller. Men i tilfellet med hijaben som har utløst denne debatten ser jeg det slik at det er en akseptabel tillempning å gjøre for bedre muligheten for integreringen av innvandrere og deres barn.

På sikt blir vårt samfunn bedre av at alle som bor her finner seg til rette på flest mulig arenaer. Dette handler om å godta variasjon hos enkelt mennesker og ikke kreve at alle skal passe inn i samme "støpeform". Dilemmaet med hijaben er en reell utfordring for mange kvinner i vårt land, mens "Happy man" som ryggmerke er søkt og oppkonstruert.

Selv om man ikke har så mye tilovers for islam som religion, eller andre religioner for den sakens skyld, så bør vi søke å samarbeide best mulig med menneskene som tilhører de respektive religionene.

Vi må ha respekt for menneskers behov og situasjon, selv om vi misbilliger deler av deres livssyn. Og vi kan dermed også kreve de samme tilbake.

Jeg plent nekter å gå med hijab og krever respekt for det.

Baard Thalberg
Hovedstyremedlem HEF

Denne saken diskuteres også på bloggen Den tvilsomme humanist

Siste nytt i Debatt

Hvordan kan kirka så til de grader være i utakt med sitt eget grunnlag?
– HEF bør ikke sniksubsidiere Humanist Forlag gjennom en bokutgivelse

Økonomisjef i Human-Etisk Forbund, Harald Masst, mener Humanist Forlag har en svært solid økonomi og er godt rustet for omstilling om konfirmasjonsboka faller fra.

– HEF bør ikke bruke begrepet «sekulær muslim»

DEBATT: «Sekulære muslimer» – hva betyr det? Og hva kan ordbruken føre til? HEF-medlem Siamak Yazdankhah er kritisk til Fri tankes bruk av begrepet.

 
Hvor er Human-Etisk Forbund?

DEBATT: Aktivist Paul Omar Lervåg synes Human-Etisk Forbund har bidratt for lite til eks-muslimenes kamp.

 – Jeg vil være med i en organisasjon som fremmer noe eget

DEBATT: Jeg er medlem i Human-Etisk Forbund for å være en del av den organiserte livssynshumanismen i Norge, og for å videreutvikle den virksomheten som allerede eksisterer, skriver HEF-medlem Haakon Gunleiksrud.

Vi kan da virkelig bedre enn dette?

DEBATT: Nestleder i Humanistisk Ungdom synes Hedningsamfunnet bør ha annet å gjøre enn å gå etter ateistiske politikere som sier en bønn.