Baard Thalberg: Generalsekretæren gir uttrykk for meninger som forventet

Generalsekretæren har ikke gått ut over sine fullmakter i denne saken, selv om det nå i ettertid viser seg at hennes og mine synspunkter går på tvers ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.03.2009 kl 08:52

Generalsekretæren har ikke gått ut over sine fullmakter i denne saken, selv om det nå i ettertid viser seg at hennes og mine synspunkter går på tvers av hva mange tillitsvalgte og medlemmer mener.

Publisert: 6.3.2009

Til tross for at de foreslåtte endringene i uniformsreglementet for Politiet ikke lengre er en aktuell sak, fortsetter debatten om temaet både i det norske samfunnet og innad i HEF. Flere debattanter kritiserer generalsekretær Kristin Mile for å ha uttrykt støtte til forslaget om å tillate større variasjon i uniformen slik at tjenestemenn og kvinner som føler at deres livssyn krever spesiell klesdrakt, enten det er kippa for jødiske menn, turban for sikher eller hijab for muslimske kvinner, også skal ha mulighet for å søke seg til politiet uten å føle at de blir diskriminert på etnisk eller livssynsmessig grunnlag. Hun får også kritikk i andre innlegg for å ha uttrykt støtte til de som ønske å etablere en muslimsk grunnskole i Oslo.

For å ta det siste først: Når det gjelder den muslimske grunnskolen som det er søkt Oslo kommune tillatelse om å starte opp så kan vi vise til landsmøte vedtak i sak nr 8 i 2005, skolepolitiskutvalgs innstilling, som ble enstemmig vedtatt. Det var sist gang vi hadde en større gjennomgåelse av forbundets skolepolitikk. De standpunkter Generalsekretæren gir uttrykk for i denne aktuelle saken er helt i tråd med hva vi vedtok den gangen. Det blir derfor urimelig å beskylde henne for å være udemokratisk all den tid hun lojalt følger opp landsmøtevedtak.

Så tilbake til saken om politiuniformen: Dette oppleves av mange å komme i konflikt med kravet om at offentlige tjenester generelt og politiet spesielt skal være nøytrale i politiske og religiøse spørsmål. Som de fleste medlemmer av HEF er klar over er også dette et spørsmål forbundet er svært opptatt av, faktisk helt siden dannelsen i 1956. Det har samtlige landsmøter siden den gang, flere styremøter og konferanser stadfestet gjennom uttaleleser, prinsipp og arbeidsprogrammer (PAP), vedtektene våre og i enkelt saker.

En slik enkelt sak for noen få år siden handlet om å reagere mot de franske forbudene mot å bære synlige religiøse symboler for offentlige ansatte og elever og studenter ved offentlige læresteder. Det var bred enighet i forbundet om dette den gang.

Vi har også stadfestet at menneskerettighetene er en rettesnor for vår virksomhet. Og med bakgrunn i dem krever vi at staten og det offentlige behandler alle borgere likt uavhengig av den enkeltes livssyn. Likebehandling betyr i denne sammenhengen blant å legge til rette for at alle skal ha like muligheter til utdanning og arbeid uavhengig av kjønn, livssyn, seksuell legning og så langt som praktisk mulig også uavhengig av fysiske handikap.

Altså har vi både et krav om nøytralitet og likebehandling. Kan de komme i konflikt med hverandre? I denne uniformsreglementsaken har de gjort det. Ergo må det en avveining til; hva har forrang, nøytralitet eller likebehandling? Som argumenter for nøytralitet anføres at enkelte vil bli provosert av å være klar over hvilket livssyn en politiperson har. Man trenger ikke alltid et bestemt klesplagg for å ane hvilket livssyn en person har. Det er mulig å se på ganske mange sønner og døtre av innvandrere at de er nettopp det, selv om de går i politiuniform. Og der hvor de synlige forskjellene i forhold til innfødte nordmenn er størst vil man i mange tilfeller kunne gjette seg til at de sannsynligvis også er muslimer. Det trengs det ikke en hijab for.

Er så en sterk livssynsmessig overbevisning/tro et hinder for tjeneste i politiet? Ja, dersom det legger hinder i veien for å utføre normal og pålagt tjeneste. For eksempel dersom en kvinne oppfatter det slik at hun av religiøse hensyn(og for så vidt også kulturelle) ikke kan ta i en fremmed mann. På samme vis vil også en pasifist har problemer med å utføre tjeneste som innebærer maktutøvelse som forutsetter bruk av våpen. Det vil alltid gå en grense hvor konsekvenser av overbevisninger blir et hinder. Rent praktisk og fysisk går ikke et slikt hinder ved bruk av et skaut i stedet for lue eller beret, mens en heldekkende burka helt klart vil være til et slikt hinder. Man kan si at strenge begrensinger som overbevisninger pålegger en blir et handikap, mens milde og lite hemmende utrykk for overbevisning ikke er det. Slik er det også for fysiske handikap. Er du dårlig til beins kan du ikke utføre ordenstjeneste, mens administrativ tjeneste antagelig er mer problemfritt.

Som enkelte har påpekt virker det som om Kristin Mile fortsatt tenker på samme vis i slike spørsmål som da hun var likestillings- og diskrimineringsombud. Jeg anser den kompetansen hun har med den bakgrunnen som en styrke for forbundet og det har stor overføringsverdi hos oss. En av de viktigste kampsakende våre gjennom hele vår historie har jo nettopp vært å bli kvitt diskriminering pga livssynsmessige forskjeller. Det gjelder ikke bare for diskriminering av humanister, men alle i vårt land. Dette er en hovedlinje det ikke har stått strid om i forbundet, før nå.

På denne bakgrunnen har Kristin Mile vurdert hva hun skal mene om de tidligere foreslåtte endringene i politiets uniformsregler. Det hører med til jobben hennes å gjøre det. Hovedstyret har normalt sju møter i året, og vi sammenkalles ikke for å vurdere alle svar, reaksjoner og utspill som skal gis i media til en hver tid. Vi har ansatt en oppegående administrasjon med flinke folk ledet av generalsekretæren for å ta seg av den daglige kommunikasjonen med omverden på vegne av forbundet.

Generalsekretæren har ikke gått ut over sine fullmakter i denne saken, selv om det nå i ettertid viser seg at hennes og mine synspunkter går på tvers av hva mange tillitsvalgte og medlemmer mener.

Denne saken tyder derimot på at det kan ha skjedd et stemmingsskifte i forbundet i disse prinsipielle spørsmålene siden vi sist behandlet vedtektene og PAP for 4 år siden. Hvis så er tilfelle så byr det seg anledning til å vedta nye prinsipper til sommeren når vi på ny skal behandle PAP på landsmøtet i juni. Så langt har vi ikke fått inn forslag om å fjerne forankringen i menneskerettighetene som basis vår virksomhet, eller en vesentlig annerledes og ny tolkning av dem. Vi har fått forslag om å skjerpe innsatsen når det gjelder religionskritikk og skjerping av kravet om at blasfemiparagrafen i straffeloven må fjernes. Det er hos oss helt ukontroversielt og jeg tror disse forslagene vil bli vedtatt.

Baard Thalberg
Hovedstyremedlem i Human-Etisk Forbund

Siste nytt i Debatt

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

DEBATT: Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Vi stiller opp som livssynssamfunn

DEBATT: Det er bedre at Human-Etisk Forbund, og ikke staten, sertifiserer felthumanister, skriver Kristin Mile.

– Canada har vedtatt en juridisk, medisinsk og pasientrettslig uholdbar dødshjelplov
DEBATT: Alt for mye religionskritikk, HU?
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!