Arnfinn Pettersen: Svar til Harsheim

Harsheim feilleser meg med viten og vilje, og hun gjør det med en særs vrang vilje i tillegg, skriver Arnfinn Pettersen i et svar til Line Harsheims i...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.03.2008 kl 13:43

Harsheim feilleser meg med viten og vilje, og hun gjør det med en særs vrang vilje i tillegg, skriver Arnfinn Pettersen i et svar til Line Harsheims innlegg 11.3.2008.

Publisert: 12.3.2008

Line Harsheim presenterer sin egen forståelse av hvorfor Sara Azmeh Rasmussen trakk seg fra HEFs styre i et debattinnlegg 11. mars. Jeg skal ikke gå i detalj på hennes argumenter, kun antyde at Harsheim sikkert ville ha nytte av å se litt på forhistorien.

Harsheim avlegger derimot meg et besøk og kommer der med påstander jeg gjerne vil få kommentere.

Ifølge meg bør man visstnok bli ansatt i HEF for å få innflytelse. Det var ikke det jeg skrev i min kommentar av 7. mars. Derimot skrev jeg:

"Det er flere av oss som ikke er særlig egnet for styreverv, det betyr ikke at vi ikke kan gjøre en innsats for å forme forbundet i vårt bilde.

Noen gjør det som ansatte, noen som uavhengige kommentatorer, noen ved å jobbe for forbundets saker i andre sammenhenger, noen ved å påpeke hva de anser som forbundets svakheter. Vi trenger dem alle."

Harsheim feilleser meg med viten og vilje, og hun gjør det med en særs vrang vilje i tillegg.

Azmeh Rasmussen hadde, i motsetning til hva Harsheim synes å mene, stor mulighet til å øve innflytelse på HEFs utvikling. Hun satt når alt kommer til alt i forbundets øverste styre. Der hadde hun god anledning til å påvirke forbundet, gitt at hun ville følge de spilleregler som er vanlig i organisasjonslivet. Det ville hun ikke.

Harsheim kommenterer videre: "De ansatte er betalt for å gjøre det styret bestemmer. At de ansatte skal kunne "forme forbundet i sitt bilde" som Pettersen kaller det, er absurd". Til det er det å si at, ja, ansatte skal utøve de valgte organenes vilje, men forbundet er slik skrudd sammen at styret gir rammer som administrasjonen så har vide fullmakter til å styre innenfor.

For å ta et eksempel: Administrasjonen forbereder for øyeblikket høstens landskonferanse. Den innstiller til styret om tema for konferansen. Styret vedtar en ramme, deretter er det administrasjonens oppgave å utforme en konferanse innenfor disse rammene. Dette er i høyeste grad å forme forbundets aktiviteter og det er ikke absurd, det er normal organisasjonspraksis.

Videre skriver Harsheim: "På Fritanke.no har Arnfinn Pettersen, via sin blogg, nærmest ubegrenset mulighet til å utfolde seg, enten sakene er aktuelle saker for HEF, eller bare mer eller mindre tåpelige innlegg om forhold i det norske samfunn. Jeg antar at de fleste utspill ikke har vært drøftet i styremøter, men er hans egne, personlige meninger om dette og hint."

Og det har hun helt rett i. (Hvorvidt de er tåpelige eller ikke får noen andre uttale seg om, men jeg tar absolutt mål av meg til at bloggen skal ha en humoristisk dimensjon.) Hva det formelle angår, er jeg i en helt bestemt situasjon blant forbundets ansatte, i kraft av å være redaktør. I en disclaimer, tydelig lenket til på bloggen, skriver jeg:

"Den Tvilsomme Humanist står for min, Arnfinn Pettersens, regning og min alene. Meninger, utfall, pludder og råtten humor på denne siden representerer ikke med noen grad av nødvendighet Human-Etisk Forbunds offisielle holdninger, selv om bloggen skrives i kraft av ansatt i forbundet og (i det minste delvis) blir til i tid forbundet betaler meg lønn for.

Det kan jeg gjøre fordi jeg som redaktør for Humanist og bidragsyter til Fri tanke (som bloggen er knyttet til) forholder meg til redaktørplakaten også i mye av mitt øvrige virke i forbundet.

Jeg er med andre ord i den heldige situasjon at jeg kan si ting sjefen min ikke liker, så lenge jeg ikke aktivt undergraver forbundets kjerneverdier. Det kan selvsagt friste til misbruk, men jeg håper at jeg gjennom de snart ni år jeg har hatt dette privilegiet i forbundet, først som redaktør for Fri tanke, deretter for Humanist, har vist meg tilliten verdig."

I en demokratisk organisasjon har alle sin rolle å spille. Disse rollene gir muligheter og setter grenser. Jeg forholder meg til min spesielle rolle. På samme måte må styremedlemmer forholde seg til sin. Stadige utfall i offentligheten mot organisasjonens politikk og drift er ikke i tråd med denne rollen. Det kan Harsheim mislike. Det kan for så vidt jeg også. Men det blir ikke annerledes av den grunn.

Når det er sagt, beklager også jeg at Azmeh Rasmussen valgte å melde seg ut av HEF. Hun er en viktig og interessant stemme, som absolutt hadde hatt noe å tilføre forbundet. Så jeg er helt enig med Harsheim når hun skriver: "Kanskje et styreverv ikke var noe for henne. Burde vi ikke allikevel ha tatt vare på henne slik at hun kunne være en viktig bidragsyter i HEF?"

Arnfinn Pettersen

Siste nytt i Debatt

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.

HEF-medlem Åsne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!