Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein: Korsfestelsen av Den europeiske menneskerettighetsdomstol

I dette innlegget kritiserer Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein et innlegg fra Janne Haaland Matlary i Aftenposten 16.12.09. Pulisert: 5.1.2010 Pro...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.01.2010 kl 14:18

I dette innlegget kritiserer Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein et innlegg fra Janne Haaland Matlary i Aftenposten 16.12.09.

Pulisert: 5.1.2010

Professor Janne H. Matlary kritiserer Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for dens dom mot krusifikser i italienske offentlige skoler (16. desember). Kritisk granskning av EMD er i høy grad på sin plass. Men Matlarys kritikk er malplassert.

Hun mener at EMD er en politisk aktør når den gjør inngrep i nasjonale tradisjoner. Men Domstolens oppgave har alltid vært 'politisk' i den forstand at den skal begrense handlingsrommet for flertallets politiske beslutninger dersom de krenker minoritetenes interesser, slik de er beskyttet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Domstolen oppfyller således sitt mandat når den sikrer religionsfriheten i skolen.

Matlary hevder at dommen mot krusifikser bygger på en 'rigid sekulær modell' for hva religionsfrihet innebærer, i strid med landets majoritetskultur. Domstolen gikk imidlertid verken til felts mot den italienske majoritetskulturen eller katolisismen. Den påpeker derimot behovet for å beskytte sårbare grupper, slik som barn, mot ensidig religiøs påvirkning. Den anerkjenner videre at krusifikser kan ha flere betydninger, men mener at den religiøse er dominerende. Det er derfor et behov for å beskytte minoritetselever.

Domstolen har aldri ansett den norske statskirke og fransk 'laicisme' som uforenlige med menneskerettighetene. Men den krever at disse nasjonale tradisjonene respekterer minoritetenes rett til å bestemme hva slags religiøs påvirkning staten utsetter deres barn for. Da Norge tapte om KRL-saken i Strasbourg var ikke statskirkeordningen problemet, men at det var for vanskelig for minoritetselever å unnslippe undervisning egnet til å forkynne den kristne tro.

EMK etablerer en internasjonal domstol, alltid med en dommer fra det kritiserte landet blant dommerne, som av og til krever at statene må forandre sine ordninger. Deretter er det opp til statens interne demokratiske prosesser å finne ut hvilke endringer som best kan ivareta landets tradisjoner, i møtet med minoritetenes menneskerettigheter. Slik forsøker EMD å respektere både nasjonale tradisjoner, demokratisk politikk og menneskerettigheter. Å kritisere Domstolen for at den overhodet foretar slike avveininger er skivebom. Derimot kan det selvsagt være uenighet om EMD finner den beste balansen.

Professor Andreas Føllesdal og professor Geir Ulfstein, Juridisk fakultet, UiO

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon