Lokalt kirkeansatte vil ikke oppdatere

Programmet Kardinal fra firmaet Kirkedata er navnet på ett av de lokale programmene kirkeansatte bruker for å holde orden på menigheten. Her dobbeltføres opplysninger som også skal inn i det sentrale medlemsregisteret.

En av årsakene til rotet:

Lokalt kirkeansatte vil ikke oppdatere

Etter mange års spekulasjoner har kirken nå satt seg ned og undersøkt saken. Fritanke.no har tatt en gjennomgang.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.10.2015 kl 08:47

BAKGRUNN: I forrige uke kom Den norske kirke med en rapport om hvorfor det fortsatt er så mye rot i medlemsregisteret. Det er første gang det kommer en slik rapport.

Vi i Fritanke.no har fulgt saken i lang tid, og det er på tide med en oppsummering.

Den norske kirke er som kjent fra gammelt av fullstendig integrert med staten. Den har ikke blitt sett som noen medlemsorganisasjon. Derfor har det heller ikke vært noe behov for å vedlikeholde noe medlemsregister. Hele befolkningen har i utgangspunktet vært medlemmer, med mindre noe annet var svært tydelig presisert. Det eneste kirken gjorde var å holde orden på kirkelige handlinger. De ble notert i kirkebøker som var spredt rundt i alle landets kirkesogn.

Fram til og med 2012 var disse papirbaserte kirkebøkene juridisk sett kirkens offisielle medlemsregister. Ville man finne ut om en person var medlem i kirken eller ikke, måtte man tråle seg gjennom hver eneste kirkebok landet rundt på jakt etter hva denne personen hadde foretatt seg.

Dette er selvsagt et ubrukelig system for en medlemsorganisasjon, men saken ble likevel ikke tatt skikkelig tak i før på 90-tallet. Da begynte diskusjonene om det ikke var på tide å opprette et sentralt, elektronisk medlemsregister for Den norske kirke. Registeret ble opprettet i 1998.

La Folkeregisteret til grunn

Måten registeret ble opprettet på, har skapt problemer. Staten bestemte at Folkeregisteret skulle legges til grunn for det nye kirkeregisteret. Dermed ble hele befolkningen lagt inn som medlemmer. Og så var det meningen at de som var medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn skulle fjernes i etterkant. Staten la med andre ord til grunn at hele befolkningen var medlem, med mindre man hadde gode grunner til å tro noe annet.

Staten var allerede den gangen klar over at dette ville føre til at én til to prosent av befolkningen som tidligere hadde meldt seg ut, men ikke inn noe annet sted, ville bli gjeninnmeldt. Dette aksepterte de. Det er nemlig ikke slik at folk alltid melder seg inn i et annet tros- og livssynssamfunn når de melder seg ut av statskirken. Svært mange, kanskje de fleste, ønsker ikke å være medlem noe sted. Men de ble altså tvangsinnmeldt ingen nå, uten å få noe beskjed, og med statens godkjennelse.

I rapporten Kirkerådet offentliggjorde i forrige uke kan vi lese at det faktum at Folkeregisteret ble lagt til grunn i 1998, fortsatt er en av hovedårsakene til at det har vært så mye rot i registeret.

Det var forresten ikke bare de som ønsket å stå utenfor enhver tros- og livssynsorganisasjon som ble tvangsinnmeldt i kirken igjen. Det gjaldt også en lang rekke personer som faktisk var medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken. Vaskingen av lister som ble gjort i 1998 var svært ufullstendig. Mer om det senere.

67.000 utmeldt i 2006

I 2006 ble det gjort et nytt forsøk på å vaske folk som var medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn ut av kirkeregisteret. Vaskingen ble mer effektiv denne gangen. I mellomtiden hadde det nemlig kommet et krav fra staten om at alle medlemmer måtte være registrert med fødsels- og personnummer, dersom det skulle utbetales offentlig støtte.

Det ble sendt et brev til alle dobbeltmedlemmer med spørsmål om hvor de ville stå registert. Det ble avdekket 82.000 dobbeltmedlemskap mellom Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Kirken slettet 67.000 medlemmer fra registeret. Dette var de som ikke svarte på henvendelsen om hvor de ville stå, eller de som svarte at de ville strykes fra kirkeregisteret.

Historisk valgkort i 2009

I 2009 kom det en ny runde med vasking, for da skulle det være kirkevalg. Valgkortene som ble sendt ut i 2009 innebar at Den norske kirke for første gang i historien henvendte seg til alle medlemmer i en felles utsendelse.

Mange mennesker ble i denne runden for første gang gjort oppmerksom på at de faktisk stod oppført i kirkeregisteret. Dette gjaldt blant annet de som hadde meldt seg ut av kirken, men ikke inn noe annet sted, og som staten hadde «tvangsinnmeldt» i 1998. Valgkortene i 2009 førte til et nytt utmeldingsras. 26.000 denne gangen.

Også i 2011 ble det sendt ut kirkevalgkort. Nok en gang ble mottakerne gjort oppmerksom på at de stod oppført som medlemmer i kirken, med et nytt utmeldingsras som resultat. Men det ble mindre denne gangen.

Den norske kirke har i hele perioden vært opptatt av at det ikke er det sentrale registeret som definerer medlemskap i kirken. Det er det bare dåp og oppføring i kirkebøkene som gjør. Hvis man står i kirkeregisteret etter tidligere å ha meldt seg ut på forskriftsmessig vis, er man ikke «medlem av kirken», ifølge Kirkerådet, men bare et «feiloppført ikke-medlem». Derfor var også ordlyden på valgkortene at man måtte si fra hvis man var «feiloppført», og ikke hvis man ønsket å «melde seg ut». Dette var det en del som reagerte på.

Human-Etisk Forbunds generalsekretær Kristin Mile mente i 2011 at dette var formalisme fra kirken, ettersom det er oppføringene i det sentrale registeret, den gangen som nå, som ligger til grunn for all offentlig informasjon om kirken, inkludert støtteberegningene til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken.

Lokalt ansatte slurver med oppdatering

Det ble ikke holdt noe kirkevalg i forbindelse med stortingsvalget i 2013, men nå i 2015 var det på nytt kirkevalg, med en ny fellesutsendelse av valgkort. Og igjen kom protestene og utmeldingene fra folk som ikke ante at de stod oppført som kirkemedlemmer.

I begynnelsen av oktober hadde rundt 11.000 meldt seg ut, og Ole Inge Bekkelund i Kirkerådet meldte til Vårt Land at 2015 kommer til å bli et rekordår for utmeldinger. Kirkevalget og appen Utmelding.no ble oppgitt som årsaken.

Nå i høst har også kulturminister Thorhild Widvey tatt grep, og bedt kirken treffe «nødvendige tiltak» for å få ryddet opp i medlemsregisteret. De fikk frist til 10. oktober. I forrige uke, den 7. oktober, kom rapporten der kirken prøver å svare på det mange har lurt på i lang tid: Hvor kommer alt rotet fra?

Her er hovedforklaringene Kirkerådet framholder i rapporten som årsak til alt rotet med at folk har blitt innmeldt igjen, etter først å ha meldt seg ut:

  • Folkeregisteret ble lagt til grunn for kirkens medlemsregister i 1998. Dette er hovedgrunnen. Dette førte til at alle som hadde meldt seg ut før den tid, ble meldt inn igjen. Og ettersom vaskingen mot medlemslistene til de andre tros- og livssynssamfunnene var svært mangelfull i 1998, ble de aller fleste stående. Medlemsregisteret sliter fortsatt med feil som stammer herfra.
  • Kirken har ikke har greid å koordinere seg internt slik at utmeldingene blir registrert på sentralnivået. Alle som skal melde seg ut, må nemlig henvende seg til sin lokale menighet først. Her er det mye rot med kirkebøker og lokale datasystemer som ikke rapporterer inn til det sentrale registeret. Mange utmeldinger blir bare skrevet opp i kirkeboka eller notert i lokale dataløsninger. Kirken har undersøkt hvor stort dette problemet er. Dersom feilprosenten i de seks kirkesoknene de har undersøkt er representativ for hele landet, kan opp mot fire prosent av alle utmeldinger ha blitt stoppet på grunn av lokalt rot. Fritanke.no avslørte en slik feil i en artikkel fra april 2013.
  • Det er identifisert en programmeringsfeil fra innføringen av det såkalte «eKirkebok» i 2012. Denne feilen har ført til at ikke-medlemmer som har døpt barna sine i Den norske kirke har blitt registrert som medlemmer igjen. I perioden 2012 til 2015 dreide dette seg om 1200 personer, heter det i rapporten. Disse er nå tatt ut av registeret.
  • En del utmeldinger som har kommet til Den norske kirke via tjenesten Utmelding.no har ikke hatt godkjent signatur, heter det. Det kan ha ført til at en del som tror de har meldt seg ut av kirken gjennom denne tjenesten, likevel ikke har blitt det.

Noen mulige årsaker avvises også i rapporten. Det har for eksempel blitt spekulert mye i om folk automatisk blir innmeldt igjen hvis de flytter fra ett kirkesogn til et annet.

Slik er det ikke, skriver Kirkerådet.

Folk blir heller ikke immeldt igjen som et resultat av fødeavdelingene slurver med skjemaet «Melding om fødsel» der foreldres tros- og livssynstilhørighet blir notert. Dette fører i høyden til at man får tilsendt informasjon om dåp, fikk vi vite da vi undersøkte saken i april 2014.

Kirken avviser også at adresseoppdateringer fra Folkeregisteret kan føre til feilinnmeldinger, rapporterte vi i 2009.

Skal skjerpe seg

Det har vært betydelig motstand på lokalnivået mot å oppdatere det sentrale registeret, leser vi i rapporten. De ansatte har opplevd dette som dobbeltarbeid. Resultatet av denne lokale motviljen kjenner vi: Tusenvis av mennesker har blitt stående som medlemmer i kirken mot sin vilje.

Kirken ønsker å bøte på problemet. I rapporten skriver de at det vil arrangeres kurs og opplæring for lokalt ansatte i løpet av 2016. Innen sommeren 2016 skal også alle lokale datasystemer være teknisk integrert med det sentrale systemet, slik at oppdateringer i større grad kan skje automatisk.

Videre vil Kirkerådet vurdere om de kanskje også skal gjøre om på regelen som sier at det alltid er lokalnivået som må melde ut folk. De skriver at det vil bli en «mer enhetlig oppfølging av endringer i medlemsregisteret» hvis sentralnivået også kan få lov til å gjøre dette.

Og sist, men ikke minst, lover Kirkerådet å få på plass en nettbasert selvbetjeningsløsning for utmelding. De er allerede i gang med arbeidet og satser på at den kan bli tatt i bruk allerede i første halvår 2016.

Les hele rapporten her

Se bildet større

I programmet "LabOra Menighet" sitter kirkeansatte lokalt og oppdaterer utmeldinger. Men ikke alle bryr seg om å oppdatere det sentrale medlemsregisteret også.

Se bildet større

Rapporten fra Den norske kirke om problemene med medlemsregisteret, kom onsdag i forrige uke.

Siste nytt i Bakgrunn

Tror ikke svartmetallerne liker å bli minnet om fortiden

– Boka gir et riktig bilde av norsk black metal anno 1998, sier Didrik Søderlind. Nå skal boka han var med og skrev i 1998 bli Hollywood-film. Svartmetallerne er ikke fornøyd.

Prestenes monopol på omsorg er på vei ut – her er motsetningene

Prester kan ikke lenger være de eneste som driver omsorg i offentlige institusjoner. Det er alle enig om. Men hvor går veien derfra?

Andrés Lekanger vil rydde opp i debatten om sexsalg
Anklager Bergens Tidende for korstog mot Human-Etisk Forbund
Dansk forsker tror modell der folk sparer tusenvis på å melde seg ut, vil være best for kirken
Når ideer blander seg

Internett har skapt en ny virkelighet der konspirasjonsteorier med forskjellig opphav blander seg på en helt annen måte enn før.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!