Det gjelder ikke samme regler for alle trossamfunn. Noen får offentlig støtte uten at myndighetene stiller samme krav om innsyn og kontroll.

A- og B-lag blant trossamfunnene

Det er strenge regler for medlemsføring for tros- og livssynssamfunn som vil ha offentlig støtte. Men reglene gjelder ikke for alle.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.12.2015 kl 17:08

Norsk lovverk skiller mellom registrerte og uregistrerte trossamfunn. Begge får like mye penger fra staten, men det er ikke like strenge regler for de «uregistrerte».

Dette opplyser Kulturdepartementet i en epost til Fritanke.no.

– Registrerte trossamfunn har flere rettigheter og plikter, og det stilles derfor strengere krav til dem. I registrerte trossamfunn er det forstander som har ansvar for lovpålagte oppgaver, slik som føring av trossamfunnets medlemsregister og håndtering av inn- og utmeldinger. Forstander skal blant annet å påse at lovens vilkår for innmelding er oppfylt, heter det i eposten fra departementet.

For uregistrerte trossamfunn er det ikke like strengt.

– Uregistrerte trossamfunn trenger ikke godkjent forstander, og de har mindre spesifikke krav til føring av medlemsregister, heter det i eposten fra departementet.

A- og B-lag

Det kan være forvirrende at det kalles registrerte og uregistrerte trossamfunn.

For uregistrerte trossamfunn er jo definitivt også registrerte hos det offentlige. Ellers ville de jo ikke ha vært godkjent for offentlig tilskudd.

Kanskje kan det rydde opp å kalle det et slags A-lag og B-lag av trossamfunn, der A-laget har flere plikter og blir fulgt strengere opp enn B-laget, men der de også førstnevnte har noen fordeler.

Den viktigste fordelen i dag er i praksis vigselsrett, som vi skal se.

Alt dette styres gjennom Forskrift om registrerte og uregistrerte trossamfunn. Her kommer det fram mange detaljerte krav til registrerte trossamfunn som ikke gjelder for de uregistrerte.

En rekke detaljerte krav til registrerte trossamfunn finnes også i trossamfunnsloven, der det gjennomgående snakkes om "registerførte" trossamfunn.

Når det gjelder de uregistrerte, finnes det bare én eneste bestemmelse å forholde seg til når det gjelder medlemsregistrering, nemlig den som sier at det skal "opplyses om hvordan medlemsregisteret blir ført".

Så har visst de uregistrerte vigselsrett likevel

Stålsett-utvalget, som leverte sin innstilling om «Det livssynsåpne samfunn» i januar 2013, konstaterer på side 333 at ulikhetene mellom registrerte og uregistrerte trossamfunn har blitt mer eller mindre utvisket ettersom uregistrerte trossamfunn får offentlig tilskudd på linje med de andre.

Den eneste forskjellen nå er at uregisterte trossamfunn ikke kan få vigselsrett, skriver utvalget.

Men så har de visst vigselsrett likevel, viser Fritanke.nos undersøkelser, for hvem er egentlig de uregistrerte trosamfunnene? Jo, i hovedsak er det de «nordiske folkekirkene» vi skrev om i går, samt American Lutheran Congeration - en norsk avlegger av et amerikansk luthersk trossamfunn.

Disse trossamfunnene har ikke vigselsrett i Norge, etter norsk lov, med de har rett til å vie folk etter sine respektive hjemlands lover. Dette bestemmes i den såkalte «Brudvigjingslova». Den gir utenlandske evangelisk-lutherske trossamfunn (bare dem) myndighet til å vie folk fra sine respektive hjemland i Norge, etter utenlandsk lov.

Prest i Margaretaförsamlingen i Oslo, Per Anders Sandgren, bekrefter at det er slik.

- Ja, vi har bare lov til å vie folk hvis minst en av dem er svensk statsborger, og etter svensk lov, forteller han.

Det blir med andre ord som når Sjømannskirken vier nordmenn i utlandet etter norsk lov.

Og dermed har jo i praksis nesten alle de uregistrerte trossamfunnene vigselsrett likevel. For et ekteskap inngått etter utenlandsk lov, og spesielt svensk, finsk, islandsk eller amerikansk lov, er det jo bare å tinglyse i Norge etterpå, i tråd med Ekteskapslovens §18a. Og dermed kan de i praksis vie folk til gyldige ekteskap i Norge også.

I vår leting etter uregistrerte norske trossamfunn som ikke har vigselsrett hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, har vi bare funnet en håndfull pinsemenigheter, inkludert det som ser ut til å være noen flere norske avdelinger av utenlandske kirkesamfunn:

  • All Nations Full Gospel Church
  • Asker Pinsemenighet
  • Den frie evangeliske Forsamling
  • Den Rumenske Ortodokse Menighet i Oslo
  • Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen
  • Hellige Olga menighet – Den russiske ortodokse kirke
  • Maran Ata Menigheten
  • Nettverkskirken
  • Pinsemenigheten Betel Dal
  • Somali center for training and islamic culture

De utenlandske menighetene over er ikke markert med vigselsrett fra Fylkesmannens side, som de nordiske folkekirkene og American Lutheran Congeration er, men det kan likevel tenkes de har eller kan få vigselsrett etter hjemlandets lovgiving jfr. Brudvigjingslova.

Kaotisk og inkonsekvent

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars Petter Helgestad, mener det er på tide å rydde opp i dette.

– Det hele er veldig kaotisk og inkonsekvent. Det er på høy tid med en total gjennomgang av hvordan den offentlige finansieringen av tros- og livssynssamfunn i Norge skal foregå, sier han.

Siste nytt i Bakgrunn Vis flere

Mill – friheten og kvinnesakens førstemann

Humanismens moderne tenkere:

Mill – friheten og kvinnesakens førstemann

Filosofen John Stuart Mill synliggjorde at individets frihet også kan trues av et tyrannisk flertall. Og han var blant de første menn som propaganderte for kvinners likeverd og stemmerett på like vilkår som menn.

Quislings konspiranoia

Quislings konspiranoia

For å forstå Quislings antisemittisme, må man forstå Nasjonal Samlings antisemittiske konspirasjonstenkning, fastslår Kjetil Simonsen, forsker ved Jødisk museum i Oslo.

Darwins farlige idé

Humanismens moderne tenkere:

Darwins farlige idé

Med Charles Darwins evolusjonsteori ble det slutten på at Gud vant på «walkover» i spørsmålet om menneskets og andre arters tilblivelse.

Den store britiske kulturkrigen om påskeegg

Den store britiske kulturkrigen om påskeegg

I fjor klaget til og med statsminister Theresa May over at ordet «påske» ikke ble framhevet prominent nok av landets godteriprodusenter.

Menn som har gitt opp kvinner

Menn som har gitt opp kvinner

I protest mot en kultur de mener er ødelagt av feminismen, unngår en del menn aktivt romantiske forhold med kvinner. De går mig-tow.

Stiftet en sekulær religion som tilba Menneskeheten

Humanismens moderne tenkere:

Stiftet en sekulær religion som tilba Menneskeheten

NY SERIE OM HUMANISMENS TENKERE: Auguste Comte var ateist og så teologi som lite annet enn dårlig vitenskap. Han ønsket en ny, positivistisk religion – med eget presteskap og kirkebygg – som tilba Menneskeheten.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...