Norsk lovverk skiller mellom registrerte og uregistrerte trossamfunn. Begge får like mye penger fra staten, men det er ikke like strenge regler for de «uregistrerte».

Dette opplyser Kulturdepartementet i en epost til Fritanke.no.

– Registrerte trossamfunn har flere rettigheter og plikter, og det stilles derfor strengere krav til dem. I registrerte trossamfunn er det forstander som har ansvar for lovpålagte oppgaver, slik som føring av trossamfunnets medlemsregister og håndtering av inn- og utmeldinger. Forstander skal blant annet å påse at lovens vilkår for innmelding er oppfylt, heter det i eposten fra departementet.

For uregistrerte trossamfunn er det ikke like strengt.

– Uregistrerte trossamfunn trenger ikke godkjent forstander, og de har mindre spesifikke krav til føring av medlemsregister, heter det i eposten fra departementet.

A- og B-lag

Det kan være forvirrende at det kalles registrerte og uregistrerte trossamfunn.

For uregistrerte trossamfunn er jo definitivt også registrerte hos det offentlige. Ellers ville de jo ikke ha vært godkjent for offentlig tilskudd.

Kanskje kan det rydde opp å kalle det et slags A-lag og B-lag av trossamfunn, der A-laget har flere plikter og blir fulgt strengere opp enn B-laget, men der de også førstnevnte har noen fordeler.

Den viktigste fordelen i dag er i praksis vigselsrett, som vi skal se.

Alt dette styres gjennom Forskrift om registrerte og uregistrerte trossamfunn. Her kommer det fram mange detaljerte krav til registrerte trossamfunn som ikke gjelder for de uregistrerte.

En rekke detaljerte krav til registrerte trossamfunn finnes også i trossamfunnsloven, der det gjennomgående snakkes om "registerførte" trossamfunn.

Når det gjelder de uregistrerte, finnes det bare én eneste bestemmelse å forholde seg til når det gjelder medlemsregistrering, nemlig den som sier at det skal "opplyses om hvordan medlemsregisteret blir ført".

Så har visst de uregistrerte vigselsrett likevel

Stålsett-utvalget, som leverte sin innstilling om «Det livssynsåpne samfunn» i januar 2013, konstaterer på side 333 at ulikhetene mellom registrerte og uregistrerte trossamfunn har blitt mer eller mindre utvisket ettersom uregistrerte trossamfunn får offentlig tilskudd på linje med de andre.

Den eneste forskjellen nå er at uregisterte trossamfunn ikke kan få vigselsrett, skriver utvalget.

Men så har de visst vigselsrett likevel, viser Fritanke.nos undersøkelser, for hvem er egentlig de uregistrerte trosamfunnene? Jo, i hovedsak er det de «nordiske folkekirkene» vi skrev om i går, samt American Lutheran Congeration - en norsk avlegger av et amerikansk luthersk trossamfunn.

Disse trossamfunnene har ikke vigselsrett i Norge, etter norsk lov, med de har rett til å vie folk etter sine respektive hjemlands lover. Dette bestemmes i den såkalte «Brudvigjingslova». Den gir utenlandske evangelisk-lutherske trossamfunn (bare dem) myndighet til å vie folk fra sine respektive hjemland i Norge, etter utenlandsk lov.

Prest i Margaretaförsamlingen i Oslo, Per Anders Sandgren, bekrefter at det er slik.

- Ja, vi har bare lov til å vie folk hvis minst en av dem er svensk statsborger, og etter svensk lov, forteller han.

Det blir med andre ord som når Sjømannskirken vier nordmenn i utlandet etter norsk lov.

Og dermed har jo i praksis nesten alle de uregistrerte trossamfunnene vigselsrett likevel. For et ekteskap inngått etter utenlandsk lov, og spesielt svensk, finsk, islandsk eller amerikansk lov, er det jo bare å tinglyse i Norge etterpå, i tråd med Ekteskapslovens §18a. Og dermed kan de i praksis vie folk til gyldige ekteskap i Norge også.

I vår leting etter uregistrerte norske trossamfunn som ikke har vigselsrett hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, har vi bare funnet en håndfull pinsemenigheter, inkludert det som ser ut til å være noen flere norske avdelinger av utenlandske kirkesamfunn:

• All Nations Full Gospel Church
• Asker Pinsemenighet
• Den frie evangeliske Forsamling
• Den Rumenske Ortodokse Menighet i Oslo
• Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen
• Hellige Olga menighet – Den russiske ortodokse kirke
• Maran Ata Menigheten
• Nettverkskirken
• Pinsemenigheten Betel Dal
• Somali center for training and islamic culture

De utenlandske menighetene over er ikke markert med vigselsrett fra Fylkesmannens side, som de nordiske folkekirkene og American Lutheran Congeration er, men det kan likevel tenkes de har eller kan få vigselsrett etter hjemlandets lovgiving jfr. Brudvigjingslova.

Kaotisk og inkonsekvent

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars Petter Helgestad, mener det er på tide å rydde opp i dette.

– Det hele er veldig kaotisk og inkonsekvent. Det er på høy tid med en total gjennomgang av hvordan den offentlige finansieringen av tros- og livssynssamfunn i Norge skal foregå, sier han.