Mill – friheten og kvinnesakens førstemann

Humanismens moderne tenkere:

Mill – friheten og kvinnesakens førstemann

Publisert: - Oppdatert: 07.06.2018 kl 11:15

Filosofen John Stuart Mill synliggjorde at individets frihet også kan trues av et tyrannisk flertall. Og han var blant de første menn som propaganderte for kvinners likeverd og stemmerett på like vilkår som menn.

Quislings konspiranoia

Quislings konspiranoia

Publisert:

For å forstå Quislings antisemittisme, må man forstå Nasjonal Samlings antisemittiske konspirasjonstenkning, fastslår Kjetil Simonsen, forsker ved Jødisk museum i Oslo.

Darwins farlige idé

Humanismens moderne tenkere:

Darwins farlige idé

Publisert: - Oppdatert: 19.04.2018 kl 11:39

Med Charles Darwins evolusjonsteori ble det slutten på at Gud vant på «walkover» i spørsmålet om menneskets og andre arters tilblivelse.

Den store britiske kulturkrigen om påskeegg

Den store britiske kulturkrigen om påskeegg

Publisert: - Oppdatert: 12.04.2018 kl 07:57

I fjor klaget til og med statsminister Theresa May over at ordet «påske» ikke ble framhevet prominent nok av landets godteriprodusenter.

Menn som har gitt opp kvinner

Menn som har gitt opp kvinner

Publisert: - Oppdatert: 07.06.2018 kl 10:27

I protest mot en kultur de mener er ødelagt av feminismen, unngår en del menn aktivt romantiske forhold med kvinner. De går mig-tow.

Stiftet en sekulær religion som tilba Menneskeheten

Humanismens moderne tenkere:

Stiftet en sekulær religion som tilba Menneskeheten

Publisert: - Oppdatert: 18.04.2018 kl 11:57

NY SERIE OM HUMANISMENS TENKERE: Auguste Comte var ateist og så teologi som lite annet enn dårlig vitenskap. Han ønsket en ny, positivistisk religion – med eget presteskap og kirkebygg – som tilba Menneskeheten.

En dyster tango for to

En dyster tango for to

Publisert: - Oppdatert: 09.03.2018 kl 13:23

– Verken ytre høyre eller Russland kan hver for seg underminere Vesten, men kanskje kan de klare det dersom de forener krefter, mener Anton Shekhovtsov.

Ritualmordanklagen: Om en antisemittisk langtidslegende

Ritualmordanklagen: Om en antisemittisk langtidslegende

Publisert: - Oppdatert: 18.12.2017 kl 14:18

Påstanden om at jøder dreper barn under religiøse ritualer har en snart ni hundre år lang historie. En historie som viser den antijødiske folklorens kontinuitet og overlevelseskraft i europeisk kultur, skriver Kjetil Simonsen.

Tror det er mulig å «melde seg ut av samfunnet»

Nordmenn inspirert av amerikansk høyreekstremisme:

Tror det er mulig å «melde seg ut av samfunnet»

Publisert: - Oppdatert: 11.12.2017 kl 15:33

«Ola» nekter å bruke personnummer og sier han kommer fra «jorden». Forrige uke ble han dømt i Trondheim tingrett blant annet for trusler og trakassering av offentlig ansatte.

Til høgre for folkeskikken

Den amerikanske Alt-Right-rørsla

Til høgre for folkeskikken

Publisert: - Oppdatert: 07.06.2018 kl 10:15

BAKGRUNN: «Hail Trump. Hail our people. Hail victory» ropte dei og gjorde nazihelsing. Donald Trump vart omfamna av det såkalla Alt-Right, ei rørsle basert på rasisme, konspirasjonsteoriar og kvit identitetspolitikk. Øyvind Strømmen nøster trådene du treng for å forstå.

Jonestown – en litterær gjennomgang

Jonestown – en litterær gjennomgang

Publisert:

Med utgangspunkt i en ny biografi om Jim Jones, ser Audhild Skoglund nærmere på litteraturen om Peoples Temple og dets uhyggelige endelikt.

Filosofen som jordet tenkningen i den fysiske virkelighet

Humanismens ideer:

Filosofen som jordet tenkningen i den fysiske virkelighet

Publisert:

Tiende og siste del i vår serie Humanismens ideer går tilbake til Antikken og filosofen som ofte karakteriseres som verdens mest innflytelsesrike filosof: Aristoteles.

Humanismens ideer 1–10

Humanismens ideer 1–10

Publisert: - Oppdatert: 11.09.2017 kl 14:59

Den humanistiske kulturarven strekker seg langt bakover.

Kosberg med kritisk sluttrapport etter to år i Feltprestkorpset

Kosberg med kritisk sluttrapport etter to år i Feltprestkorpset

Publisert: - Oppdatert: 14.11.2017 kl 09:51

I desember leverte Norunn Kosberg en rapport til Feltprestkorpset, etter sine to år som humanist i Forsvaret. Den har ikke vært offentlig fram til nå.

Fornuftens store fornyer

Humanismens ideer:

Fornuftens store fornyer

Publisert:

Om Voltaire var opplysningstidens stjerne, var Immanuel Kant opplysningstidens kjempe. Han ga verden noen skjellsettende verk som endret vestlig filosofi. Og som gjorde ham til den største filosof siden Aristoteles.

Heksebarn og homofobi – Pinsebevegelsens vekst i Afrika

Heksebarn og homofobi – Pinsebevegelsens vekst i Afrika

Publisert: - Oppdatert: 02.06.2017 kl 16:02

Pinsebevegelsen har i nyere tid vokst voldsomt i Afrika, og med på kjøpet følger oppblomstring av hekseanklager mot barn og fordømmelse og forfølgelse av homofile.

Åpner for privatisering av milliardverdier

Åpner for privatisering av milliardverdier

Publisert: - Oppdatert: 19.12.2017 kl 10:53

BAKGRUNN: Eiendommene skal ikke engang selges. Staten kan bare gi dem bort til kirken. Justisdepartementets lovavdeling velsigner transaksjonen som lovlig. Vi har tatt en titt på begrunnelsen.

Et udogmatisk livssyn

Et udogmatisk livssyn

Publisert: - Oppdatert: 24.05.2017 kl 12:10

Hva egentlig det idémessige grunnlaget for livssynshumanismen? Filosofen Morten Fastvold tar en gjennomgang av det nordiske humanistmanifestet.

Opplysningsfilosofen som tok et oppgjør med fornuften

Humanismens ideer:

Opplysningsfilosofen som tok et oppgjør med fornuften

Publisert:

David Hume var en mild og dypsindig skotte som tok et generaloppgjør med fornuftens hegemoni i filosofien. Det gjør ham til en opplysningsfilosof utenom det vanlige.

De skjulte sufiene

De skjulte sufiene

Publisert:

– Vi har en tendens til å betrakte Vesten og den islamske verden som absolutte motsetninger, som materie og antimaterie. I virkeligheten har vi en lang historie med krysspollinering, sier Mark Sedgwick.

Denis Diderot – opplysningens Sokrates

Denis Diderot – opplysningens Sokrates

Publisert:

Hva ville mon redaktøren for den store Encyklopedien, også kalt opplysningstidens fyrtårn, tenkt om dagens glorifisering av den kristne kulturarv som roten til alt godt i samfunnet? Denis Diderot var forfatter, filosof, folkeopplyser – og en skarp kritiker av religion og kirkelig maktmisbruk.

Indonesia: Pluralisme og toleranse testes i verdens tredje største demokrati

Indonesia: Pluralisme og toleranse testes i verdens tredje største demokrati

Publisert: - Oppdatert: 20.04.2017 kl 08:41

I dag velges ny guvernør i hovedstaden Jakarta. Valget handler også om hvorvidt konservative og intolerante krefter klarer å sikre seg ytterligere fotfeste i landet som er hjem til verdens største muslimske befolkning.

Opplysningstidens stridbare kjendistenker

Humanismens ideer:

Opplysningstidens stridbare kjendistenker

Publisert: - Oppdatert: 24.03.2017 kl 10:14

Han var monarkist på sin hals med forakt for de brede massers dumskap, men samtidig en forkjemper for ytringsfrihet, religionsfrihet og toleranse.

Fritenkeren fra helvete

Humanismens ideer:

Fritenkeren fra helvete

Publisert: - Oppdatert: 10.03.2017 kl 11:40

Baruch Spinoza skapte furore med sitt kampskrift for åndsfriheten. Han gikk lengre enn noen tidligere i å beskrive Bibelen som et menneskeskapt litterært produkt, med alle de feil dette innebærer.

Ikke lett å bli godkjent som ny religion - se forsøkene her

Ikke lett å bli godkjent som ny religion - se forsøkene her

Publisert: - Oppdatert: 06.04.2017 kl 08:34

Vi har gått gjennom 14 av trossamfunnene som søkte godkjenning i 2016. En av dem tror på magnetismen og tilber den hellige Magne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon